Smyg deg til suksess
25 tips som sikrer suksessfull smygjakt
Enten du er jeger, fotojeger eller bare ganske enkelt synes det er moro å komme nær innpå skogens dyr og fugler, er det viktig å kunne bevege seg usynlig og lydløst i skogen. Her får du noen gode tips.
Smygjakt er en usosial jaktform. Du jakter alene, med de fordelene og ulempene det innebærer. Den store fordelen med smygjakt, er at du ofte kommer i en fordelaktig skuddsituasjon.
Viltet er i beste fall ikke klar over deg, noe som gir ro og sikre skudd. Og er det feil dyr, trekker du deg bare rolig tilbake og jakter videre. Du uroer i liten grad terrenget rundt deg.
Den gleden du føler etter en vellykket smygjakt, er også noe for seg selv. Du har på egen hånd overlistet et dyr med langt skarpere sanser enn deg.
Ulempen med å jakte alene, er at du ikke har noen til å hjelpe deg i et knipetak. Du er ofte også henvist til å transportere ut dyret på egen hånd. Og du legger beslag på en del terreng helt alene. Men la oss ta jaktformen del for del.
Her er 25 tips, basert på selvopplevde situasjoner.
Les også: (+) Slik lykkes du med hjortejakta
1. Beveg deg riktig – og på rett tidspunkt
Det er lettere å lykkes under smyging om du er kjent i terrenget.
Med kunnskap om dyrestier, bekker og forskjellige terrengformasjoner, er du langt bedre rustet enn om du trår ukjent mark. Innimellom må du bare lage lyd – som når du passerer ei ur av småstein, går i tørrkvist eller river opp en borrelås.
Gjør det når dyret lager støy selv, beveger seg, spiser eller klør seg. Hvis et fly passerer, eller du er i nærheten av bilvei, benytter du selvsagt motorduren som dekke.
2. Detaljene teller
Det lyse menneskeansiktet er som en varsellampe i naturen. I mangel av heldekkende, mørkt skjegg eller brun hud, bør du dekke deg med lueskygge, ansiktsnett eller kamuflasjefarger.
Mors «malerskrin» kan brukes, eller jord og leire. Husk at detaljene teller. Og summen av flere små detaljer du forbedrer, kan fort bli en skuddmulighet.
Slike detaljer kan være reimfestet som knirker, men som stilner etter en dråpe olje. Eller det store, hvite merket på lua, som du sverter med litt kull eller tusj.
3. Gjør noe uventet
Rist i vegetasjonene som en annen bukk som feier! Hvis du er oppdaget og skjønner at dyret skal til å stikke av, kan siste utvei være å gjøre deg helt synlig.
I lyd, fakter og utseende bør du være minst mulig menneskelik. Krabb, lag gryntelyder og lat som du ikke er interessert i dyret. I noen tilfeller virker det slik at du blir sett på som noe ufarlig!
4. Gå sakte og stille
Generelt beveger jegere seg for raskt i terrenget. Viltets muligheter til å oppdage deg før du oppdager det, øker med hastigheten din.
Dyr kan godta mange endringer i landskapet rundt seg, bare de skjer sakte nok. Du kan forsere åpne felter fullt synlig om du bryter den oppreise menneskeformen og bruker veldig lang tid med sakte bevegelser. Beveg deg stille i skogen hele året – øvelse gjør mester.
Du vil raskt legge merke til at det er slitsomt å gå stille, og en times intens konsentrasjon kombinert med smyging er en slitsom affære. Hører du deg selv, kan du for øvrig være helt sikker på at rådyr eller elg i nærheten gjør det samme!
5. Høy og lav framrykking
Terrenget og byttet bestemmer om du skal gå oppreist, bøyd, krabbe eller åle deg fram.
Det er den høyest plasserte kroppsdelen som ofte røper deg, og krever terrenget at du må ned i lav åling, ja, så må du bare kare deg fram liggende ved hjelp av knær og albuer.
6. Støyende «duppeditter»
Husk å skru av mobilen, og plugg igjen jaktradioen når du smygjakter.
Ikke noe – tro oss – er så surt som å ha klart å stille innpå elgoksen, og deretter oppleve at mobilen ringer med en glad trudelutt!
Metallgjenstander som klirrer, glidelåser, metallknapper og nylonreimer som slår i vinden, må tapes fast, gjemmes eller fjernes. Patroner som skramler løst i lomma er fy-fy!
