KVEITEFISKE
Slik lykkes du med jakten på kveita
Mange havfiskere drømmer om stor kveite, og anser denne arten for å være selve dronninga på dypet. Når du først finner den, er den ikke altfor vanskelig å få.
Andreas Næristorp er en artsfisker fra Lillestrøm som kan mye om de fleste fiskearter. Han fisker alt med alle metoder bortsett fra fluefiske. Han sitter også i juryen som godkjenner norske sportsfiskerekorder, og er fast skribent for bladet Alt om Fiske.
De aller fleste sportsfiskere i Norge har hørt om kveita, men ikke alle har fått den. Det er en skikkelig drømmefisk for mange.
Arten blir stor og sterk, og til tider kan de være fryktelig vanskelige å finne. For min del tok det flere år før jeg endelig fikk en fisk over 20 kilo, men til gjengjeld var dette en skikkelig bra fisk som veide 80 kilo, ifølge kveitetabellen.
Kveita tok på 250 meters dyp under fiske etter uer, og selve opplevelsen var surrealistisk og hektisk, med flere lange utras på over 100 meter.
Fisken ble målt og satt ut igjen, da de største kveitene ikke er den beste matfisken. Sjansen for at de har akkumulert mye miljøgifter, som all annen stor rovfisk, er også stor.
Les også: (+) Hvordan få mer ørret: Disse to faktorene har alt å si
Tilpasningsdyktig
Kveita kan bli over 300 kilo tung, og minstemål for kveite fanget i Norge er 80 centimeter. Arten gyter på dyp fra 300 til 700 meter fra desember til mai.
Den gyter gjerne på veldig små og konsentrerte gyteplasser, som dessverre kan være sårbare for fiske med faststående redskap.
Hunnene blir kjønnsmodne når de er 8–10 år, mens hannene blir kjønnsmodne når de er rundt sju år gamle.
LATINSK NAVN: Hippoglossus hippoglossus
FAMILIE: Flyndrefamilien
STØRRELSE: Over 300 kilo.
UTBREDELSE: Kveita er utbredt langs hele norskekysten. Bestanden er veldig tynn i Sør-Norge og mot Vestlandet, og den blir større og større jo lenger nord i landet du kommer.
HABITAT: Hovedsakelig myk bunn bestående av sand, grus, skjellsand og mudder.
NORGESREKORD: 233,5 kilo på stang, fisket av Marco Liebenow i Laksefjord, 4. juli 2013.
Kveita er veldig tilpasningsdyktig. Det gjelder både i forhold til hva slags dyp den lever på, men også hva slags type byttefisk/byttedyr den lever av.
Siden den gyter på dypt vann, er det en del kveiter som rett og slett bosetter seg på dypet, og blir spesialister på å spise de artene som lever der. Dette kan være uer, vassild, kolmule og annen fisk.
Noen kveiter vandrer også mellom dypt og grunt vann, mens andre utelukkende oppholder seg på grunt vann. Hva slags fisk som blir den primære føden, endrer seg etter hvor dypt eller grunt den lever.
Kveita liker seg på nesten all slags bunn, men hovedsakelig på bunn bestående av sand, grus, skjellsand, mudder og blandingsbunn av disse.
De kan også legge seg på rullesteiner og fjellbunn, men dette er heller unntaket enn fasiten.
Kveitene jakter ikke bare på bunnen, men også i frivannet. Kveita er rask, og har god manøvreringsevne. Den kan snu seg rundt sin egen akse på et blunk. Derfor kan også rask, pelagisk stimfisk som tobis, sild, sei og makrell bli byttefisk for kveita.
Fredningstider
Sør for 62 grader er kveita totalfredet for både yrkesfiskere og sportsfiskere i tidsrommet mellom 20. desember og 31. mars. All fisk – død eller levende – skal slippes tilbake i dette tidsrommet.
Nord for 62 grader er det kun tillatt å fiske med krok i tidsrommet mellom 31. mars og 20. desember. Garnfiske er forbudt.
Jeg fikk min aller første kveite i 2008 under en kystmeiteøkt i Oslofjorden. Den gangen var det nesten en sensasjon for meg å få ei lita kveite som veide 1350 gram.
Det mest sensasjonelle med den fisken, var at den ble tatt på innsiden av undervannsmuren i Drøbak. De siste 15 årene har jeg hørt om noen sporadiske fangster av kveite i Oslofjorden, men den er ikke tallrik der. Det er nordover i landet at kveita regjerer.
Fiskeplassene
Kveitene liker mye strøm og bevegelse i vannet. Fiskene oppholder seg i nærheten av strømutsatte plasser, da disse veldig ofte tiltrekker seg byttefisk. Gode tidspunkter å fiske på er rundt toppflo og bunnfjære, og gjerne et par timer før og etter at tidevannet har snudd, og det er bra med bevegelse i vannet.
Jeg liker å fiske etter kveitene i sandrenner, og i slake undervannsraviner, på sletter bestående av sand og ganske flate kanter og hyller. Slike plasser finner man i nærheten av andre strukturer, som for eksempel en grunnetopp bestående av stein. På de rette områdene vil dette tiltrekke seg byttefisk, og da også de store predatorene som nettopp kveite, storsei og torsk.
