Her er de ti vanligste fuglene du kan forvente å se på fuglebrettet ditt i vinter.
DOMPAP: Denne herlige krabaten dukker gjerne opp på fuglebrettet ditt i vinter.
HallvardLunde
Først publisertSist oppdatert
Småfuglene kan du trygt mate hele året, men likevel advares det mot overdreven fuglemating om våren og sommeren.
– En ulempe med overdreven mating er at flere kjøttmeiser overlever. Det kan nemlig gå hardt utover andre arter, som for eksempel svart-hvit fluesnapper, uttalte Tore Slagsvold til nettstedet forskning.no for en tid tilbake.
Slagsvold er professor på Senter for økologisk og evolusjonær syntese ved Universitetet i Oslo.
Han forsker både på kjøttmeis og andre fugler.
En av farene med overdreven mating, kan være at man lurer fuglene til å hekke for tidlig. Dermed klekkes eggene før det er nok mat i skogen for ungene.
En annen ulempe er at overdreven mating kan gjøre at flere kjøttmeiser overlever. Kjøttmeisen hakker ikke ut reirhullene sine selv, men hekker som regel i hule trær eller fuglekasser.
Når kjøttmeisene blir flere, så okkuperer de flere reirhull, som andre fugler ellers kunne ha brukt, forklarer Slagsvold til forskning.no.
Han anbefaler også at man setter opp fuglekasser, men at disse har en avstand på 20–30 meter. Settes fuglekassene opp med for lang avstand, får man meiser i alle.
En kort avstand på 20–30 meter, gjør at meisen jager bort artsfrender fra territoriet sitt, mens andre arter, som blåmeis eller fluesnappere får lov til å være i fred.
Scroll nedover for å se bilder av de ti vanligste fuglene på fuglebrettet i Norge.
Kjøttmeis: Kjøttmeisa er den vanligste gjesten i norske hager, ifølge hagefugltellingen som ble gjennomført tidligere i år.
Foto: Nils Johannes Tollefsen
Blåmeis: En nysgjerrig og aktiv fugl. Jakter ofte mat sammen med kjøttmeisen. Legger 7–14 egg. Bor gjerne i fuglekasser eller i gamle, hule trær.
Foto: Tom Schandy
Skjære: Skato, skjor, skjure, skjurru, sjura, sjur eller bare skjære. Kjært barn har mange navn og skjæra er en fugl mange av oss har i hagen. Skjæra er et av klodens mest intelligente dyr. Normal levetid er tre år, men man har hatt ringmerkede fugler som har blitt femten år gamle.
Foto: Per Harald Olsen/Flickr
Dompap: For mange er dette selveste julefuglen. Den er lett å se mot den hvite snøen. Dompapen liker godt solsikkefrø. Hunnen er brun og svart, mens det er hannen som flotter seg med den røde drakten.
Foto: Bjørn Eide
Spettmeis: Spettmeisen kan du kjenne igjen på «masken», den svarte streken som går «gjennom» øyet. Den er gråblå på oversiden, hvit under og har en rustgul farge på brystet.
Foto: Tom Schandy
Grønnfink: En kraftig bygd fugl med stort hode og et kraftig nebb. Har en olivengrønn farge. Noen grønnfinker trekker sørover om vinteren, men det er også mange som overvintrer.
Foto: Tom Schandy
Gråspurv: Forveksles ofte med pilfink. Gråspurven er tallrik og skal være verdens mest utbredte fugleart. Den har et stort hode og et kraftig, kileformet nebb.
Foto: Dag Kjelsaas
Pilfink: Pilfinken kan ligne litt på gråspurvhannen, men du kan kjenne den igjen på den svarte flekken på kinnet og sjokoladebrune fargen på toppen av hodet.
Foto: Tom Schandy
Svarttrost: Svarttrosten er nasjonalfugl i Sverige og var fylkesfugl i tidligere Aust-Agder. Hannen har et oransjegult nebb. Det er bare gamle hanner som har et helt gult nebb og gule ringer rundt øynene.
Foto: Tom Schandy
Grønnsisik: Hannen har en gulgrønn fjærdrakt, mens hunnen er mer grågrønn. Lever normalt i flokk, men vil være alene i hekketiden fra april til juli.
Foto: Helge Eek