Truer bestanden av fjellrev, snøugle, fjellvåk og fjelljo

Forsker frykter at det er slutt på lemenår. Derfor er det elendige nyheter

Lemenår er et fascinerende fenomen. Vante fjellfolk vil nikke gjenkjennende til beskrivelsen av lemen som piler overalt i «strie strømmer». Slike scener kan det være slutt på, og det får konsekvenser for mange sårbare arter.

Pluss ikon
<b>NØKKELROLLE:</b> Lemen står på menyen til mange av rovdyrene våre og påvirker indirekte en rekke andre arter.
NØKKELROLLE: Lemen står på menyen til mange av rovdyrene våre og påvirker indirekte en rekke andre arter. Foto: Erlend Haarberg
Først publisert Sist oppdatert

Lemen og andre smågnagere følger naturlige sykluser som gjør at bestanden svinger fra år til år.

Med jevne mellomrom kan vi få en markant oppblomstring i bestanden av lemen, og vi får det som kalles et lemenår.

Slike topper er viktige for økosystemet, siden lemen og andre smågnagere er mat for en rekke rovdyr og rovfugler.

Fjellreven er for eksempel helt avhengig av rikelig tilgang på smågnagere for å kunne få frem unger.

Snøugla, som i Norge regnes som en kritisk truet art, har også spesialisert seg på lemen.

Hvor mange egg hun legger, avhenger av tilgangen på mat. I gode år kan hun legge opptil 12 egg, men i år med lite lemen kan snøugla helt la være å legge egg.

<b>LEMEN PÅ MENYEN:</b> Lemen er viktigste maten for den kritisk truede snøugla. God tilgang på lemen er derfor viktig for at kyllinger som denne skal kunne vokse opp.
LEMEN PÅ MENYEN: Lemen er viktigste maten for den kritisk truede snøugla. God tilgang på lemen er derfor viktig for at kyllinger som denne skal kunne vokse opp. Foto: Getty Images

Lemen er også viktig for plantelivet, ifølge biologiprofessor Rolf Anker Ims ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT).

Når horder av lemen i toppårene spiser enorme mengder planter, legger de igjen gjødsel som revitaliserer tundraen og gir gode vekstvilkår for ny vegetasjon, forklarer han.

<b>BEKYMRET FORSKER:</b> Professor Rolf Anker Ims ved UiT.
BEKYMRET FORSKER: Professor Rolf Anker Ims ved UiT. Foto: UiT

Flere faktorer må klaffe

Forskere har litt ulike teorier om årsakene til slike markante lemenår. De viktigste hypotesene er at det styres av antall rovdyr, næringstilgang og klima.

Uansett årsak, ser det ut til at lemenårene i større grad enn før glimrer med sitt fravær, påpeker professor Ims.

– Beskrivelser av lemenår for 100 år siden, viser at de var langt kraftigere den gangen enn dem vi ser i dag, sier han.

Og hvis utviklingen fortsetter i samme retning, er det dårlig nytt for mange arter.

– Da forventer vi at lemen-toppårene forsvinner mer eller mindre, sier professoren.

Les også: En uredd sinnatagg: Sint som et lemen

Mildere vintre

– De rent biologiske mekanismene tilsier at vi får lemenår hvert tredje til femte år. Men andre faktorer, som værforholdene på vinteren, avgjør om smågnagerårene blir store eller små, forklarer Ims.

Professoren understreker at han ikke kan svare for hele den norske fjellheimen. Han har best oversikt over Troms og Finnmark, som er de fylkene forskningen hans ved Universitetet i Tromsø er konsentrert om.

– Det var et toppår for smågnagere i 2023, men det var likevel ikke et veldig bra år for akkurat lemen, selv om vi registrerte noe økning. Etter et toppår kommer det gjerne et krasj-år, og i år er vi for full fart på vei mot en brems i bestanden, sier professor Ims, men legger til et forbehold om at forholdene kan være annerledes i sørligere deler av landet.

Annerledes i sør

Forholdene lenger sør kan Nina E. Eide si litt om. Hun er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning, NINA.

<b>REGISTRERER LEMENAKTIVITET:</b> Seniorforsker Nina E. Eide i NINA fotografert under feltarbeid på Børgefjell, som er et alpint høyfjellsområde i grenseområdet mellom Nordland og Trøndelag.
REGISTRERER LEMENAKTIVITET: Seniorforsker Nina E. Eide i NINA fotografert under feltarbeid på Børgefjell, som er et alpint høyfjellsområde i grenseområdet mellom Nordland og Trøndelag. Foto: Knut A. Haukelid

– Smågnagerne i Sør-Norge er ute av fase med Nord-Norge, sier hun.

