Ørretskolen
Spesielle triks for ørretfiskere: Slik får du den største fisken
Ørretfiske kan være så mangt, og vanlig kasting med mark, sluk eller flue er bare en del av dette. Her får du tips om elvefiske, nattfiske og noen andre metoder som kan være både spennende og effektive!
Fiskeskole (+): Her kan du lese flere av Villmarkslivs fiskeguider
Mange fiskemetoder etter ørret er spennende, men noe av det råeste er å ta fisken nær land om natta. Det er en kjent sak at mange store ørreter tas seint på kvelden eller om natta.
Noe av forklaringen ligger i at de erfarne, store fiskene, særlig i mindre vassdrag, ofte er sky om dagen. I lyst vær kan de være vanskelige å overliste, og kan stå på dypt vann eller gjemt ved steiner eller røtter.
Når det mørkner føler ørreten seg mer trygg, særlig på våren og mot høsten når det er bekmørkt. Da trekker ofte storfisken mot land, og du kan ofte treffe den i grunne viker og utenfor småbekker.
Les også: (+) De beste triksene for å fange ørret på sluk
ORD I SAKEN
Mende: Løfte snøret med stangtuppen og føre det sideveis slik at det for eksempel kan hindres at strøm fører det i bue.
Plastskalle: Brukes ved dorging. En holder der hodet på agnfisken stikkes inn og festes.
Intermediate: Brukes om snører og dupper som synker så sakte at de holder seg bare litt under overflaten under fisket.
Takkel: Et oppsett i enden av snøret/fortommen tilpasset fiskeformen, og som vanligvis består av en eller flere kroker og søkke.
Forsiktig
Lys fra ei hodelykt og bevegelse vil skremme ørreter som svømmer nær land, derfor er nattfiske en utfordring.
Mange av oss har dårlige minner fra fiske i svarte natta, og da dreier det seg gjerne om vann i støvlene, knekt stang og krok eller snøre som sitter fast i kratt og røtter ved bredden. De gode minnene har stikkord som spenning, plask og digre ørreter.
Nattfisket lykkes best hvis du gjør deg kjent ved vannet der du skal fiske. Dra dit før det mørkner, og kikk på aktuelle fiskeplasser. Fisk helst på en annen plass om dagen, så faren for å ha skremt vekk fisk er eliminert.
Vær tålmodig og begynn nattfisket når det er vanskelig å ta seg fram i mørket – det er da storfisken går grunt!
Nattfiskeren bør oppføre seg som et rovdyr som sniker seg fram til fiskeplassen. Særlig der det er myr langs bredden bør framrykkingen skje sakte, så ikke vibrasjoner skremmer ørreten. For ikke å skremme fisken, bør de første kastene skje før man er framme ved bredden. Selv om himmelen virker mørk, vil ørret nær land kunne se silhuetten av en oppreist person.
Les også: (+) Slik unngår du at ørreten glipper
Med flue, mark eller popper
Under fluefiske i mørket er det først og fremst store fluer fisket i overflaten som gjelder. Som alltid er det en stor fordel å vite hva fisken jakter mest etter, og så presentere en imitasjon av dette. Ellers er muddlere og mørke streamere mye brukt. Disse fiskes da gjerne rykkvis nær eller i overflaten.
Markfiskeren bør også satse på å fiske i overflaten. Harving er en spennende metode der ei markklyse trekkes inn i små rykk. Begynn rykkingen straks marktugga treffer vannet, og rykk gjerne så kraftig at det av og til høres at noe forflytter seg i overflaten.
Til dette fisket er ei stang som mestrer vekter på 3–12 gram å anbefale, og haspelsnella bør helst ha lett multiline for effektivt fiske med lange nok kast.
Vanlig slukfiske med mørke sluker kan fungere midt på natta, men det mest spennende er å servere en flytende wobbler som tas inn i små rykk, gjerne så det spruter litt i overflaten. Poppere er lite brukt blant norske fiskere, men er bra egnet til nattfiske.
Mending for alle
Mange fluefiskere benytter seg av mending når de fisker i elv. Et løft og en buebevegelse med stanga gjør at fluesnøret vippes til en av sidene.
Hensikten er å unngå at snøret tas av strømmen og buer seg. Om det skjer kan flua ofte stripe eller føres feil i vannet. Det blir også vanskeligere å gi tilslag hvis snøret ligger i bukter.
