Hvordan holde hagla:
Vi testet sju måter å holde hagla på – resultatet var overraskende
Hvordan bør vi gå med hagla for å komme best til skudd? Vi har testet sju forskjellige måter, og resultatet var overraskende.
Du kjenner deg sikkert igjen. Du har gått med hagla klar i flere timer, i håp om å få skuddmulighet på en fugl. Armmusklene er anspent, og du tenker at du må finne en annen stilling.
Og spørsmålet melder seg: Hvordan er det best å holde hagla? Og er muligheten for å få inn et bra skudd mot en fugl mye dårligere om vi ikke holder våpenet i klarstilling?
Vi har tatt skytestillinger med hagle under aktiv småviltjakt på alvor. Først og fremst ønsket vi å finne ut hvor lang tid du faktisk bruker før du er klar til skudd, om utgangsposisjonene varierer.
Det ideelle
I bøker, på kurs og blant haglskyttere flest, er det opplest og vedtatt at du skyter best når både du og hagla er mest mulig klar for et raskt skudd. Støkkjegeren vet riktignok ikke hvor fuglen kan komme, men må ha fokus på området foran seg.
Kanskje går den ut bak eller helt til siden. Skytingen blir naturlig nok mer krevende enn på jegertrapbanen eller med en fastmontert kastemaskin. Ideelt sett er vi mest klar for skudd med hagla om løpet holdes litt høyt, slik at øye/korn/mål ligger på linje helt fra starten av.
Om bevegelsen opp mot skulderen med kolben, kjaken som møter kolben og løpets bevegelse fram og i fuglens bane skjer riktig, vil skuddet kunne avfyres nesten med det samme kolben er i skuldergropa. Dette er teori, men viser seg også å stemme bra i praksis. Se bare på konkurranseskytterne på jegertrapbanen.
Alternative stillinger
Ser du en jeger i skogen, vil han eller hun ha samme stilling som beskrevet hvis det jaktes med fuglehund og hunden er i fugl. Da er perioden når det kan komme fugl for skudd veldig kort, og jegeren er ekstremt klar for skyteoppgaven. Den samme jegeren vil kanskje ha hagla over skulderen eller avslappet i hendene mens hunden søker. Slik er det ikke med støkkjegeren.
Han blir etter hvert sliten og sløv. I motsetning til jegere med fuglehund, vet han jo ikke når en fugl kan ta til vingene, og skal helst ha hagla i tilnærmet klarstilling over lang tid. Etter hvert vil armene verke litt etter lang tids bæring av hagla, og jegeren kompenserer ofte ved å holde hagla slik at musklene som brukes i klarstillingen avlastes. Det kan være at hagla holdes over skulderen eller i armkroken.
Etter litt diskusjon med støkkjegere og med blikk for aktuelle alternative metoder å holde hagla, har vi satt opp sju måter å bære hagla på.
Sju stillinger
Stillingene som beskrives, forutsetter at man er høyreskytter.
1: Hagla i ideell ferdigstilling. Dette er omtrent samme stilling som de fleste jegertrapskyttere bruker. Kolben ligger så vidt synlig under albuen, venstre arm holder om forskjeftet og løpet peker litt oppover skrått foran kroppen.
2: Hagla i hvilestropp. Vårt valg er en kombinasjon der du har stroppen festet i ramma på en sekk. Stroppen går over skulderen og festes under sikteskinna med borrelås. Stroppen vil ikke være i veien når hagla kastes opp. Hendene holder om forskjefte og pistolgrep, men musklene spennes ikke fordi vekten holdes av stroppen.
3: Hagla ligger i venstre albuegrop, og venstre hånd holder om pistolgrepet eller støtter nær dette. Løpet peker ut til siden eller litt bakover.
4: Hagla hviler i venstre albuegrop, men nå holder begge hender rundt den i området ved pistolgrepet. Løpet peker ut til siden eller litt bakover.
5: Hagla i ferdigstilling, men med løpet ned. Her må du løfte løpet lang vei opp for å komme inn i fuglens bane. Det er nå mer krevende å komme inn i banen enn om løpet holdes skrått oppover.
