Ørreten biter når kulda kommer: Dette er våre beste tips til høstfiske

Når fisken ikke vaker, virker høstvannet dødt, og det kan se ut som om det er minimale muligheter for fangst.

Mange skylder derfor på været og gir raskt opp, men utsiktene behøver ikke være så dårlige.

Når vannet ser livløst ut, er det som regel en kombinasjon av skyer, tåke, vind, bølger, regn og lav temperatur.

Dette er jo typisk høstvær, og da er det ikke rart at det kan se håpløst ut. Likevel kan det være godt bett. Det gjelder bare å fiske på rett plass. Men hvor er det?

Under overflaten

Når fisken ikke finner mat i overflata, må du under vann, men ikke så dypt at vannet blir for kaldt.

I viker eller plasser med liljeblader, starr og gress har ørreten både skjul og mattilgang. Blant liljeblader og nøkkeroser kan det være «lommer» med åpent vann.

Ørreten har gjerne tilhold her når den ikke er på aktivt matsøk.

Vind og bølger gjør vannet kaldere, så du må bort fra åpent vann og inn i viker eller områder med noenlunde rolige forhold. Når det nærmer seg gytetid, kan ørreten også konsentreres utenfor bekkeos. De fleste vann har én eller flere slike vannbiotoper, men det er dermed ikke sagt du er sikret fangst der.

Vannets ørretbestand spiller også inn. Er bestanden stor, vil det være kamp om hver munnfull, og du kan oppleve et jevnt bett hele dagen.

Selv om vind-, vær- og temperaturforhold er på sitt minst gunstige, har ikke ørreten råd til å la være å spise – i motsetning til vann der det er nok mat. Der kan ørreten fint tåle en fasteperiode.

Det er artig å fiske i vann med mye ørret, men det er jo morsomt å få en stor rugg på kroken iblant.

I et stort vann er det som oftest større variasjoner i fiskestørrelse, og enkelte fisker vokser seg digre, uansett bestand.

En konsekvens av høy kjøttvekt er førsterett i matfatet, og stor ørret kan dermed være mottagelig for en munnfull, selv under ugunstige forhold.

Et annet anbefalt sted å oppsøke er små tjern og putter, som ikke blir like påvirket av vind og bølger. Det gir bedre grunnlag for fortsatt insektliv og vakaktivitet.

Aktivt fiske med fluestang, lett markfiske eller en liten, roterende spinner kan redde dagen.

Les også: (+) Slik unngår du at ørreten glipper

Kaldt vann = stor fisk

I løpet av sommeren varmes overflatevannet i store vann kraftig opp.

Utover høsten nedkjøles vannet gradvis, helt til det markerte skillet mellom varmt overflatevann og kaldt vann fra dypet, det såkalte sprangsjiktet, blir utlignet av at vannet sirkulerer og blandes sammen slik at alt vann får en temperatur på fire grader.

En konsekvens av dette er at stor ørret, som sto utenfor rekkevidde på dypt og kaldt vann noen uker tidligere, nå går høyere i vannet. Det er derfor ikke umulig å kroke en real rugg.

Storfisken er mindre lettskremt, fordi vanntemperaturen, som regulerer stoffskiftet, gjør bevegelsene og reaksjonstida noe tregere. Du kan dermed enklere komme nær stor ørret.

Er du i besittelse av, eller har tilgang til båt eller kano der slik farkost er tillatt, har du gode sjanser for stor fisk. Ikke sjelden kommer de første frostnettene på denne tida.

Det går hardt ut over insektlivet, og mattilgangen reduseres ytterligere. Sett deg i ørretens sted: Hvor i vannet er det mest behagelig å være stor ørret, og hvor finner den mat?

På klare dager kan voksen ørret komme inn på grunt vann, der vannet oppnår høyere temperatur på dagtid. I innos vil sirkulasjon skape høyere temperatur, og strømningene frakter mye spiselig med seg.

Forsøk også tett langs land, der det alltid finnes mat vinden har ført med seg. Prøv gjerne der sørlig bris treffer land. Den milde vinden legger igjen rusk og rask, samt mye spiselig.

Mye spiselig føres også inn i lune viker, som også er typiske steder for byttefisk, som fiskespisende ørret jakter på. Spredt vind kan forårsake områder med urolig vann. Da bør du prøve deg i lekanten, altså i skillet mellom blankt vann og der vinden roter opp bølger.

