Norges «villeste» hytte: Byggingen fikk fatale konsekvenser

Sommeren 1941 bygger fem kamerater en klatrehytte på en liten hylle under kanten av Hallingskarvets høyeste stup, omkring 1750 meter over havet.

Bare et lite feilsteg kan lede rett ned i en brutal død. Likevel er ikke sikkerhet noe som opptar de unge mennene i nevneverdig grad. Tre av dem er ikke sikret med tau. Byggelederen er en fjellklatrer og filosof ved navn Arne Næss. Plutselig mister kameraten hans balansen på kanten av stupet.

Lite tid til oppvask

Hytteprosjektet i stupet hadde kvernet i tankene til Næss i endel år. Men Skarvereiret var ikke den første hytta han bygget.

Som barn tilbragte Næss mange ferier på familiehytta langs Bergensbanen mellom Hardangervidda og det 35 kilometer lange Hallingskarvet.

Tømmerhytta het Trio, og lå i det første hyttefeltet på Ustaoset. Det var Arnes far, Ragnar, som hadde kjøpt den.

Ragnar døde av kreft 46 år gammel, samme år som Arne ble født. Den mektige og værharde fjellryggen Hallingskarvet, som ruver over Ustaoset, ble en slags farsfigur, forteller Arne Næss i boken Det gode lange livs far (1995). Det ble et "livskall" for ham å være nær dette fjellet.

I 1937 betalte Næss 150 kroner for en tomt som ligger 1505 meter over havet, ved foten av Hallingskarvet. 25-åringen skulle bygge hytte på et av de mest værutsatte steder i Norge, der vinteren aldri helt slipper taket og sommeren kan vare en uke.

Næss tegnet selv hytta Tvergastein, en "arktisk overvintringshytte," som ble bygget av småbruker Olav Vindegg og en lokal håndverker. Her kunne Næss dyrke et spartansk hytteliv med mye lesing, skriving og fjellklatring. Det var lite fyring, minimal tidsbruk på oppvask, lav innetemperatur, men omfattende gjenbruk av teposer.

Arne Næss (1912-2009)

Norsk filosof og fjellklatrer med bred folkelig appell, som bidro til å gi filosofien en nøkkelstilling i det akademiske og intellektuelle liv i Norge i etterkrigstiden. Grunnlegger av dypøkologien og sentral i aksjonene mot utbygging av Mardøla og Alta. Ble dr.philos. i 1936. Professor ved UiO i perioden 1939–1970. Næss var inspirert av Gandhis ikke-voldsfilosofi. Ledet klatre-ekspedisjoner til Tirich Mir i 1950 og 1964. I 2005 ble Næss utnevnt til Kommandør med stjerne av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for samfunnsnyttig innsats. Kilde: snl.no.

Etter at Næss i 1938 giftet seg med laboratorieassistent og klatrevenninne Else Hertzberg, var de på en nesten fem måneder lang bryllupsreise på Tvergastein.

– Vi hadde store steiner midt på gulvet og la oss rundt dem om natten slik at hvis taket og et par vegger fôr sin vei, ville ikke gulvet gå med, sier Næss i biografien Arne Næss. Gjør det vondt å tenke? (1992) av David Rothenberg.

– Alle midlene er enkle, og målene er rike. Og Tvergastein tilhører ikke meg. Jeg tilhører Tvergastein, sier Næss i boken.

Han så ingen motsetning mellom arbeid og ferie, men kalte dem "to måter å være på som kompletterer hverandre."

Les også: (+) Rundt omkring i Norge finnes tusenvis av hemmelige hytter

Drømmen om stupet

Tvergastein, som ligger fritt en høyde ved foten av Hallingskarvet, var imidlertid ikke den eneste hyttedrømmen til Næss. Han ønsket seg enda en hytte, og den skulle plasseres i et stup, godt synlig fra Tvergastein.

I boken Det gode lange livs far forteller Næss at han lenge hadde drømt om en "bitteliten hytte høyt opp i det høyeste stupet".

Ved å bygge en slik hytte så han for seg å kunne "oppleve den samme eksistensform som et liv i selve stupet".

– Jeg fant en "tomt" - en ca. 4 x 6 meter hylle rett under overkanten av Storstupet over Tjernet. Hytten kunne bli lagt slik at man kunne klatre opp gjennom en lem i gulvet. Men det var en svakhet ved prosjektet: Tomten var ikke horisontal, den ledet rett ut mot et loddrett stup.

Skarvereiret ble bygget i juli 1941 av Arne Næss og hans to kjente klatrekamerater Einar Hoff-Hansen og Henrik Lindemann "Boss" Walther, samt "professorspirene" Sven Oluf Sørensen og Jan Mohr. Kun de to sistnevnte var sikret med tau under byggingen.

Næss skriver i boken Det gode langs livs far at de koste seg ved "å kombinere stup, utsikt og snekring". Men alle var altså ikke sikret, selv om de bygget på kanten av et stup. Materialene ble halt opp fjellveggen i etapper.