På dypt vann er det nesten ingen fasit på hvor kveitene oppholder seg til vanlig. De følger ofte pelagisk- og bunnlevende byttefisk i dypet, og der kan du treffe på kveitene så å si overalt.
Båtfiske
Det er ingen hemmelighet at du kommer enklest fram til de beste kveiteplassene med båt, men det er også andre metoder som kan levere fin kveite.
Etter at du har funnet en plass du vil teste er fisket og fisketeknikken egentlig veldig enkel. Det aller første du bør sjekke, er hvor høy avdrift du har på båten. Er den fra 0,5 knop og nedover, så anbefaler jeg enten at du fisker med agnfisk og fisker ganske sakte, eller at du setter båten i gir og jiggtroller.
Dette er sakte dorging hvor du slipper jiggen til bunns, og så rolig kjører framover. Når du får mye vinkel på sena, så setter du motoren i fri slik at jiggen synker til bunns igjen. Sveiv opp og slipp ned når sena peker for mye bakover vekk fra båten, hvis ikke kan du få problemer med å kroke fisken når den tar.
Er det bra med strøm på plassen, slik at båten driver med en fart på mellom 0,5 og tre knop, så legger du båten på drift og håper at du treffer området du ønsker. Gjenta dette flere ganger i det samme området inntil du bytter plass.
Om du har båt med ekkolodd, så bruk dette flittig og se etter stimer med byttefisk. Følg med når du er over ganske flat bunn.
Det er ikke noe poeng å fiske etter kveite på fjell. Det er én ting som er viktig når du fisker kveite, og det er å ha tålmodighet. Det kan gå mange timer mellom hver fisk, før du til slutt kan oppleve at det plutselig napper hele tiden.
Les også: (+) Fisketips: Av og til kan det lønne seg å tenke smått...
Jiggfiske
Når jeg jiggfisker, slipper jeg jiggen ned og deretter dunker jeg den noen ganger i bunnen. Sveiv den så opp noen meter i vannlaget, og løft jiggen opp og ned så den beveger seg. Vær aktiv og konsentrert når du fisker, og varier hele tiden.
Vær oppmerksom på at kveita kan ta selv når du bare holder stanga helt stille i en periode, men den trigges ofte av bevegelse.
Slipp jevnt og trutt ned til bunnen, slik at du har en viss anelse om hvor mye over bunnen du fisker, og varier også dette. Husk at dersom du fisker tett på en struktur, så er det lett å sette seg fast i tareskog og stein.
Agnfisk
Når du fisker med agnfisk er det nesten ikke nødvendig å gi noen ekstra bevegelse til agnet, men du må klare å presentere fisken et lite stykke opp fra bunnen, så du ikke setter deg fast.
Jeg synes at nappene på agnfisk, hvor du har en lang fortom, kan være ganske mye mer diffuse enn når du fisker med jigg. Felles for begge disse metodene er at du må gi kveita tid til å sluke agnet.
Spesielt med gummijigg vil du ofte kjenne røsking og napping i stangtuppen, og da gjelder det å ha litt is i magen og vente lenge nok før du setter tilslaget. Dette gjør du når kveita har fått slukt skikkelig og stangtuppen har god bøy ned i vannet.
Sett to, tre harde tilslag og vær kjapt ute med å justere bremsen. Mest sannsynlig vil fisken sette av gårde i et heftig utras.
Det kan være lurt å sette på en stingerkrok, både når du fisker med jigg og når du fisker med agnfisk. En stingerkrok, eller assistkrok som det ofte blir kalt, er en ekstra krok som festes på jiggen for å kunne kroke fisk bedre, og kan være både treble- og enkeltkroker.
Andre metoder
Det er mulig å isfiske etter kveite, og dette har jeg selv vært med på både i Trøndelag og i Troms. Skal du fiske etter kveite på isen gjelder det å ha en god porsjon flaks, men også å tilpasse utstyret. Statisk meite med hel agnfisk og frikoblet spole er veien å gå. Ha agnfisken et lite stykke over bunnen, så slipper du kanskje unna bifangst og slimål.
Kystmeite etter kveite er også en teknikk som kan fungere. Da gjelder det å finne de rette plassene med mye strøm, hvor du tror kveitene kan passere i løpet av dagen.
Da kan du også kaste i strømkanten, om den er nære nok land, slik at du lar strømmen gi bevegelse til agnfisken. Jeg anbefaler et glidetakkel med en liten, hel agnfisk som du kan kaste langt med.
Noen spinnfisker også kveite fra land, og i områder som for eksempel Saltstraumen kan dette levere fisk. Da kaster du ut og sveiver rolig inn, eller lar sluken hoppe like over bunnen ved å pilke den innover.
Matfisk
Kveite er en fantastisk råvare og kan lages på de aller fleste måter. Med sitt kritthvite og marmorerte kjøtt kan den både kokes, stekes, bakes og spises rå som sushi.
Fisken har absolutt godt av en tids modning før den skal spises. Da blir den mørere og en god del av smaken kommer fram, men dette er ikke en absolutt nødvendighet.
