Her kan du fiske stor og fin fjellørret i Agder
Den ukjente ørretperlen på Sørlandet
Du må ikke dra langt nord for å fiske fin fjellørret. I sørvest finnes et spennende fjellområde med vann og elver hvor du får sprek og voksen fjellørret.
Mellom Setesdal i øst og Sirdal i vest finnes et forlokkende fjellområde kalt Njardarheim.
Fjellplatået ble for inntil få år siden klassifisert som et fordums fiskeeldorado.
Knapt noe annet norsk fjellområde har blitt så skamfert av vassdragsregulering og kraftutbygging, i tillegg til den drepende, sure nedbøren som regnet over området på 70- og 80-tallet.
Med slike livsbetingelser forsvant derfor mange gamle ørretbestander. Enkelte vann sto heldigvis imot, og har samme vannstand og vannføring som de alltid har hatt.
Siden steinalderen
Legg til en intakt og stedegen ørretstamme fra så langt tilbake i tid som steinalderen, og du får et godt utgangspunkt for et spennende fiske på en ærverdig ørretbestand.
Øverst i Sirdal kommune i Vest-Agder ligger Taumevassdraget, med stedegen, sprek og voksen ørret som flere sportsfiskere bør få øynene opp for.
Vassdraget har et totalt areal på 79 km², og ble varig vernet mot vasskraftutbygging i 1980.
Vassdraget ligger i en vid dal mellom de store reguleringsmagasinene i Sira-Kvina-utbyggingen, Svartevatn og Rosskreppfjorden, og er et sidevassdrag til det større Siravassdraget, som har utspring fra Svartevannsmagasinet i vest.
Sira tar opp i seg Taumevassdraget fra Lille Holmevatn på nedsiden av anleggsveien inn til Svartevannsmagasinet.
Vassdraget byr på små og store fjellvann og enkelte spennende bekke- og elvestrekker fra 1368 til 708 meter over havet.
Les også (+): Dette er det beste været for å fiske
Storevatn
For de fleste ivrige fjellfiskere er det kilosørreten som lokker, og den kan du komme i kontakt med flere steder i vann og elvekulper med tilknytning til vassdraget.
Klisjeen om at jo lenger du går, desto større er fisken, gjelder også i Taumevassdraget.
Et av de virkelige storfiskvannene det går gjetord om, og som er på topp fem-lista i hele Njardarheim, befinner seg godt oppe i vassdraget.
Storevatn (959 moh.) er som navnet tilsier et forholdsvis stort fjellvann inneholdende noen skikkelige ørretrugger, og ligger øst for Taumevassknuten og Grønaplasstjødna.
Utover 80-tallet led vannet av sur nedbør og pH-verdien var helt nede i 4,8.
Et stort kalkingsprosjekt utover 90-tallet gjorde vannkvaliteten levelig, og vannet har nå ypperlige forhold for sprek ørret med rask vekst. Snittvekta er langt høyere enn i vann lenger ned.
Er du på storfiskjakt, er det nok her «basecamp» bør etableres. Ørret på flerfoldige kilo er mulig å komme i kontakt med om du har litt flaks og er på rett sted til rett tid.
Fisk mellom én og to kilo er derimot fullt mulig å komme på talefot med. Beliggenheten og fraværet av vegetasjon fører til færre insekter og færre vak. Du må derfor være oppmerksom på det som skjer under vann.
Du bør heller ikke glemme Storevassåni, som renner ut fra Storevatn i sør og ned i Taumevatn. Det finnes flere kulper hvor det er mulig å overliste en og annen gromfisk.
Fisket i elva er likevel prisgitt vannføring og -temperatur, som vil variere sesongen igjennom.
Gode perioder er under snøsmeltingen i juni, under kraftige regnskyll om sommeren og utover høsten før gytetida.
Les også (+): «Ørreten i Villsjøen er den sprekeste jeg har opplevd», fortalte en eldre fisker meg. Slik gikk det da vi dro dit
Taumevatn
Taumevatn (784 moh.) er av de større i vassdraget. Vannet har variert bunn med mange holmer og skjær, er stort og langstrakt og kan virke uoversiktlig og vanskelig å gi seg i kast med.
I tillegg domineres strandsonene av mindre ørret opp mot 300 gram, så det er fort gjort å stemple vannet som håpløst overbefolket.
Det gjelder å lese vannet, for kommer du deg ut på dypere vann, er det gode muligheter for storfisk. Utfordringen er å finne slike steder innenfor kastehold.
Vannets omgivelser er kuperte, noe som gir tilsvarende variasjon under vannflata.
Der bergskrenter stuper ned i vannet er det sannsynlig at de fortsetter videre ned i vannet og skaper et brådyp helt innved land.
Slike steder kan tiltrekke stor ørret selv på dagtid, da den føler trygghet og får oppfylt de samme kriterier som på dypt vann lenger ut.
Enkelte steder er det mulig å vade flere titalls meter utover og nå dypere vann som ellers ville vært umulig å avfiske.
Ikke sjelden har fin ørret faste patruljeruter langt der ute i overgangen der grunt vann møter dypet. Ofte kan denne marbakken skimtes på lang avstand i det klare vannet.
