Hai-vinter i norske fjorder
Nordmannens utrolige fangst skrev seg inn i historiebøkene
Noen av beistene kan ha svømt rundt i norske fjorder da Christofer Columbus gjenoppdaget Amerika. Besteforeldrene til nålevende eksemplarer kan ha manøvrert rundt i blinde mens langskip med vikinger krysset over dem på vei til Lindisfarne. For Norges nasjonalhai kan bli opptil 500 år gammel.
Det verket i rygg, ben og armer, ja, over alt. Etter dagevis med målrettet fiske, og nærmere to timer med intens kjemping når giganten først hadde slukt agnet, kunne Asgeir omsider skimte dyret nede i vannmassene.
Kun bevæpnet med en fiskestang og snelle, kjempet han mot noe som var langt større og sterkere enn ham selv. 13–14 ganger tyngre, faktisk. Først da giganten kom sigende opp mot båten, kunne han se hvor stor den faktisk var:
Den største håkjerringa som noensinne har blitt tatt på stang.
Nordområdenes dorske hai
Håkjerringas leveområde er Nord-Atlanteren og Arktis, inkludert norskekysten. Den foretrekker kaldt vann omkring nullpunktet, gjerne en anelse ned på minussiden som det gjerne kan bli på de dypene håkjerringa lever.
Haien kan bli over syv meter lang, og veie over ett tonn. Men til tross for den imponerende størrelsen sees de ikke ofte av mennesker. De gangene de kommer til overflaten, imponerer de heller ikke med så mye annet enn størrelsen.
Det er lite av hvithaiens energiske vesen å spore, og de imponerende tannrekkene til sine mer berømte slektninger lenger sør, mangler også. I stedet har den mange små, men skarpe tenner.
Norges nasjonal-hai fremstår mer som en lat, dorsk slektning av den fryktede hvithaien − ute av stand til å fange noe bytte av betydning. Oppfatningen har også vært at håkjerring for det meste er en åtseleter, der den siger omkring i mørket i sin ytterst beskjedne toppfart, under tre kilometer i timen. Til sammenligning kan en hvithai komme opp i 40 km/t.
Men det håkjerringa ikke har av tenner og fart, tar den igjen med livserfaring.
Lydløs jeger fra dypet
Lenge har mange undervurdert håkjerringen. Ifølge Asgeir Alvestad kan håkjerring gå inn i «Stealth mode.» Da glir det store dyret lydløst gjennom vannet, og kan komme helt inn på et intetanende bytte. På den måten kan den overliste byttedyr som er langt raskere enn den selv. Noe av det den jakter ned, er nemlig noen av havets virkelige racere, seler.
Under forskningsfiske på håkjerring utført av Norsk Polarinstitutt, har forskerne funnet at selarten steinkobbe, som kan veie over hundre kilo, regelmessig står på menyen. Selene, som kan legge seg til å sove på overflaten i åpen sjø, blir antagelig «plukket» av håkjerringer som har lært seg å jakte på dem.
Les også: (+) Vil du sette rekord? Her finner du de størstefiskene i landet
Håkjerringa er sterk kost
Håkjerringa har en overraskende mangesidig meny der steinkobber ikke er tyngst å svelge. Under et feltstudie i 2008, ble det i magesekken til en håkjerring funnet deler av en isbjørnkjeve, riktignok fra et mindre eksemplar av arten, men en liten isbjørn er også en munnfull.
Asgeir Alvestad forteller at også elg er funnet i magesekken til håkjerring, og Havforskningsinstituttet melder om funn av både hest og reinsdyr. Siden elg, reinsdyr og hest sjelden krysser sti med en håkjerring, er det sannsynligvis snakk om åtsler som har sunket til bunns og blitt funnet av haien der.
Det er ingen tvil om at en så stor hai er i stand til å gape over et menneske − fysisk sett. Det er imidlertid ingen registrerte angrep på mennesker utført av håkjerring, ifølge Havforskningsinstituttet.
Tvert imot er fiskene ekstremt tålmodige. Til og med dykkere som svømmer ved siden av kjempene og merker dem i forskningsøyemed, har aldri blitt angrepet.
«Late bloomer»
Mennesker somler ganske mye med å komme i puberteten, dyreriket sett under ett. Når en 12-åring omsider kommer i puberteten, har en husmus rukket å avvikle 120 generasjoner.
En håkjerring derimot, er fortsatt bare for en hai-baby å regne med en vekstrate på bare én centimeter i året. Håkjerringa kommer først i puberteten når den er mellom 100 og 150 år gammel.