Mens det var toppår for smågnagere i nord, forteller Eide at 2023 var et utpreget bunnår i sør.

– I 2024 forventer vi et oppgangsår fra sør i Nordland og sørover. I hvert fall sør for Trondheim. Vi har allerede fått meldinger fra felten som tyder på at smågnagere er i oppgang her, sier hun.

Les også: Den ser på hunden din som fritt vilt

Mer utsatt

– Om klimaendringene gir oss mildere og kortere vintere, vil ikke det være godt nytt for lemen og andre dyr som beiter på vegetasjonen?

– Lemen er et arktisk dyr som er tilpasset et arktisk klima. Så et mildere klima vil ikke være positivt for lemen, sier Rolf Anker Ims, som heller vil si tvert imot.

Lemen trives når det er mye løs snø som den kan grave ganger i. Snøen beskytter mot rovdyr, og gjennom tunnelene sine får lemenene tilgang til matfatet på bakken.

– Får vi mildværsperioder i løpet av vinteren, danner det seg islag i snøen, som gjør det vanskelig for lemen å grave ganger, forklarer han.

– Islagene gjør at lemenene ikke kommer til maten. Reinsdyr, særlig tamrein i Nord-Norge, opplever det samme. Islagene hindrer dem i få tilgang på maten, og da blir det smalhans og sult, sier professoren.

Kortere vintre er heller ikke en fordel, for da blir lemenene mer utsatt for rovdyr gjennom vinteren.

Høyfjellet i sør

Regn som faller på snø og danner et islag er utvilsomt negativt for lemen, og det samme gjelder kortere vintre med færre antall dager med snø. Det ser ut til at disse endringene er størst i nord pr. nå, sier seniorforsker Nina E. Eide i NINA.

– De flate tundraområdene i Finnmark er kanskje også mer utsatt, sier hun.

<b>HISSIGPROPP: </b>Lemenet oppfattes som aggressivt og freser gjerne mot trusler langt større enn den selv.
HISSIGPROPP: Lemenet oppfattes som aggressivt og freser gjerne mot trusler langt større enn den selv. Foto: Dag Kjelsaas

Deler av Fjell-Norge i sør ligger høyere. Mens Finnmarksvidda er et fjellplatå på 300–500 moh., ligger for eksempel Hardangervidda på mellom 1100 og 1400 meters høyde.

Eide bruker uttrykket «høydegradient» for å forklare. En topografi med høyereliggende topp og platåer gir større muligheter for at alpine arter kan overleve, sammenlignet med flatere tundraområder.

Seniorforskeren påpeker at fjell med utpregede høydeforskjeller har en buffer mot klimaendringene.

– Forskjeller i høyde gir «rømningsveier» og muligheter for naturen å flytte oppover. Det kan i større grad gi lemen og andre fjellarter muligheten til å tilpasse seg, enn det som er tilfelle i flate tundraområder. Endringer i temperatur ser også ut til å være større i nord, sier hun.

Levedyktig bestand

Enn så lenge regnes lemen som en livskraftig art her i landet, og står ikke på den gjeldende rødlista.

Norsk rødliste er en oversikt over arter som har risiko for å dø ut fra Norge. Den er utarbeidet av Artsdatabanken i samarbeid med fageksperter. Den gjeldende rødlista er fra 2021, og den gjelder frem til neste revisjon i 2027.

Lav bestand av lemen er altså dårlig nytt også for andre arter.

– Særlig for fjellrev og snøugle, arter som er veldig spesialiserte på å jakte lemen. I år forventer vi derfor et dårlig år for disse, men også for fjellvåk og fjelljo, selv om disse også spiser andre arter enn lemen, sier professor Rolf Anker Ims.

<b>MAT FOR MONS:</b> En fjellrev har sikret seg et lemen. Uten god tilgang på lemen, klarer ikke fjellreven å få frem så mange valper.
MAT FOR MONS: En fjellrev har sikret seg et lemen. Uten god tilgang på lemen, klarer ikke fjellreven å få frem så mange valper. Foto: Getty Images

– Vi tror faktisk at lemenårene i store deler av arktis kan forsvinne i løpet av dette hundreåret, sier han i denne videoen, som er publisert av UiT – Norges arktiske universitet.