Et annet tips er å utnytte mørket. Særlig utover i august og september kan vannets større ørreter trekke helt inn mot land – da vil harvefiske kunne gi kontakt med fin fisk du sjelden ser ellers i året.
Både flueharving og harving med mark er aktuelt.
Det finnes flere utleiehytter ved vannet. Ved leie av en av disse medfølger båt. Med båt tilgjengelig bør dorging på dypere vann med store sluker og naturtro wobblere være en prioritert aktivitet.
Dorging under lyse sommernetter kan gi fin fisk.
Les også (+): Av og til kan det lønne seg å tenke smått
Grønaplasstjødna
Man kan ikke påregne storfisk på hvert kast eller i hvert eneste lille tjern. Enkelte vann og elver innehar ganske mye fisk der snittstørrelsen sjelden overstiger en halv kilo, men slike vann og elver er alltid gode å ha i bakhånd, om bettet skulle være fraværende og det ikke er fisk å få andre steder.
Helt nordvest i Taumevatn renner ei lita elv ut. Følger du den oppover langs bjørkeskogen, finnes vann på vann innover med små kulper og loner som innbyr til fiske.
Det er her inne den opprinnelige ørretstammen i vassdraget har tilhold.
Både vannet Endefiske og Nedre og Øvre Grønaplasstjødn med bekker og kulper seg imellom har opprinnelig ørretstamme som det utover 90-tallet ble gjort særskilte kalkingstiltak for å redde.
Fisk herfra har seinere utvandret naturlig til Taumevatn og også med hell blitt fysisk flyttet opp til Storevatn.
Området har et fantastisk frodig og flott landskap, og nettopp frodighet finnes igjen i vannet i form av gode gytestrekninger.
Nedre Grønaplasstjødn (819 moh.) ligger innen et belte med biotittrik gneis, noe som forbedrer vannkvaliteten, og vannet har av den grunn en forholdsvis stor ørretbestand, der det er langt mellom de virkelig store.
Derimot vil et fiske her ganske sikkert gi en ørret eller fem på land.
Øvre Grønaplasstjødn (820 moh.) ligger innenfor samme belte med biotittrik gneis.
Det er et fysisk skille fra Nedre Grønaplasstjødn gjennom en foss hvor ørret under normale forhold ikke klarer å ta seg opp, men en del fisk slipper seg ned. Det gjør at bestanden ikke er fullt så tett, og enkelte fisker oppnår størrelse verdt et bilde med ramme.
Gyteforholdene er meget bra, og veksten på fisken indikerer at de trives. Bjørkeskogen dominerer, og insektlivet er intensivt. Mygg og knott kan forekomme i slike mengder at myggmiddel bør være lett tilgjengelig.
Fluefiskeren kan gjøre gode fangster på vakende ørret, for det er sjelden det ikke er vak å se. Ulike døgnfluer, vårfluer, stankelbein, mygg og knott, er alle attraktive godbiter for ørret her.
Ørret for enhver smak
Nedstrøms Taumevatn i sør renner elva etter hvert ut i Krokete Taumevatn. Her finnes mye ørret opp mot en halv kilo, men det er mulig å bikke kilosgrensa om du oppsøker dypere partier i vannet og unngår de varmeste periodene i sesongen.
Elvestrekkene inn og ut av disse vannene er innbydende med flere fine kulper. Det er imidlertid langt mellom kilosfiskene i elva, men ørret opp mot trekvart kilo er mulig å få.
Om ikke fisken er av de aller største, er det forholdsvis enkelt å ta seg hit, og du er nesten garantert fangst, i tillegg er det eventyrlig flotte omgivelser.
Store Holmevatn (706 moh.), nederst i vassdraget og er et ideelt vann om du har barn som ønsker å overliste sine første fjellørreter.
Om du benytter sluk eller spinner beregnet for innlandsfiske, eller meiter med søkke og mark på små kroker, skal det noe til om du ikke får fisk.
I tillegg er vannet lett tilgjengelig, og du kan faktisk sykle på asfaltert anleggsvei de få kilometerne inn. Dette er også eneste vann i vassdraget med en bestand av bekkerøye.
Fiske etter bekkerøye er en artig kuriositet og avveksling, og den er bitevillig. Ikke minst er det en supersprek fisk å kjøre på lett utstyr. I tillegg er det en utsøkt matfisk.
Les også (+): Røya er vanskeligere å fange enn ørreten – disse fargene kan lokke den
Lang sesong
Den isfrie fiskesesongen er forholdsvis lang til å være fjellfiske, som kan vare fra tidlig i juni og ut oktober, avhengig av snø- og ismengde, kulde, vannføring og meter over havet.
Det er ofte vind fra sørvest som dominerer, og den fører med seg vær fra havområdene i vest.
Fiskbare vann og elver ligger fra rundt 700 til drøyt 1200 meter over havet, noe som gir tidligere vår i lavereliggende områder og tilsvarende seinere vår høyt opp.
