Ingen jul uten selve julefuglen
Like sikkert som jula og julenissen, kommer dompapen – rød og fin. Dette er selve julefuglen – ingen jul uten dompap på fôringsplassen.
Av alle fuglene som oppsøker fôringsplassen, står nok dompapen i litt særstilling.
Fargene må nok ta mesteparten av skylda for det, for fjærdrakten er like rød og fin som julenissens drakt.
Den bryter nok litt med den nordiske nøkternhet og beskjedenhet ved å kle seg opp i så kitschy farger.
Derfor har dompapen blitt selve julefuglen. Eller – det er nok først og fremst hannen som er julefuglen. Dens «kvinnelige» motstykke er mer beskjeden og kjedelig i fargene, brunbeige.
Dompapen har gitt opphav til mange navnetradisjoner og mye folketro. Navnet stammer fra det tyske Dompfaff, som betyr domherre eller domprost.
Les også: Slik holder du skjærene unna når du skal mate småfugl
Sammenligningen med en staselig, geistlig person med rød kappe er ganske god, ikke minst fordi fuglen også har en verdig og rolig oppførsel. I Nord-Odal kalte man den for snøfuglen, fordi den angivelig skulle varsle snøvær når den viste seg ved gårdene.
Dompapen har sin sjarmerende og vemodige fløytelåt «djuu», men hvordan er egentlig sangen? Det er langt igjen til solistenes rekker, der måltrost og svarttrost hører hjemme.
Sangen er nemlig svært lavmælt og består av knirkende og gnissende låter blandet med myke, fløytende toner. Også hunnen kan ta seg en trall, så sannsynligvis er sangen et middel for å stimulere parforholdet.
Hvor er dompapen om sommeren?
Det er som regel om vinteren vi ser dompapen. Hvor i all verden er den om sommeren?
Seniorrådgiver i Norsk Ornitologisk Forening (NOF), Jan Erik Røer, vet mer om fugler enn de aller fleste, og han kan absolutt svare på hvor dompapen er om sommeren.
– Da lever den stort sett tilbaketrukket inne i de dype skoger, forteller han. Det er ikke mange forunt å finne et dompapreir, men Røer har klart kunststykket.
– Men bare én gang, i en granbusk med tette greiner, midt i skogen, forteller han. Hunnen bygger reiret alene, ruger alene, men får hjelp av hannen til matingen av ungene.
Les også: De ti vanligste fuglene på fuglebrettet
– Hvis dompapen har det så bra langt inne i de dype skoger, hvorfor kommer den da til bygda om vinteren?
– Dompapene spiser frø av lave blomsterplanter i skogbunnen, men når snøen kommer, blir disse utilgjengelig. Det gjelder også større frø i trær, for eksempel askefrø, som den er veldig glad i. Derfor er det fristende å trekke mot bygda hvor det serveres solsikkefrø på fôringsplasser overalt. Selv har jeg rundt 25 dompaper på fôringsplassen min om vinteren her på Nesodden utenfor Oslo.
Ikke alltid stasjonær
Han er ikke den eneste som kan glede seg over dompaper på fôringsplassen. Hver vinter arrangerer Norsk Ornitologisk Forening Hagefugltellingen, som gjennomføres i hele Norden.
– I 2019 ble dompapen den sjuende vanligste fuglen i hagene i Norge. Den opptrådte i 39 prosent av alle hager som var med i registreringen.
Vi tenker kanskje på dompapen som en ganske stasjonær fugl, men i oktober – november kan man i enkelte år merke stor trekkuro hos dompapen.
Les også: – Fuglemating kan skape problemer for hele nabolaget
Høsten 2004 var ekstrem i så måte. Fra hele Skandinavia og Storbritannia kom det nemlig inn meldinger om dompaper, som i stedet for den myke fløytingen, hadde en hardere og nasal låt, nesten som en leketøystrompet.
Tusener av dompaper trakk over Finland i en sørvestlig retning over Sør-Sverige og Norge til England og Skottland.
I Norge ble det registrert store flokker på Utsira i Rogaland, og rundt 500 dompaper den 15. oktober. Denne høsten ble det ringmerket 463 dompaper på Utsira, mot en tidligere topp på 24. Trolig kom disse dompapene fra Sibir vest for Ural.
En fordel å være monogam
Dompapen har i alle år vært regnet som en monogam art, til tross for at det ikke var noen studier som kunne bekrefte det. Bekreftelsen kom først da den nidkjære ornitologen Olav Hogstad fulgte dompaper gjennom 24 sesonger – og til sammen ringmerket 165 fugler.
Hva fant han ut? Jo, at dompapen faktisk var monogam, slik vi alltid har trodd. Faste par har sin fordel i hekkesesongen, fordi de kan begynne paringen tidligere på våren og dermed slipper å kaste bort energi på å finne en make.
Ved Naturhistorisk Museum på Tøyen sitter fugleforsker Jan Lifjeld. Han har også studert dompapen, men på en helt annen måte: Han har studert dompapens spermier og funnet ut at dompapen har de slakkeste spermiene du kan tenke deg.
Det vil si at svømmehastigheten er ganske laber og neppe holder til gull i en olympisk konkurranse.
Man kan lure på hvorfor det er slik.
Lifjeld har svaret: Dompapene er så monogame at det ikke er noen konkurranse blant spermiene om å nå fram til egget. De kan ta seg all den tid de trenger.
Det er ikke bruk for trimma Ferrari-spermier når det ikke er andre konkurrenter med i kappløpet. Hos fugler hvor det er mye utroskap derimot, gjelder det å være så rask som mulig. Er du av det slappe slaget, får du ikke befruktet eggene – og dermed er du ute av konkurransen.
Mens andre spurvefugler har korketrekkerformede spermiehoder og langt midtstykke som er bygd for hurtighet, har dompapens spermier et butt hode og kort midtstykke.
Og siden spermiene til dompaphannen ikke trenger å konkurrere med fremmede spermier, trenger ikke dompaphannen å bruke energi på å perfeksjonere spermiene.
Så da vet vi litt mer om julefuglen som i disse dagene stiller opp i rød juledrakt på fuglebrettene.
