FISKE
Fisketips: Av og til kan det lønne seg å tenke smått ...
Et kjent tips blant sportsfiskere er at hvis fisken ikke vil ta, kan det gi uttelling å prøve mindre utgaver av det du fisker med. Det kan være flere grunner til at det er et godt råd.
Når vi renser en ørret og kikker på hva den har i magen, finner vi ofte mye småtteri, som larver og pupper.
Det betyr ikke at vi nødvendigvis må fiske med etterligninger av det fisken har spist for å få fangst.
Av og til er det omvendt, som når du en vårdag får flott fisk på en stor, fargesprakende sluk som ikke engang minner om noe fisken har sett eller spist.
Vi må likevel innrømme at mange fiskedager er preget av at fisket er tregt. Det skyldes vanligvis ikke at ingen fisk har hatt mulighet til å bite over det vi serverer.
De som henger et lite videokamera på lina foran lokkemiddelet i enden av fortommen, ser veldig ofte at fisk svømmer inntil, men ikke vil ta.
Har vi på polaroidbriller, kan vi ikke sjelden se at fisken følger etter agnet helt inn mot land, men lar være å gape over kroken.
Uten å være utstyrsfanatiker kan det altså være god grunn til å ha en del forskjellig av fluer, sluker, eller hva vi nå fisker med, i utstyrsboksen, for å kunne friste med noe fisken heller tar.
Og det er ikke dumt å skjele til de dyktigste sportsfiskerne blant oss, de som også får mye stor fisk. Ofte bruker de overraskende små greier i enden av fortommen.
Les også: Har du fått en sværing på kroken i sommer? Slik registrerer du norgesrekord
Små sluker
En fordel med store sluker er at vi kaster langt, noe som kan være nødvendig for å komme ut til fisken. Dessuten oppdager selvsagt fisken lettere noe stort enn noe smått.
Det betyr ikke at bruk av stor sluk nødvendigvis er et godt valg. Ser vi på resultatene av noen sluktester som er gjort hovedsakelig under ørretfiske, viser det seg at blant skjeslukene er det modeller med vekt på rundt 10 gram som gjør det bra.
Har du multifilament med tykkelse rundt 0,12 mm på haspelsnella, oppnår du ganske lange kast med disse.
mindre agn. Foto: Dag Kjelsaas
Et annet alternativ som både gir lange kast og ofte bra fangst når fisken er treg, er en liten sildesluk på rundt 7 gram. Vær trygg på at disse småtassene i slukskrinet kan friste stor fisk til hogg, så bytt helst til større og sterkere kroker enn originalt på sluken.
Nå skal ikke fordelen av å kaste langt overdrives, for uforstyrret fisk går ofte nær land. Da kan de minste slukmodellene på 4–5 gram være aktuelle.
For å hindre at de trekkes for høyt i vannet under innsveivingen, bør du vente lenge før du tar inn snøret, og gjerne stikke stangtuppen ned i vannet under rykkvis, sakte innsveiving.
Liten wobbler
Ørretene i et av go'vanna der vi dorger mye med wobbler fra kano, er stort sett på under halvkiloen, men det hender vi får fisk på nesten kiloen. Matseddelen består for det meste av insekter i forskjellige stadier, noe snegler og ørekyte.
En sommer prøvde vi systematisk det meste av sluker og wobblere som fantes i slukskrinet.
En modell på rundt 8 centimeter med svart rygg og blanke sider var den som ga best resultat, og som konsekvent ble brukt på ei av de to stengene vi dorget med etter dette.
En dag fisken var vrien å ta, ble det satt på en nyinnkjøpt miniwobbler på litt over 4 centimeter på den ene stanga, mens vi som vanlig fisket med den dobbelt så store blanke wobbleren på den andre.
Resultatet etter en kvelds fiske var overraskende. Den vesle wobbleren tok tre fisker, den andre ingen.
Etter denne turen viste det seg at den vesle wobbleren var overlegen på dager da fisken var lite bitelysten, mens den tradisjonelle på 8 centimeter tok mer fisk når bettet var bra.
Små fluer
Utenom spesielle insektsverminger er fjærmygg det du ofte ser mest av når du åpner magen på ørret, røye og abbor. Det finnes en mengde arter, og de spises av fisken både som voksne småmygg og i larve- og puppestadiet.
Felles for dem er at størrelsen er minimal, inntil en drøy centimeter. Fjærmygglarver fås kjøpt i noen sportsfiskerbutikker vinterstid. De brukes særlig under isfiske etter abbor og røye, og bør kombineres med små kroker.
Både på våren og høsten kan vi se ørreten vake forsiktig mens den mesker seg i mengder av mygg som klekker i vannskorpa. Du kan prøve alt i flueboksen, men nymfer eller små tørrfluer på en halv til én centimeter er ofte det eneste som gir fangst. Tynn fortom og forsiktig kjøring hører med.
Sommerstid kan ikke minst røya være vrien å ta om du ikke bruker noe smått i snøreenden. Vaker fisken er selvsagt små tørrfluer et godt valg.
Essene i flueboksen er like gjerne små nymfer på under en centimeter i mørke varianter, med eller uten messingkulehode. Røya går ofte ved bunnen, og fluefiskeren bruker derfor helst synkesnøre. For haspelfiskeren er synkende fluedupp gunstig, særlig dersom du vil kaste langt.
Tyng ned duppen
Det mest effektive duppfisket skjer hvis fisken merker minst mulig motstand når den tar agnet. Når fisken har marken i munnen og kjenner mye motstand fra duppen idet den skal svømme videre, ender det ikke sjelden med at marken øyeblikkelig spyttes ut igjen.
Som fisker står man tilbake og har sett duppen flytte på seg, og kanskje at den har vært litt under, men at den så har roet seg igjen. Mange av dupptypene som brukes under markfiske er store og flyter høyt på vannet, som den tradisjonelle, rimelige typen i kork eller isopor der øverste halvdel er rød.
Med tanke på å se duppen godt er det bra at mye av duppkroppen flyter synlig, men det er ikke ideelt hvis vi vil ha mest mulig fisk.
Tyngde i duppen
Det skal relativt mye kraft til fra fisken for å trekke ned en stor, høytflytende dupp. Noen duppmodeller har derfor innlagt tyngde i nederste del av kroppen, slik at de er senket ned i vannet og flyter vertikalt.
Bare ei kule eller øverste del i markeringsfarge er da synlig. Hvis formen også er torpedoformet og langstrakt, vil fisken merke relativt lite motstand når duppen trekkes under.
Dupper uten innlagt tyngde kan modifiseres ved å bore noen hull i den nederste delen, putte inn passe mengde kulesøkker og så forsegle med lim. Noen dupper kan fylles med vann, slik at vi lett bestemmer hvor tunge de skal være og hvor dypt de skal flyte.
Tyngde på fortommen
Vanlige fiskere kan lære mye av de som har spesialisert seg på meitefiske, men du må ikke la deg forvirre av at det finnes et utall forskjellige duppmodeller.
Noen er tilpasset fiske i stille vann, noen passer for rennende vann, noen egner seg for kortholdsfiske og andre for lange kast. Kortversjonen er at de uten innlagt tyngde er beregnet til fiske med søkker på fortommen mellom dupp og krok.
Du kan bruke søkker av splitthagltypen eller andre modeller som låser sena. Jo mer duppen er nedtynget, jo mindre motstand merker fisken, men det er selvsagt viktig at du også ser en del av duppen, slik at du vet når fisken biter.
Dupper med ei kule på toppen kan være en god løsning om du vil kaste langt ut, og da kan resten av duppkroppen være tynget ned.
