FISKE
Sannheten er at noen fisketurer rett og slett suger, og jeg ønsker at jeg hadde blitt hjemme
Fisketurer forbindes ofte med noe positivt. Utendørs nyter du frihetsfølelsen og lader opp med frisk luft og naturopplevelser. Eller?
Andreas Næristorp kan mye om de fleste fiskearter. Han fisker alt med alle metoder bortsett fra fluefiske. Han sitter også i juryen som godkjenner norske sportsfiskerekorder.
Jeg elsker å være på fisketur, men det er ikke å stikke under stol at alt relatert til å ha sportsfiske som hobby ikke alltid er like positivt.
Det er noen nødvendige onder som følger med denne hobbyen.
Sannheten er at noen fisketurer rett og slett suger, at jeg står der med stanga og ønsker at jeg skulle ha blitt hjemme.
Det er ikke alltid det er selve fisketuren i seg selv som er dårlig, eller at fisken ikke biter, for det vet vi jo – det skjer hele tiden.
Det hender at det er andre faktorer som får deg til å tvile på din egen eksistens og valget av fritidssysler.
Les også: (+) Dette er myggmidlene som virker best
Kjøreturen hjem er krise
Som sportsfisker kommer du nesten ikke unna bilkjøringen.
Jeg vet at noen elsker å kjøre bil og sitte time etter time bak rattet, men det er ikke min favoritt.
Ikke i det hele tatt, faktisk. Det verste er ikke bilturen til fiskeplassen. Det verste er kjøreturen hjem.
På dagsturer er det er slik at når jeg omsider har kommet meg ut og har rigget meg til, vil jeg være lengst mulig ute. Noen ganger har jeg reist hjem fra bitevillig fisk på grunn av jobb dagen etter, og det er like kjipt hver gang.
Kjøreturene etter disse turene sent på kvelden og om natta er helt krise.
Ikke bare skal jeg unngå å sovne og prøve å ikke kjøre på dyr. Vel hjemme må jeg bære inn alt utstyr fra bilen, tømme sekken for agn og rydde opp i restene etter matpakka.
Det beste er hvis det er veiarbeid og hjemturen tar mye lengre tid enn først planlagt.
Da blir det jubel i bilen! Sove kan jeg bare glemme, jeg ligger spill våken når vekkerklokka ringer og jobben kaller.
Klissbløtt farvel
Når jeg skal være borte i noen dager, krever dette mer planlegging og volumet av ting som blir med på tur dobles.
Det er behov for mer klær, og jeg har alltid med meg ekstra utstyr i tilfelle noe skal gå i stykker. For ikke å snakke om hvis jeg skal sove i telt. Da fylles bilen fort opp med ting som gir komfort, en god feltseng, sovepose, stormkjøkken, bestikk og mat.
Etter endt fisketur skal alt pakkes inn i bilen igjen, og dette er så kjedelig at jeg har ikke ord for det.
Det blir ekstra festlig når alt er klissbløtt fordi det begynte å styrtregne fem minutter før du skulle pakke sammen. Da er det godt å vite at du har en lang kjøretur foran deg.
Det eneste jeg hater mer da er å komme hjem og pakke ut av bilen igjen, skylle sneller, organisere bokser, og tørke alt som er klissbløtt.
Les også: 16 idiotiske tabber på tur - og hvordan du unngår dem
Hersens knyting av takler
Jeg har helt sikkert knytt et firesifret antall takler i min sportsfiskekarriere. Det var ganske morsomt i starten, husker jeg, da jeg eksperimenterte en god del.
Enten det var lengder på takkel, bruk av attraktorer eller når jeg fant opp nye varianter av takkel.
Nå synes jeg det er så kjedelig å knyte takler at jeg nesten får flass og grått hår bare av å tenke på det.
Jeg vil heller bruke tiden på å planlegge fiskeplasser enn å sitte i timevis og knyte, få såre fingre og ha hele leiligheten full av små senestumper som robotstøvsugeren ikke klarer å plukke opp.
Vedlikehold av utstyr er også en del av fiskingen, og bare for å ha sagt det; langt mindre trivielt enn å knyte et takkel.
Utstyr skal bare virke, men det trenger pleie også, enten det er ei snelle som trenger nye kulelagre og litt ny sene, en stang som trenger en ny stangring eller klær som må lappes.
Forsøpling i naturen
Forsøpling er noe av det verste jeg ser når jeg er på fisketur og ferdes i naturen.
Det er utrolig provoserende å se hvordan noen bruker naturen vår og kysten som søppelbøtte, enten det er fra fiskeriene, fra oss sportsfiskere eller fra folk generelt.
Det er ikke nok med at havet fylles opp med marin forsøpling globalt, men når folk er så tette i hodet at de ikke klarer å ta med seg sin egen søppel hjem, og bruker naturen som sin egen søppelfylling, hender det at det går en kule varmt i topplokket hos meg.