Lyddempere har det med å skape en unaturlig lyd i skogen når de skraper mot vegetasjon. Et lag med kamo-tape sikrer stillhet. Reimfester trenger innimellom en dråpe olje! Ellers kan de fort knirke og pipe. Det kan være nok til at dyret hører deg.
Les også: (+) Test av jaktdresser: Dette er den beste dressen for å bevege seg lydløst i skogen
7. Ikke se på klokka
Smygjakt er en tålmodighetsøvelse, og aller best som smygjeger er du når du glemmer klokka og nærmest flyter i ett med naturen rundt deg.
Har du mistanke om at det står et rådyr i en bekkedal, er det helt OK å bruke hele dagen på å komme deg i en god posisjon – lydløst.
8. Tenk som et rovdyr!
Tenk som et rovdyr – og oppfør deg som et! Det hender at situasjonen låser seg, eller at dyret er slik plassert at det er umulig å snike seg innpå usett.
Du kan da i noen tilfeller, og som en siste utvei, kaste en stein over eller til siden for dyret, men ikke for nær. Dette kan resultere i at dyret trekker vekk fra lyden av nedslaget og mot deg.
Se situasjonen fra «byttets» synsvinkel. Hvordan vil dyret du skal snike deg innpå oppfatte bevegelse, lukt og lyd som du lager? Tenk på lyd, lukt og synet av deg selv.
9. Bruk kikkert
Hvis det ikke er for tett, ha alltid kikkerten tilgjengelig rundt halsen.
Et par elgører eller et rådyrgevir er ikke så lett å få øye på uten kikkert. Synes du kikkerten slenger og er i veien, kan du eventuelt feste den til jakka med en strikk.
Kikkerten bør ha gummiarmering eller en overflate som ikke bråker i kontakt med omgivelsene.
10. Hva ser viltet?
Dyr har en egen evne til å oppfatte at de blir stirret på. Øyne forbindes med faresignaler, så hold dem halvt lukket og unngå intens stirring når du er nær.
Hjortevilt har dårligere fargesyn enn mennesker, og opplever verden i blågrønne toner. Derfor kan du bruke røde eller oransje signalfarger uten at dyra skremmes.
Men sterke kontraster vil de oppdage, så sørg for at klærne du bruker, ikke står i grell kontrast til hverandre eller omgivelsene, som for eksempel svart jakke mot snø.
Unngå reflekser. Blanke overflater kan røpe deg på ett sekund hvis de reflekterer sollyset. Dette er viktig å huske når du bruker briller, kikkert eller fotoapparat.
Unngå silhuettvirkning. Tenk nøye etter om du står i fare for å vise deg med himmel eller vann bak, eller i sterk kontrast mot bakgrunnen.
11. Lokking og smyging
Lokking, kombinert med smyging, kan være uhyre effektivt. Mange lokker underveis, og både med tanke på elg og rådyr, kan dette være svært effektivt.
Se deg over skulderen når du smyger og lokker. Det kan komme dyr ruslende mot deg.
12. Stopp – og lytt!
Lær av dyra – stopp ofte og ta lyttepauser. Selv om dyra er utrolig dyktige til å bevege seg stille, går heller ikke de totalt lydløst. Ikke stabb fram og se ned på føttene dine.
Riktignok må du se hvor du trår, men samtidig må du aktivt bruke øynene både framover og til sidene. Husk at for hvert steg du tar i skogen, er du et steg nærmere et vilt!
13. Morgen og kveld
Smygjakt drives best når dyra er i sakte bevegelse og på beiteplasser. Dermed peker grålysningen og skumringen seg ut som de beste tidspunktene.
14. Følg elva eller bekken
Bekkedaler og senkninger i terrenget er ideelle steder å rykke fram. Det er nesten alltid best å velge de laveste linjene i terrenget. Følg elva eller bekken.
Bekkesuset vil hjelpe deg å kamuflere lyd, men pass på så du ikke plasker unødvendig mye.
15. Bruk luktesansen
Nesa vår er ikke i nærheten av å være så skarp som dyras. Men noe lukter vi. Bruk luktesansen din aktivt. Kommer du nær nok innpå i riktig vind, kan du lukte dyra! Spesielt dyr i brunst vil du kunne lukte på litt avstand.
16. Vind og vær
Medvind er håpløst. Ta hensyn til dyras fantastiske luktesans, og prøv aldri å overliste dyr i medvind. Det er ganske enkelt håpløst.