Allerede tidlig i juni er det mulig å ta de første ørretene i åpne os og råk. Ofte kan det samles mye ørret innenfor små arealer under den første, intense smelteperioden.
Når den verste snøsmeltingen er over, men fremdeles god vannføring, kan det være et mer enn brukbart fiske i elver og større bekker etter fisk som har sluppet seg ut eller tatt turen opp i elva.
Små spinnere, bunnfiske med søkke og mark, samt nymfefiske kan gi god avkastning.
Når vår går over i sommer i nedre del av vassdraget en gang i slutten av juni, starter kanskje den beste fiskeperioden.
Insektlivet våkner til liv, ørreten vaker intenst, er lite selektiv og gaper over det som måtte minne om mat. Dette er tida for å møte ørreten med alt fra flueutstyr til sluk- og meitefiske.
Ønsker du deg opp i høyden, kan du gjerne vente ei uke eller to, og utover i juli og august er nok den beste tida om du ønsker å overliste storørreten i Storevatn og i området rundt.
Sørenden i vannet, medregnet «kalven», er forholdsvis grunn, så det er her mesteparten av vakene opptrer. I tillegg ligger sørenden ofte i le fra vind som driver inn fra sørvest.
Blir det lange, sammenhengende varmeperioder, og fisken i vannet begynner å sture, bør dype partier i nordenden av vannet avfiskes nøye. Nå er det tid for slukfiske med tunge, kompakte sluker som frakter kroken ned på 20–25 meters dyp, og holder den der, der de voksne individene nå ofte oppholder seg.
Utover i august starter høstfisket. De få løvtrærne som finnes i høyden gulner raskt, og mørket kommer tidligere og tidligere for hver dag.
Slukfiske på dagtid og harvefiske om kveld og natt bør nå være prioriterte fiskemetoder om du ønsker kontakt med kilosfisk.
Høstfisket kan gi god avkastning til langt ut i september. Da blir det ofte såpass kaldt og guffent at fisken blir mer småspist og stasjonær.
I tillegg nærmer gytetida seg med stormskritt, og da står ikke mat øverst på agendaen.
Les også (+): Dette været får fisken til å bite på kroken
Fakta for fiskere
Atkomst: Fra Oslo via Dalen i Telemark og riksvei 45 til Rotemo, riksvei 9 til Rysstad og fylkesvei 987 mot Suleskard og til Ådneram, der det finnes parkeringsplass ved anleggsvei (bomvei).
Fra Stavanger riksvei 45 til Sirdal. Fra Kristiansand riksvei 9 til Rysstad og videre fylkesvei 987 mot Suleskard og Ådneram.
Fra Ådneram enten til fots eller med sykkel på asfaltert anleggsvei mot Svartevassmagasinet til enden av Elsvatn, der merket sti tar av til høyre mot Taume. Tidsbruk inn til Storevatn er fem til sju timer avhengig av form, oppakning og eventuell bruk av sykkel på anleggsveien.
Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane Landskapsvernområde ble varig vernet i 2000. Taumevassdraget ligger i sin helhet i dette landskapsvernområdet.
Taumefakta: Taumevassdraget er et sidevassdrag til Siravassdraget, og ligger i sin helhet i Sirdal kommune i Vest- Agder.
Vassdraget stammer fra en rekke mindre tjern med beliggenhet mellom 700–1200 moh. og renner ut i Siravassdraget ved Råni i Store Holmevatn.
Det finnes flere relativt store vann i vassdraget. Grunnen består i hovedsak av gneis og granitt.
Landskapet er naturlandskap, med rik vegetasjon langs vassdraget. Det er merkede turstier langs vassdraget, og flere turisthytter i området.
Vassdraget ligger sentralt mellom Rogaland og Setesdal og utgjør en betydelig urørt del av et fjellparti som ellers er sterkt berørt av vassdragsreguleringer.
Hytter og overnatting: Holmevasshytta, selvbetjent hytte ved Holmevatn, eies og leies ut av Statskog Sør- og Vestlandet.
Taumevatn turisthytte, selvbetjent turistforeningshytte (Stavanger turistforening) med 40 sengeplasser. Hytta ligger i sørenden av Taumevatnet.
Oselega, jakthytte på 50 m² med åtte sengeplasser ved Taumevatn, eies og leies ut av Statskog Sør og Vestlandet. Robåt inkludert (ikke tilgjengelig etter 25. oktober)
Taumevassletta jakthytte nord i Taumevatn, jaktbu på 20 m² med fire sengeplasser, eies og leies ut av Statskog Sør- og Vestlandet. Garnfiske og båt (ikke tilgjengelig etter 25. oktober) inkludert i leia.
Heibergtunet Storevatn turisthytte, selvbetjent turistforeningshytte ved Storevatn med 31 sengeplasser, eies av Stavanger turistforening og er åpen hele året.
Fiskekort: Taumevassdraget, som er en del av Njardarheim, eies av staten og forvaltes av Statskog. Statskogs Norgeskort for innlandsfiske gjelder for hele Njardarheim, og fiskerett med garn kan leies sammen med enkelte hytter.
Denne saken ble første gang publisert 14/05 2024.