6: Bøyler på et belte med skulderreim. Her holder du også avslappet om hagla, som peker skrått rett fra, og løftes rett opp fra bøylene og inn i skuddsituasjonen.
7: Hagla ligger nå på høyre skulder og peker opp og bakover. Høyre hånd griper om pistolgrepet.
Les også: (+) Det finnes et skjult friluftsliv i Norge. Et som nesten ingen ser
Testskyting
En glad gjeng jegere og haglskyttere fra Jeger- og fiskerforeningen i Fron stilte friskt opp da jeg utfordret dem til litt uvanlig haglskyting. Alle var fortrolig med haglskyting fra før, og hadde erfaring fra jaktskyting og skyting på bane.
Vi ønsket at skytesituasjonene skulle være mest mulig likt det man opplever når man går på jakt i skogen. Skytterne skulle derfor gå sakte langs ei rute der de visste at leirdua ville komme bakfra på venstre side og litt skrått framover.
Skyting på ei slik leirdue eller en fugl er for de fleste høyreskyttere vanskeligere enn om dua kommer fra andre siden, dessuten krever slike duer at du har god sving med hagla. Skytterne visste ikke når dua skulle sendes ut mens de gikk de tjue meterne langs stien. De fikk ikke begynne å føre hagla mot skulderen før kastemaskinen sendte ut dua.
Les også: (+) Koier i Norge – her kan du overnatte gratis langt fra folk
En aha-opplevelse
Man har sjelden mer enn tre sekunder på seg før man må skyte når en fugl går ut. Ofte har man bare to. I vår test viste det seg at dua kom seg for langt unna om skuddet ikke ble avfyrt innen drøyt to sekunder. To sekunder høres ikke lenge ut, så man tenker lett at det er helt avgjørende at hagla er i ferdigstilling når fuglen eller dua går ut.
Etter hvert som testen skred fram, fikk nærmest alle en aha-opplevelse. Det viste seg at selv stillinger som man skulle tro ville være ganske håpløse med tanke på å få avgitt et raskt skudd, faktisk ga nesten like bra resultat som idealstillingen.
Antall skudd i denne testen er altfor få til å lage noen statistisk holdbar konklusjon om treffprosenten. Derimot sier den mye om hvor lang tid skytteren bruker. Hver skytter hadde fire forsøk i hver posisjon, og tiden de brukte, var ofte forbausende lik i alle fire forsøkene. Det som var interessant å se, var at den som kjenner våpenet sitt, faktisk kan lykkes under skytingen også når våpenet peker helt andre veier enn der det skal.
Overrasket
Ikke uventet ble de raskeste skuddene avfyrt når utgangsposisjonen var den «ideelle », altså med hagla holdt i høy ferdigstilling. Det som overrasket mest, var at tidsavstanden til de andre stillingene var så liten.
Marginene er små, men på 0,2 sekunder rekker faktisk fuglen eller leirdua å komme seg flere meter i vei.
Fire – fem meter på grensen til akseptabel skuddavstand kan være avgjørende for om man lykkes i en skuddsituasjon. Med hagla i bøyle fiklet skytterne litt for å få våpenet opp, mens hagla hengende i hvilestropp var et raskt alternativ.
Les også: Debatt: Ulv – best levende eller død?
– Dette må testet på jakt!
Etter skytingen diskuterte naturlig nok jegerne hva de hadde opplevd. Her er noen av kommentarene:
– Jeg har lyst til å prøve ideen med at hagla ligger i en krok. Med litt tilpasning er det en bra idé.
– Etter min erfaring er det sjelden du mister fugl på grunn av at hagla holdes feil når den går ut. I gode teiger er du dessuten mer på´n.
– Den sekkekonstruksjonen var bra, det skal jeg jammen prøve i praksis.
– Det er bedre om haglløpet holdes for høyt enn for lavt.
– Hagla liggende i armkroken fungerer bra.
– Nå er jeg tryggere på at jeg kan slappe litt mer av når jeg går på fuglejakt!
-