Ørret vil ganske sikkert patruljere dette strekket, ettersom mye mat transporteres raskere av vinddrevet vann enn av blankt vann. Før eller seinere havner maten her.

Les også: (+) Slik får du mer ørret – disse faktorene har alt å si

Mark er bra – året rundt

Mark er et sikkert agn hele høsten, med eller uten dupp. Bruk små kroker når det virker dødt, f.eks. str. 10–14. Fluekroker fungerer også fint. Kroken bør agnes med et par små, røde marker, så det blir fire buktende ender. Vaker det langt utpå vannet, bør duppfiske forsøkes.

Kast gjerne over vaket, og sveiv inn over det, for så å la marken gjøre resten av jobben. Er det ikke tegn til vak, kan det tyde på at ørreten står ved bunnen.

Fisk da kun med søkke og krok. Vær aktiv, og løft og trekk stanga opp og imot deg for å skape liv og oppmerksomhet i vannet.

Er det vak tett ved land, bør du forsøke å komme deg i kasteposisjon, kun med én krok agnet med mark. Et slikt smygfiske med lett og naturlig agn, der den lette marken får synke sakte ned i vannet, er meget effektivt – forutsatt at du unngår å skremme fisken.

På klare, solfylte dager kan mellomstore og store vann avlegges en visitt. Her vil et aktivt fiske med slukstanga, hvor du får avfisket store områder, kunne gi gode fangster.

Kalde farger på sluken

På klare dager kan sluker i kalde grønne og blå farger være effektive, f.eks. Lillauren med grønn flake i 12 gram og sildeimitasjoner i blå varianter.

Sveiv sakte og rykkvis inn mens du stadig endrer retning. Stopp innsveivingen helt av og til. Tasmanian Devil/Lofty’s Cobra er klassikere som også egner seg godt til høstfiske med rolig innsveiving på grunn av den gode bæreflaten.

Fest gjerne en fluefortom etter sluken. Den lille fristelsen kan være det lille ekstra som skal til.

Varier fiskedybden. Får du flere ørreter på samme dybde, kan tellemetoden hjelpe deg å fiske sluken i konstante vannlag.

En spinner fisker ofte godt på forholdsvis grunne områder, altså der ørreten ofte oppholder seg på dagtid på denne tida av året. Å sveive en liten, mørk spinner mellom liljeblader og annen vannvegetasjon gir gjerne god uttelling.

Varianter med forholdsvis runde spinnerblad går høyere i vannet og kan sveives saktere uten at de henger seg fast i bunnvegetasjon.

Spinnervekter fra tre til seks gram er et godt valg. Mikrowobblere; små, naturtro fiskeimitasjoner på noen få gram, er også verdt et forsøk. All ørret over et par hundre gram kan gape begjærlig over en slik liten godbit, og den fisker godt på grunt og mellomdypt vann.

Wobblerne kommer i flytende og synkende utgaver. Er det vakaktivitet, kan en flytende utgave, som holder seg høyt i vannet, være alt som skal til for at en ørret får øye på den lille byttefisken som forsøker å stikke av inn mot land.

En synkende mikrowobbler gir gjerne noe bedre kastelengder og går litt dypere ved normal innsveivningsfart. Det kan være gunstig i kaldt og guffent vær, når ørreten står dypere i vannet.

Les også: (+) Tips til effektivt wobblerfiske - dette er utstyret du trenger

Insekter som holder koken

Både maur og fjærmygg holder koken langt utover høsten. Enkelte arter av eitermaur (gule/brune) kan sverme et godt stykke ut i september hvis det er godt og varmt.

Også fjærmygg kan opptre i enorme mengder, og en forholdsvis stor ørret kan la seg lokke opp til overflata for å fråtse i smågodt. Enkelte saftige vårfluer dukker også gjerne opp.

Gode fluemønstre av vårfluer er Streaking Caddis og Elk Hair Caddis. I tillegg vil en streamer eller en dypt fisket nymfe, gjerne Montana-nymfa, gjøre underverker på tilsynelatende livløse dager.

Har du fortsatt ikke fått fisk? Ta en hvil og vent på skumring og mørke. Det er nemlig fortsatt mulig å harve­fiske med både mark og flue.

Spesielle triks for ørretfiskere: Slik får du den største fisken

Slik lykkes du med jakten på kveita