Les også: (+) Ørretfiskets «gudfar» ble dømt til døden og skutt
Giftig hai
Ubehandlet håkjerring-kjøtt er giftig. Likevel er haien en utrydningstruet rødlistet art. Mennesker har jaktet på håkjerring i hundrevis av år, og det intensive fisket gikk hardt ut over bestanden. Verdien i fisken lå i leveren, som var en kilde til fiskeolje som tidligere ble brukt som brensel, for eksempel lampeolje.
Skinnet ble også benyttet i eldre tider. En gang på 1600-tallet fant noen ut hvordan håkjerring også kunne benyttes som menneskeføde (se oppskrift i undersaken til høyre). Den ble aldri noen stor favoritt på norske bord.
Fortsatt kan ikke forskerne si noe sikkert om hvor utbredt arten egentlig er. Det er vanskelig å beregne antallet på fisker som trives best i eget selskap, hundrevis av meter nede i det mørke havdypet.
Blinde mesteparten av livet
Det er bare de unge håkjerringene som har vanlig syn. De aller fleste, kanskje alle håkjerringer over en viss størrelse, er enten blinde eller nærmest blinde.
Det skyldes en parasittisk hoppekreps som fester seg på hornhinnene til fisken, og spiser av den. Det er uvisst om haien blir helt blind, eller om den kan skjelne mellom lys og mørke. Der den lever er det uansett alltid mørkt. Det er andre sanser som er viktigere for å overleve.
Der det finnes en fiskeart, finnes det fiskere som vil fiske den med stang. Slik er det også med håkjerring.
− Vi hadde fisket i fire dager for å få håkjerring, og på natta før den femte, slo det til, sier Asgeir Alvestad om rekordfangsten 19. juli i 2013.
Fisken bet på kroken på ca. 700 meters dyp i Nedstrandsfjorden. Alvestad visste at fiskere hadde fått håkjerring på line i området tidligere. På kroken var store stykker selkjøtt som agn.
− Da jeg merket at den gikk på, brukte jeg 15−20 minutter på å få fisken opp fra bunnen. Deretter var det bare å begynne å pumpe den inn.
Alvestad brukte ytterligere halvannen time på å få fisken opp til overflaten.
− Man merker ikke tyngden så godt i vannet. Fisken er i likevekt med omgivelsene, vannet gjør den mye lettere.
Les også: (+) «Ikke noe å være redd for», sa Harry og nektet å evakuere. Det var en fatal feilvurdering
Kampen
Én av håkjerringas spesialiteter, er «å rulle.» For Alvestad var dette nervepirrende øyeblikk.
− Da ruller fisken rundt, omtrent en krokodille. Huden til håkjerringa består av små, sylskarpe pigger. Kommer disse borti snøret, ryker det. Vi fisket med vanlig snøre med en 8–10 meter lang, 2 mm stålwire nederst på snøret. Den tåler haihuden, snøret gjør det ikke.
Utstyret holdt stand, og fisken kom omsider til overflaten.
Verdensrekord
Selv Alvestad ble overrasket da han så dimensjonen på kjempefisken. Alvestad forteller at det er en del praktiske utfordringer knyttet til å veie noe ute i båt − noe som er tyngre enn båten.
− Egne formler er utarbeidet, basert på grunnlag av fisker som har blitt undersøkt før. Vi ganget lengden på fisken med mage-omkretsen, og satte det inn i formelen. Svaret ga en fisk på ca. 1,1 tonn.
En så stor håkjerring hadde aldri blitt tatt på stang før.
Etter måling og fotografering, ble fisken sluppet fri. Fisken er også den nest største som noensinne er tatt på stang. Bare Alfred Deans hvithai på 1208 kg tatt i Australia i 1959, har vært større.
Et liv med fiske
Det er ikke tilfeldig at det er Asgeir Alvestad som har rekorden for største håkjerring på sportsfiskeutstyr, og dermed har fisket den nest største fisken på stang gjennom alle tider.
Alvestad innehar norgesrekorden i et antall ulike arter tatt i norske vannmasser på stang, hele 154 stykker. Alvestad forteller Vi Menn om et liv som allerede fra barnsben av handlet om å fiske:
− Jeg har fisket fra jeg var fire år. Før jeg var 20, hadde jeg fisket over 20 000 timer.
Interessen ble unnfanget på sommerferier i Rogaland. Hans første fisk var en berggylt, fisket fra brygga hos besteforeldrene. Siden så han seg aldri tilbake. Han har i mange år levd av fiskeinteressen. Han jobber i Pure Fishing, en produsent av fiskeutstyr, og har også vært med å utvikle appen «Fishbuddy» der man kan gå inn og finneet vell av gode fiskeplasser. 40 000 stykker, ifølge Alvestad.
I tillegg driver han sin egen fiskeblogg, asgeiralvestad.com med 130 000 følgere.