Les også: (+) I 40 år var pilothjelmen i sjøen et mysterium. Svaret var mer dramatisk enn Enok kunne forestilt seg

Vennen som falt ned

Næss beskriver i detalj hvordan tragedien rammet.

Da de jobbet med reisverket ble noen tynne bord satt opp forsøksvis, før de ble festet helt.

– Boss tok litt for hardt i et av bordene og det løsnet. Dermed kom han ut av balanse og måtte gjøre et lite hopp på en halv meter ned på tomten nær kanten av stupet ( . . .) Han greide å komme seg ned i sittende stilling og det så et øyeblikk ut som han kunne bli sittende - men nei. Han vippet ut over stupkanten . . .

Truls Gjefsen skriver i biografen Arne Næss, Et liv (2011), at Næss i lang tid etter Boss Walthers død våknet skrikende om nettene. Næss følte trolig både sjokk, sorg og skam etter kameratens død. Skarvereiret ble ikke fullført på sin opprinnelige tomt. Men to år senere, i 1943, bygget Næss likevel sin vågale klatrehytte på en "litt mindre farlig plass" et lite stykke øst langs kanten, der Skarvereiret fortsatt ligger i dag.

Næss holdt lenge Skarvereiet hemmelig for sin daværende kone, Else Hertzberg. Det var først julen 1943 at Hertzberg fikk vite om hytta ved en tilfeldighet.

Biograf Gjefsen forteller at Else motvillig ble med Arne opp på Hallingskarvet 1. juledag 1943 i et forrykende vær. Mens Elsa ravet etter Arne oppdaget hun noe med det øyet som ikke var gjeniset. Hun så noe gjennom snøføyka som liknet en hytte.

«Selvfølgelig trodde jeg ikke et øyeblikk at det var en hytte. Men, tenk det var! Arne bygget den i sommer da han bodde alene her oppe for av og til å kunne trekke seg tilbake fra Tvergasteins overdådige luksus» skrev Else ironisk i et brev noen dager senere.

– Forholdet hadde begynt å skrante før Else fikk vite om Skarvereiret, sier Gjefsen til Klikk.no.

Næss og Hertzberg ble skilt i 1947. Dette var det første av tre ekteskap for Næss sin del.

Les også: (+) Båtfolk forsvinner sporløst i norsk ferieparadis

Ga bort hytta

Under krigen deltok Næss i motstandsbevegelsen. Han gjorde blant annet oppdrag for etterretningsorganisasjonen XU, under Forsvarets overkommando i London.

– Hadde Skarvereiet noe med krigen eller motstandsbevegelsen å gjøre, eller var det en "guttetur-hytte"?

- Det var en guttetur-hytte, og det var nok derfor Else ikke fikk bli med dit. Det var neppe familieutflukter han så for seg, sier Gjefsen.

Imidlertid gikk det ikke mange årene før Arne Næss mistet interessen for Skarvereiret. Næss likte ikke å dra på hyttetur alene, og Skarvereiret er definitivt en hytte for spesielt interesserte. Næss var heller ikke blant de ivrigste når det gjaldt vedlikehold, og ga etterhvert hytta videre til flere ulike personer.

En av kameratene Næss tok med til den mer kjente hytta Tvergastein, var filosof og bonde Sigmund Kvaløy Setreng.

– Vi leste og skrev filosofi og gikk turer i fjellet. Arne ga meg Skarvereiret, en annen hytte som lå like ved. Den lå på toppen av et stup, så man måtte klatre for å komme opp dit, sa Setreng til Dagsavisen i 2012.

Setreng skal senere ha gitt hytta tilbake til Arne Næss, som uansett hadde mistet interessen for å bo i et stup.

På midten av 1990-tallet var Skarvereiret blitt i så dårlig stand at Hol fjellstyre krevde at den enten måtte settes i stand eller rives.

Les også: (+) Spøkelsesbygda i Sogn er som en tidsmaskin

Bygget en tro kopi

Terje Halstensgård, daglig leder i Geilo Skishop, har vært på Skarvereiret over 100 ganger. Han var med på å rive den gamle hytta og bygge en tro kopi på samme sted.

– Geilo klatreklubb fikk en forespørsel om de ville sette den i stand. Kommunen betalte for materialene, som ble flydd opp. Klatreklubben fikk bruksrett. Jeg var med på å snekre. Det gikk med noen uker høsten 1996 og våren 1997, sier Halstensgård til Klikk.no.

– Hytta som står der i dag er lik den som sto der først. Men den gamle måtte rives fordi den var i så dårlig stand. Vi brukte de samme målene og den samme grunnmuren som Arne Næss bygget.

Både lenestolen Næss bygget, og ovnen han varmet seg på, står det fortsatt.

– Skarvereiret er i dag festet med vaiere. Ville den blåst ned uten vaierne?

– Ja, det kan godt hende. Hytta ligger ganske godt i le, og den er smart plassert, men det er klart at det kan blåse opp. Hallingskarvet trekker til seg mye dårlig vær, så det kan fort tette seg til der oppe.

Skarvereiret har to vinduer med fantastisk utsikt over Hardangervidda. Når tåken i blant letter kan man se Gaustatoppen, Hårteigen og Hardangerjøkulen. Fire køyesenger er plassert i en L-form. Når det blåser opp kan man merke at hytta rister der man ligger i køya.

