KATTEEIERE REAGERER
Båndtvang for katter: – Ville blitt kaos
– Det ville blitt kaos langs gatene om lovpålagt båndtvang ble et faktum, sier Aina Stormo i Norsk Huskattforening. Hun foreslår heller andre tiltak for å begrense at kattene går berserk på jakt etter byttedyr.
Nylig offentliggjorde en norsk forskergruppe en rapport som konkluderer med at katter har en negativ effekt på norsk natur.
Det ble derfor diskutert i rapporten at båndtvang for katter kan være et effektivt tiltak for å begrense at katter jakter og tar livet av millioner av fugler og smådyr hvert år.
Aina Stormo i Norsk Huskattforening har selv to katter og er engasjert i kattemiljøet.
For henne kom det ikke som noe sjokk at rapporten konkluderer med at båndtvang ville vært positivt for naturen. Likevel bekymrer hun seg ikke for at dette er noe som vil bli lovpålagt med det første.
– At katter tar livet av 14 millioner fugler i året høres kanskje mye ut, men ser man nærmere på tallene betyr det at hver katt tar cirka én fugl i måneden. Det er egentlig ikke så mye, men jeg skjønner at det kan høres voldsomt ut, sier Stormo.
Les også: Forskerne har konkludert: Båndtvang for katter kan være positivt for naturen
Holder heller katten inne om natta
Hun tror det vil være nærmest umulig å få landets katteeiere med på et lovforslag om båndtvang.
– Man sliter med å få katteeiere til å være ansvarlig med å kastrere og ID-merke katten sin, så å skulle pålegge lufteturer i bånd og sele er urealistisk. Man skaper bare sure og irriterte katteiere ved å komme med slike utspill, sier Stormo.
Selv gjør hun egne tiltak hjemme for å begrense at sine to katter går berserk på fuglejakt.
– Vi slipper dem ikke ut om natten. I tillegg har vi utstyrt kattene med GPS slik at vi kan hente dem om de blir borte for lenge eller går til steder de ikke bør være.
Det hender også at hun har kattene sine i bånd om hun skal ut på reise.
– Det har jeg fått mange rare blikk for opp gjennom årene.
Les også: Mater du småfuglene feil kan det få konsekvenser for hele nabolaget
ID-merking og kastrering
Stormo mener heller at myndighetene på innfør lovpålagt kastrering av alle utekatter og ID-merking av alle katter bør være hovedfokus i første omgang. Derfor ønsker hun at myndighetene, mattilsynet, landbruksdepartementet og politikere skal komme på banen.
– Katter er det dyret i Norge som blir minst ivaretatt. Det finnes mellom 50.000 og 100.000 hjemløse katter som utelukkende lever av det de fanger ute.
I tillegg tror hun at ID-merking kan hindre folk fra å miste eller dumpe kattene sine ute.
– Dette er forslag som har vært jobbet med helt siden 80-tallet. Når man ikke engang klarer å få folk til å kastrere og ID-merke, vil man aldri klare å få folk til å gå tur med kattene sine i bånd, mener Stormo.
– Langt fra det samme som å gå tur med hund
Som engasjert katteeier har Stormo også satt seg mye inn i kattenes atferd og velferd. Derfor kan hun fint forklare hvorfor det ville vært både uetisk og lite sannsynlig å bruke bånd på katter til daglig.
– Først og fremst er katter mye mer sensitiv i hud og hår enn for eksempel hunder. De fleste katter synes derfor det er svært ubehagelig å bruke seler. I tillegg har de mer instinkter i behold i forhold til en hund. De er vare på omgivelsene, siden de både er et rovdyr men også et byttedyr, forklarer katteentusiasten.
Hun sammenligner også at å gå tur med en katt er langt fra det samme som å gå tur med en hund. Stormo forklarer at katter ikke klarer å gå spesielt lange turer.
Derfor ville de hatt behov for mange flere, kortere turer heller enn én lang tur om dagen. Det ville vært vanskelig å få til å passe med eiernes rutiner og hverdag.
– Hadde det blitt lovpålagt båndtvang for katter, ville det blitt kaos langs gatene.
