PERLESNORMANET

Giftig manet invaderer norskekysten

Den giftige maneten perlesnormanet har blitt en vanlig, men uvedkommen gjest i norske farvann på senhøsten. men hvorfor den dukker opp vet ikke forskerne.

PERLESNORMANET: Den lange "tråden" av en manet kan bli opptil 30 meter lang, og består av flere mindre partikler som danner en lang koloni.
PERLESNORMANET: Den lange "tråden" av en manet kan bli opptil 30 meter lang, og består av flere mindre partikler som danner en lang koloni. Foto: Erling Svensen/Havforskningsinstituttet
Først publisert Sist oppdatert

De siste fire årene har den giftige perlesnormaneten returnert til norskekysten på senhøsten.

I november 2024 er den tilbake igjen, skriver Havforskingsinstituttet.

Samme kilde melder at maneten drepte millioner av oppdrettsfisk i løpet av vinteren 2023-2024. Nærmere bestemt tre millioner ifølge deres beregninger.

Også denne vinteren er det meldt om fiskedød som følge av manetens uønskede visitt.

I slutten av oktober meldte Mattilsynet om at opp mot 30.000 fisk har dødd i enkelte merder i Nordmøre og Sør-Trøndelag, skriver Intrafish.

På et par dager i slutten av oktober i 2023 ble det gjort minst 17 observasjoner av maneten fra Hammerfest i nord til Kristiansand i sør, skrev VG.

Tall fra Havforskningsinstituttet viser at det er gjort flere observasjoner i 2024 sammenlignet med samme tid i 2023, men antallet sank markant fra uke 43 til 44. Se rapporten her.

Perlesnora er giftig, og det vil svi kraftig om man kommer borti den – både hos dyr og mennesker. Maneten består av mange små individer som er sammensatt i en opp til 30 meter lang «snor» som danner en koloni.

Les også: 17 mann dro til det øde huset for å søke ly for vinteren. Skipperen som fant dem, ble møtt av et grusomt syn

Truer oppdrettsfisk

Heldigvis klarer mennesker og villfisk fint å unngå den giftige maneten. Det er først når maneten trenger inn i merder at de kan drepe større fiskebestander.

– Perlesnormaneten er først og fremst farlig for oppdrettsfisk. Den kan enkelt dele seg opp i mindre biter og trenge gjennom merdene, så det er ikke enkelt å holde den ute.

Det sier Tone Falkenhaug, forsker i Havforskningsinstituttet. I 1997 tok perlesnormaneten livet av 12 tonn laks da den trengte seg inn i et oppdrett, og fire år senere døde ytterligere 60 tonn fisk av samme årsak.

MELD INN: Havforskningsinstituttet ønsker at du skal melde fra til dem dersom du kommer over en slik skapning.
MELD INN: Havforskningsinstituttet ønsker at du skal melde fra til dem dersom du kommer over en slik skapning. Foto: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet

– Det finnes ingen rutiner på at oppdrettene må rapportere dødelighet inn til Havforskningsinstituttet, så vi har ikke oversikt over om dette er noe som har skjedd i mindre skala i ettertid, sier Falkenhaug.

Les også: (+) Slik får du mer ørret: Disse to faktorene har alt å si

Forsvinner raskt

Forskerne vet ikke hva som gjør at perlesnormaneten dukker opp i Norge med ujevne mellomrom.

– De finnes til vanlig i Atlanterhavet og Middelhavet, og vi tror den kommer nordover med havstrømmer. Man kan si at det er en kortvarig invasjon av maneten nå. Så gjenstår det å se om de siste tre årene har vært spesielle, eller om den fortsetter å dukke opp hvert år fremover, sier Falkenhaug.

Selv om maneten trives godt i havet langs norskekysten i november og desember, må den til varmere strøk for å formere seg. Det er derfor vanlig at perlesnormaneten forsvinner fra Norge på i løpet av vinteren.

Kunstig Intelligens vs manet

I en nyhetsmelding fra november 2024 skriver Havforskingsinstituttet at de har satt sammen et tverrfaglig team av forskningsgrupper for å hindre at maneten skaper like mye trøbbel.

De har dessuten tatt i bruk kunstig intelligens for å analysere dyreplankton i norske farvann.

Forskerne tror at KI vil kunne kjenne igjen maneten i mikroskop-bilder som blir tatt av plankton i vannprøver, og dermed kunne oppdage og varsle om den er på vei, skrver instituttet.

Havforsker og marinbiolog Mats Huserbråten forteller at de neste prosjekt er å utvikle en undervannsdrone utstyrt med KI-teknologi som kan kjenne igjen maneten fortløpende langs Norskekysten.

For å kunne forske mer på perlesnormanet, har Falkenhaug oppfordret alle som kommer over maneten til å rapportere det inn til Havforskningsinstituttet.

– Vi har dårlig kunnskap om forekomst av maneter i Norge, og setter derfor pris på at folk melder inn til oss når de har observert en slik manet. Helst ønsker vi at de legger ved bilde, slik at vi kan være sikre på at det er akkurat perlesnormanet de har sett, sier hun.

Man kan melde inn observasjoner via denne lenken.