Vinden kan endre seg på kort tid, og noen ganger er rådende vindretning i høyden motsatt av det du opplever i dalene. Sjekk nøye med ei fjær i en sytråd eller potetmel som drysses ut av en snusboks hvis du er i tvil om vindretningen.
Sterk vind kan fort bli din beste venn. Da vil ofte hjorteviltets suverene hørsel bli satt litt ut av spill, og viltet blir vesentlig spakere.
Regn sørger for lyd i terrenget, som kan bidra til å kamuflere din egen lyd. Noe lyd vil du nemlig lage, uansett hvor forsiktig du er. Dessuten har viltet en tendens til å bli litt spakere i regnvær.
17. Overhøyde er bra
Ofte er det en fordel å smyge seg nedover i terrenget. Tilsynelatende virker det ikke som om dyr forventer at faren skal true ovenfra.
Spesielt under hjortejakt kan det være en stor fordel å slippe seg nedover i liene.
18. Planlegg framrykkingen
Studer terrenget nøye før du setter i gang. Tenk etter hvor du vil rykke fram, og om det er punkter der du ikke vil klare å komme usett videre. Det kan være strategisk og tidsmessig riktig å velge en stor omvei framfor å prøve en umulig rute.
Dyr er vare for bevegelser mot siden, opp eller ned. Går du rett imot, er det ofte utrolig hva de kan godta. Prøv å unngå sideveis vagging eller humping med kroppen hvis du går rett imot.
19. Rull deg fram
Åling kan bli svært slitsomt eller vanskelig. Et alternativ er å rulle seg framover! Alle kroppsdeler holdes lavest mulig, og bakken bør være relativt jevn.
20. Sikkerhet er alltid viktig
Forsikre deg om at du er alene i det aktuelle området. Gjør klare avtaler med andre jegere, eller grunneier, om hvor du jakter.
21. Klær og fottøy
Det er nesten umulig å drive snikjakt med stive klær som lager lyd mot underlaget. Myke stoffer er absolutt å foretrekke. Er du i tvil om tøyet ditt bråker – stryk en grankvist over jakka og lytt! Eksempler på lydløst tøy er fleece og vadmel.
Støvler i lær eller gummi bråker når det er tørt i skogen. Trekk en stor sokk utenpå og tape den fast øverst så den ikke glir ned. Alternativt kan du snike deg de siste meterne i bare sokkelesten.
I regnvær er dyra ofte spake, så forutsetningen for å lykkes under snikingen er gode. For å unngå at regntøyet bråker mot omgivelsene, tar du ganske enkelt genser og ullbukse utenpå. Lobber, som er forsterkede ullsokker, er spesialfottøy for dem som vil gå lydløst.
Nesten like bra er tettstrikkede eller tovede sokker ytterst, plastpose under og to par sokker innerst. Du går da lydløst og er varm og tørr på føttene.
Hendene er ofte markert lysere enn omgivelsene rundt. Dekk dem til med tynne grå eller grønne vanter, eller bruk kamuflasjemaling.
22. «Frys» bevegelsen
Dyr kan plutselig heve hodet og nistirre mot deg. De har da sett eller hørt noe mistenkelig, og det er livsviktig at du «fryser» bevegelsen.
Hvis du blir så sliten at du ikke klarer å holde balansen eller holde deg i ro, så forsøk å foreta en jevn bevegelse rett ned mot bakken.
23. Hvis dyret støkkes
Støkker du dyr, er ikke nødvendigvis løpet kjørt! Det avhenger av hvordan det er skremt. Værsetter du det, er det definitivt borte.
Men har det bare hørt en ufarlig lyd, kan det stille seg opp eller bevege seg innenfor skuddhold av ren nysgjerrighet.
24. Vær strategisk!
Hvis et dyr beveger seg i en annen retning enn du hadde forventet, kan det være smart å trekke seg helt tilbake, for så å gjøre en omgående bevegelse og komme inn fra en annen kant.
25. Smyging og åling
Smygjakt kan drives i nesten alle typer terreng, men du kommer stillest fram langs stier, på fuktig mosemark og i underskog uten tørrkvist. Gå heller store omveier på lydløst underlag enn en snarvei gjennom ugreit terreng der dyra nesten alltid vil høre deg.
Åling er ofte en nødvendig og slitsom del av smygjakta, men må skje sakte og kontrollert. Enkelte åler seg fram i et tempo som gjaldt det livet.
Og vær forsiktig med våpenet. Det er fort gjort å dunke børsa bort i stein og annet når en skal skyve den foran seg.
