Tips til en behagelig fjelltur
Hvorfor blir jeg for varm eller kald?
Med riktige klær og god planlegging reduserer du plager med kulde og svetting på tur. Her er våre beste tips til å regulere varmen.
Hvor mye klær du trenger, avhenger av forhold og aktivitetsnivå. Det varierer fra person til person hvor lett man fryser. Men generelt er det en mer vanlig feil å ta på for mye klær enn for lite.
Du må prøve deg fram for å finne ut hva som passer for deg. De færreste trenger mer enn to lag undertøy under skallplaggene, med mindre det er ekstremt kaldt.
Er du god og varm før du starter å røre deg, har du iallfall kledd på deg for mye!
3 kjappe
1 Ikke kle på deg for mye.
2 Planlegg justering av
bekledningen.
3 Bruk luftemuligheter i skallbekledning.
Faktisk skal du helst småhutre når du står og venter på turkompisen.
Når det gjelder undertøy, er ull og kunstfiber gode valg, og flere tynne lag gir mer varme med tanke på vekt og bedre fleksibilitet enn få tykke lag.
På kalde dager må undertøyet være langt nok i ermene, og trøya må gå godt nedover rumpa. I ruskevær er trøyer med høy hals å foretrekke. Husk også underbukse i ull eller kunstfiber. Ei gjennomsvett bomullstruse er ikke spesielt behagelig!
Isolasjon
I pausene er dunjakke eller alternativer med kunstfiberfôr godt å ha. En ullgenser kan også gjøre nytten, men ofte er det ubehagelig å ta av skallbekledningen for å få på genseren.
Blant folk som går langt på ski i kalde områder, er dunvesten populær, og den brukes ofte under marsj for å regulere kroppstemperaturen.
Skallbekledningen
Det ytterste laget i bekledningen er viktig. I dag sverger de fleste til vind- og vanntette plagg. Selv om disse membranplaggene slipper ut noe fuktighet, er det normalt for lite til å transportere ut svetten vår når vi er i aktivitet.
Det er derfor viktig å bruke luftemulighetene som skallbekledningen har. Med god lufting på innsiden av bekledningen kan du unngå å svette i det hele tatt.
Bruk glidelåser under ermene på jakka om den har slike, men vær trygg på at du klarer å lukke dem når det trengs.
Frontglidelåsen på jakka kan også brukes til lufting. Et godt triks er å dra opp ermene på jakka og dra med undertøyet slik at håndleddene blottlegges.
Her passerer mye blod som da kjøles ned. Motsatt vil pulsvarmere bidra til at du holder varmen bedre. Også når det gjelder buksa, kan du bruke alt av glidelåser til lufting. Det hjelper også å ta av lua om du er for varm.
En annen mulighet er i mange tilfeller å bruke et ytterplagg som ikke er helt vindtett.
Da vil du få både kjøling og fukttransport, noe som kan være fordelaktig når du er i aktivitet. På fjellet må du da da ha et ekstra, vind- og vanntett ytterlag å trekke utenpå i tilfelle regn og vind.
Les også: (+) 10 tynne jakker som varmer
Tips til riktige klær til turen:
● Kle deg lagvis. Flere tynne lag isolerer bedre enn få tykke og gir dessuten større fleksibilitet.
● Undertøy i ull eller kunstfiber fungerer best på tur.
● Yttertøy som ikke er helt vindtett, bidrar til lufting og ventilering av fuktighet. De kan derfor fungere godt til temperaturregulering – spesielt når været ikke er altfor ille.
● I dårlig vær må ytterbekledningen være vindtett og mest mulig vanntett.
● Ha med god lue og skikkelige votter – selv på sommerturer.
● Ta med undertøysskift om du først skal bevege deg og så sitte i ro.
● Dun- eller fiberplagg gir mye varme i pausene.
● En fjellduk gir både sikkerhet i nødssituasjoner og komfort i pausene.