Vi som bruker naturen som vårt fristed burde klare å rydde opp etter oss selv. Ta gjerne med dere mer søppel hjem enn det dere tok med ut, og kast det i nærmeste søppelkasse.
Hvis alle gjør dette blir naturen et bedre sted å være for både mennesker og dyr, og, ikke minst, humøret mitt vil bli merkbart bedre.
Når fiskeplassen er opptatt
Alle har opplevd det. Eller kommer til å gjøre det. Du har gledet deg til dagens fisketur, kjørt både langt og lenge til fiskeplassen, og når du endelig kommer fram er plassen opptatt.
Den følelsen – en blanding av frustrasjon, skuffelse og litt irritasjon. Dette er noe som skjer fra tid til annen, men det betyr ikke at man trenger å bli i godt humør av det.
Spesielt ikke når det er den beste fiskeplassen din, som har levert mye moro, som har blitt okkupert av noen andre. Årsaken kan være at ryktet har spredd seg, eller at fiskekompisen din ikke klarte å holde munn om plassen.
På de mest avsidesliggende gromplassene møter man i verste fall bare kjentfolk, og det er tross alt hakket mindre ugreit.
Det aller verste er når ikke bare favorittplassen har blitt røpet, men når det i tillegg ligger garn på kryss og tvers. Da går det en sikring hos meg.
Mannevond og usosial
Jeg er kanskje ikke den mest sosiale personen her i verden, men det hender jeg glimter til også der. På fisketur derimot, da vil jeg være alene.
Det er greit å fiske med fiskekompiser, familie og venner, så klart, men andre folk kan holde seg langt unna. Om du vil si hei og er hyggelig er det ikke noe problem, men det finnes noen folk jeg helst vil unngå.
Det er fascinerende når du sitter ute på en stor innsjø og isfisker, hvordan folk sikter seg inn på den eneste prikken i synsfeltet som kan se ut som et menneske, for å komme bortom for «å slå av en prat».
Gjerne med halve slekta, eller med hunden – som gjerne tisser på fiskeutstyret. Det setter jeg stor pris på.
Med fare for å virke som en sur grinebiter, for det er jeg jo, trenger jeg ikke å bruke fisketiden min på å forklare at det ikke er makrell i Glomma eller at selv om vi er ute med hodelykt på natta, stjeler vi ikke båtmotorer.
Eller svare på spørsmål om vederbuken vi fisker smaker godt eller om hvor all fisken vi har fått er. Hvor tykk isen er burde folk strengt tatt funnet ut før de tok med seg hele familien ut på gyngende, råtten våris, i ført olabukse og boblejakke.
Uforutsette hendelser
Det finnes uforutsette hendelser som påvirker en fisketur som verken du eller jeg har kontroll over – hendelser i kategorien «Det verste jeg vet på fisketur».
Det har blitt noen slike hendelser. Jeg har flere ganger leid hytte og båt på en fiskecamp og opplevd at båten ikke har vært i god nok teknisk tilstand, hatt utstyr som ikke har fungert og kostet oss verdifull fisketid.
Det har dreid seg om ekkolodd og kartplotter som ikke fungerte, og det har vært motorer i nødmodus og som har hatt problemer med bensintilførsel.
Det har kostet meg både flere timer, også dager, med fisketid. Når uvurderlig kvalitetstid med stanga går fløyten, blir prisavslag bare en fattig trøst.
Selv med dagens avanserte væranalyser kan værgudene by på overraskelser av det negative slaget.
Det er mørkt å reise hele Norge på langs for å sitte inneblåst i storm og titte ut av vinduet og tenke på alt som kunne ha vært.
Slikt får du ikke gjort noe med og hører med som en del av hobbyen. Det betyr ikke at jeg trenger å like det, det er like irriterende hver gang det skjer.
Vær- og vindmeldinger som ikke stemmer og vannstand ute av kontroll er noe dritt.
Halvfulle folk og nærhet
Å høre på halvfulle folk fortelle røver-historier om abboren på 30 cm som veide to kilo, eller om alle de store ørretene som ble garnet på Hardangervidda, er heller ikke spennende.
Det finnes ikke dumme spørsmål, bare dumme svar var det noen som sa, men jeg lover deg – det finnes mange dumme spørsmål også.
Det er ikke bare dumme spørsmål og innpåslitne folk jeg forsøker å unngå, men også folk som kommer og skal fiske oppå meg.
Det morsomste er når jeg meiter, og folk kaster sluker og lignende over snørene som fisker på bunnen og drar takkel og søkker fast i bunnen, slik at alle mister litt utstyr. Det må jeg vel bare tolerere – naturen er jo for alle.