En lignende teknikk kan også med fordel brukes når det fiskes med spinnutstyr, og særlig når det er multiline på spolen.
Denne legger seg ofte oppå vannet, og er så lett at du kan stramme til så den løftes fra overflaten. Ikke bare gjelder dette i elver, der strømmen trekker med seg snøret så det buer seg, det kan også skje når vinden tar tak i lina under kastet, slik at den blir liggende i en bue.
I noen tilfeller spiller det ingen rolle om snøret går i en bue, mens det i andre gjør at du fisker lite effektivt. Det gjelder særlig i ei elv.
Om du kaster sluk eller kastedupp nesten over til den andre siden, og strømmen midt i drar i vei med snøret, risikerer du at dupp eller sluk raser av sted nedover inntil den henger nedstrøms på den siden du kaster fra. Enkelte ganger er det greit å fiske slik, men særlig i litt strie elver kan det være nytteløst.
Teknikk ved innos
En yndet fiskeplass i mange vassdrag er området der ei elv renner inn i en innsjø, eller der ei hurtig strømmende elv endrer karakter og blir bred og sakteflytende. Det kan være godt fiske flere hundre meter nedenfor slike overganger, men tilsynelatende umulig å fiske der fra land fordi vi ikke når ut.
Mange steder er det likevel mulig å fiske kontrollert og effektivt på slike steder. Først gjelder det å kaste så langt som mulig, gjerne litt nedstrøms, og det må straks gis ut snøre. I noen tilfeller kan det slippes ut hundre meter snøre på denne måten. Kombinert med mending vil det da være mulig å begynne den aktive fiskingen svært langt ute og nedenfor der vi står.
Metoden kan brukes med flere typer utstyr, men er spesielt effektiv med fluestang og flytesnøre eller haspelutstyr med multiline og fluedupp. I enden av snøret kan det da sitte en streamer, ei tubeflue eller nymfe. Trekk rykkvis inn når flua har nådd go'plassen.
Les også: (+) Slik får du mer ørret – disse faktorene har alt å si
Elvefiske
Ikke få sportsfiskere mener at markfiske etter ørret i elv er på høyde med hva som helst annet innen sportsfiske.
Vanligvis bruker elvefiskeren et takkel bestående av søkke som er «passe» tungt i forhold til draget i strømmen, slik at det danser sakte nedover langs bunnen, samt en halv meter fortom påknytt agnkrok med meitemark.
Søkket er ofte festet noen desimeter over kroken, men kan også på laksefiskevis henge ned fra en hempe eller svivel.
Gå tur med marken
Det vanligste er å kaste litt oppstrøms eller på tvers i elva, for så å la marken bli ført i en bue til den er nedstrøms og sveives inn for nytt kast.
Vil du fiske mer effektivt, og nedover en lengre del av elva i hvert kast, er løsningen å gå langs bredden. Dette kan føres et hakk videre ved å droppe søkket.
Særlig i høler og litt dype elveområder med middels eller sakte strøm, er den spesielle markfiskemetoden oftest mer effektiv enn tradisjonelt fiske med søkke.
Lange nok kast
På kroken sitter det gjerne to-tre marker som gir litt tyngde når det skal kastes. Dermed kommer du langt nok ut i de fleste elver. Kastet gjøres rett ut i elva, ikke på skrå. Det kan med fordel gjøres der elva er smal, og et godt stykke ovenfor aktuelle standplasser for fisken.
Det er viktig straks å gå like fort langs bredden som snøret forflytter seg. Fiskeren følger årvåkent med på snørets gang i vannet og gir ut snøre når elva blir videre.
Med erfaring er det mulig å se når snørets drift stopper opp og forteller at marken er tatt av en fisk. Hvis det er vanskelig å tyde varslene gjennom snøret, kan det gjøres små napp med jevne mellomrom for få kjenne om marken er fri.
En grunn til at markfiske i elv uten søkke er effektivt, er at marken uten hindring vil følge det samme strømdraget som fiskens byttedyr nedover elva, og at fisken ikke kjenner motstand fra noe søkke når den biter.
Du setter heller ikke så lett fast fordi marken stort sett danser over steinene nedover elva. Metoden er også velegnet under laksefiske.