Les også: (+) Test av skalljakker – prisforskjellen er over 4500 kroner
Energien du bruker regulerer temperaturen
● Kroppen forsøker å holde kjernetemperaturen på 37 °C. Selv små avvik fra denne temperaturen oppleves som ubehagelig, enten vi er for varme eller for kalde.
● Kroppen produserer varme ved å forbrenne mat. Jo mer intens aktivitet vi er i, desto mer varme produserer vi.
● Kroppen taper samtidig varme til omgivelsene gjennom flere mekanismer. Dersom varmeproduksjon og varmetap er like store, er vi i termisk balanse.
● Dersom vi produserer mer varme enn vi taper, stiger kroppstemperaturen, og vi reagerer med å svette. Når svetten fordamper fra hudoverflaten eller fra bekledningen, krever dette energi. Den tas fra kroppen, som blir nedkjølt.
● Dersom vi taper mer energi enn vi produserer, vil kjernetemperaturen synke. Kroppen vil da tillate at temperaturen synker i hender og føtter og prioritere vitale organer.
● Om kjernetemperaturen synker ytterligere, vil kroppen sette i gang ekstra aktivitet for å øke forbrenningen. Det er grunnen til at vi skjelver når vi blir kalde.
Planlegging
Tenk gjennom dagens planer når du vurderer bekledning. Se for deg at du bor på en hytte under tregrensen, men skal tilbringe dagen på fjellrypejakt på toppene i nærheten.
Fra hytta ser du at det er ganske lunt i nærområdet, men at det blåser på toppene. Det er åpenbart at du må være godt kledd der oppe. Du trenger en vindtett ytterdress, lue og hansker. Men før du kommer så langt, har du en solid mengde høydemeter med langt roligere værforhold foran deg.
Kanskje starter du med skalljakka i ryggsekken og stopper før vinden blir for streng og tar den på. Prøv å være i forkant, så du kan ta klesskiftene på steder det er behagelig. Prøv å forutse steder som kan være i le, og skift før regnskura er over deg!
Når du først har fått på deg jakka, kan du gå med den åpen før du gradvis lukker den når vinden tiltar. Når det blir virkelig surt, finner du fram lue, hansker og ullhals fra lommene på jakka.
Noe å tenke på
● Hold deg i bevegelse når det er kaldt! Da øker kroppens energiproduksjon, og du holder også lettere varmen i føtter og tær når du rører på deg.
● Ikke kle på deg for mye. Er du god og varm når du står i ro og venter på å starte dagens etappe, vil du være gjennomsvett før du har gått langt.
● Husk jevnlig inntak av mat og drikke. Uten mat som drivstoff kan ikke kroppen din produsere energi. Drikker du for lite, vil du også fryse lettere, samtidig som du er avhengig av væskeinntak for å erstatte det du svetter.
● Planlegg med tanke på bekledning. Ser du at det blåser på toppene, er det lurt å stoppe i le et sted og ta på ekstra klær, i stedet for å gjøre det midt i regnet og blåsten.
Du kommer til å bli svett
Tilsvarende planer kan du legge for de fleste turer. Det er ikke alltid de slår til, men om du har gjort gode vurderinger med tanke på hvordan du kan justere bekledningen fra utgangspunktet, er du bedre rustet for å ta riktige valg utover dagen.
Om dagen består av tøff aktivitet først, etterfulgt av stillesitting, er det lurt å ha med undertøysskift. Det er utrolig behagelig å trekke på seg ei tørr ulltrøye etter dagens strabaser.
Går skiftetrøya godt nedover rumpa, får den også den våte longsen bort fra kroppen.
Uansett vil det fra tid til annen være ubehagelig å oppholde seg utendørs. Du kommer til å bli svett, og du kommer til å bli kald.
De sure dagene hører med og bidrar til å gjøre kremdagene med godvær ekstra velkomne. Men om du kler deg riktig og oppfører deg smart, vil du i større grad beholde kontrollen over situasjonen.
Denne saken ble første gang publisert 08/11 2019, og sist oppdatert 06/12 2023.