På tross av at man må ta seg gjennom myrer, kratt, bratte stier og kronglete steinur, er turen til Skarvereiret noe de fleste i normalt god form helt fint kan klare.

På det meste har Halstensgård vært der med seks eller syv venner samtidig. Da var det temmelig trangt i hytta på 3 x 4 meter. Han tror besøkstallet har holdt seg stabilt de siste 20 årene. Den enkleste veien opp er via Eimeskaret. Klatrere bør være klar over at det er mye løs stein i Hallingskarvet generelt.

– Man bør ikke bare ta tak i noe og røske til, fordi da kan det løsne en svær blokk, sier Halstensgård.

Les også: (+) Viggo (22) dro til Geiranger og presenterte seg som politi – det ble starten på en utrolig historie

Åpen for alle

Arild Endrestøl, leder i Geilo klatreklubb, sier at det har vært mye folk i området i sommer, og at Skarvereiret har blitt mye besøkt. Han tror det i hovedsak er vanlige turgåere som oppsøker hytta.

– Jeg tror ikke det er mange som klatrer i Hallingskarvet. Det er litt utilgjengelig, ikke godt merket og mye løs stein. Du skal være ganske dreven for å klatre der, sier Endrestøl til Klikk.no.

Skarvereiret er ulåst og har ikke noe bookingsystem. Folk som planlegger å dra dit oppfordres til å legge ut en melding på Geilo klatreklubb sin Facebook-side, slik andre er advart om at hytta er full. De fleste overnatter én natt. Mange kommer også innom på dagstur.

Endrestøl sier at hvem som helst er velkommen til å delta på dugnad.

– Vi skal prøve å få malt hytta i år. Alle som vil kan fikse på hytta.

– Vi har snakket om vi skal få til et bookingopplegg. Det er mange som vil overnatte der, men vi har ikke noe styring på det.

Skulle sprenge grenser

For de som ikke kjenner til Arne Næss' livshistorie kan det kanskje virke merkelig at han valgte å bygge hytte på et så ekstremt værhardt sted. Tvergastein er jo blitt et slags synonym for Arne Næss.

Inga Bostad, professor i filosofi ved Universitet i Oslo, har blant annet skrevet bøkene Inn i filosofien (2002), sammen med Arne Næss, og en monografi om Arne Næss (1998).

Bostad sier det lå i Næss’ natur at han stadig vekk skulle sprenge grenser. Hun beskriver ham som leken, reflekterende, og en fin turkamerat, men understreker at hun bare kjente Næss personlig på hans eldre dager, grunnet den store aldersforskjellen mellom dem. Hun og Næss var på Tvergastein i forbindelse med en dokumentarfilm.

Les også (+): Jørgine kom fra lutfattige kår i den norske fjellheimen – ble hotelldronning i New York

– Savnet sin mor

– Hva er din forståelse av Arne Næss’ hytteprosjekt?

– Han ønsket å komme seg bort fra sivilisasjonen. Arne Næss’ hytter ligger på en måte i en filosofisk tradisjon med blant andre Heidegger og Wittgenstein: De ville ha oversikt og distansere seg litt fra folk, men de var ikke lenger unna enn at de kunne ha kontakt med sivilisasjonen, sier Bostad til Klikk.no.

Dette temaet har Bostad utforsket i foredraget Hyttefilosofi.

– Men for Arne Næss var tiltrekningen i tillegg klatrekultur, klatremuligheter, selve fjellet og muligheten for fysisk utfoldelse. Mange filosofer drev med fjellklatring. Dessuten var det et miljøfilosofisk aspekt. Næss ble på 1960- og 70 tallet mer og mer opptatt av klimaendringer og menneskets tilhørighet i naturen, blant annet gjennom filosofer som Spinoza. I naturen fant han inspirasjon til å skrive.

– Næss har sagt at Tvergastein ikke tilhører ham, men at han tilhører Tvergastein. Tror du kvinnene i hans liv ble sjalu på Hallingskarvet?

– Det vet jeg ikke. Det må du spørre dem om. Han skriver flere steder at fjellet var et substitutt for faren, en farsfigur. I innledningen til boken Arne Næss En monografi skrev jeg at jeg trodde han hadde et savn etter sin mor. Da jeg skrev det, kommenterte han i margen, «Under beltestedet».

Det fremgår av et håndskrevet Arne Næss-manuskript som fortsatt finnes i hytteboka i Skarvereiret at drømmen om Skarvereiret startet allerede før han bygget Tvergastein.

«Som 14-15-åring var jeg kjent med Eimeskaret og også hva jeg senere kalte Tvergasteintjernet. Forlengst var det klart at jeg hørte hjemme på Skarvet. Men oppå? Først tenkte jeg nok at jeg måtte ha en liten hytte på topp-platået eller på oppkanten av stupene».

Mystiske Hallingskarvet kommer egentlig fra Sunnmøre

Arkitekten som tegnet hytta til Max Manus gjorde en kjempetabbe