Johnny Haglund blant laks og rovdyr
Kenneth reiser 7 500 kilometer for å fiske laks, heller enn å fiske i Norge
Den fire kilometer lange elva er stinn av fisk. Og her blir laksen stor. Konkurransen om den også. For også områdets firbente fiskere − bjørner og pumaer − er svære.
Tålmodige laksefiskere står langs den kanadiske elva i et landskap preget av høstens farger og krystallklar luft. De trenger ikke håpe på napp.
De får det i rikt monn. Svær kongelaks står i kø opp elven.
Men ikke alle fiskerne er like tålmodige: Ut av skogen kommer en svær svartbjørn. Tilsynelatende upåvirket av de rundt 20 laksefiskerne, går den bort til elvebredden med nesa i været – bare fem seks meter unna tre menn.
Bamse vil også ha fisk.
Opp Campell River i British Colombia går fire typer laks for å gyte. Deretter dør de. Derfor ligger det død fisk overalt. Men det er kanskje ikke godt nok?
− Bjørnen vil ha fersk fisk, hoier laksefisker Ben og smiler. Han står bare noen meter fra svartbjørnen, men hverken han eller kameraten Richard vurderer å flytte seg.
Ikke før det rundt to hundre kilo tunge rovdyret labber ut i vannet mot mennene. Først da flytter gutta på seg.
Men bare litt.
Fisker side om side med bjørner
Bamsen grynter litt, snuser, leter, og ender likevel opp med en munnfull død pukkellaks, før den lunter tilbake mot skogen. Og fiskerne går tilbake i elva.
− Hadde dette vært i juni eller juli, ville vi ikke blitt stående. For da er bjørnen sulten og grinete, sier Ben og Richard.
Blant karene i elven er det fornavn, fluer og fisk som gjelder. Slektskap, titler, arbeidsgivere og andre hverdagslige trivialiteter er etterlatt hjemme. Og slik begrunner de sin ro i møtet med bjørnen:
− Nå er det så mye fisk at bjørnen blir mett. Og da plager han ingen, konkluderer karene, som begge er fra British Columbia og har vokst opp med bjørn.
Kanskje forklarer bakgrunnen deres det svært avslappede forhold til dyret som i Norge er så fryktet.
For holdning til rovdyr i Canadas skoger er en helt annen enn hjemme i Norge. Alle har respekt for bjørn, men ingen later til å frykte disse rovdyrene i det hele tatt.
Ikke engang i dette området som ligger en kort tur fra sentrum av byen med det samme navnet som elva og med mer enn 35 000 innbyggere.
Dessuten; bamse er faktisk ikke den eneste potensielt farlige konkurrenten laksefiskerne her utsetter seg for. I disse skogene finnes også puma.
Konflikt mellom pumaer og mennesker er ekstremt sjelden. I løpet av de siste 100 årene har totalt fem mennesker blitt drept i pumaangrep i British Columbia, og kun et av disse har skjedd her på Vancouver Island.
Les også: (+) Nordmannens utrolige fangst skrev seg inn i historiebøkene
Farlige dyr ved fiskeelva
− Pumaen kan faktisk være litt skummel, medgir Ben.
Han forteller at pumaen stort sett bare angriper bakfra, og da gjerne i skumringene. Men det tenker Ben og Richard nesten aldri på, heller ikke når de står alene tidlig om morgenen med ryggen til bredden og fisker. Ei heller bryr de seg særlig om at området kan rammes av jordskjelv så kraftige at advarsler om tsunami er satt opp med store skilt langs elva.
Det eneste Ben, Richard og de andre fiskerne faktisk tenker på, er fisk. Stor fisk.
Og det er forståelig, sett selv med norske øyne;
− Aldri har noen blitt drept av hverken puma eller bjørn ved Campbell River, hevder Richard og legger til;
− Og Vancouver Island har rundt 7000 svartbjørn.
Svartbjørn er den mest tallrike av bjørneartene. I Nord-Amerika finnes rundt en million svartbjørner. Angrep på mennesker har forekommet, men stort sett er ikke svartbjørnen farlig for mennesker. De påtreffes ofte i både hager, ved hytter og til og med i byer i Canada.
De siste hundre årene har en tsunami rammet med 15–20 års mellomrom i hele Canada.
Det fiskes med andre ord ganske trygt i Campell River, tross alt.
Les også: (+) Vil du sette rekord? Her finner du de størstefiskene i landet
«Verdens laksehovedstad»
Det er ikke bare laksen som er gjenstand for konkurranse i Campbell River ved østkysten av Vancouver Island i British Columbia. Byen og elven blir gjerne kalt «verdens laksehovedstad».
I så fall har den hard konkurranse fra et tilsvarende fiskereldorado i USA; Ketchikan i Alaska.
Campbell Rivers sagnomsuste fangster lokker fiskere fra hele verden, blant dem Matthew Wooff fra Storbritannia. Han står i elven bare noen titalls meter ovenfor Ben og Richard.
Han har ikke engang merket at bamse har vært på besøk, til tross for at bjørnen må ha passert rett bak ham på vei tilbake i skogen.
Matthew har som de fleste andre her, ikke øye for noe annet enn stor laks. Og nå har han endelig fått et beist på kroken.
To danske fiskere kommer til assistanse. For om alle fisker hver for seg, deler de gleden når andre fiskere får halt et svømmende beist i land.
Med danskenes hjelp havner den store kongelaksen i grepet til Matthew. Det første briten gjør med laksen under kontroll, er å finne frem et av den moderne laksefiskers viktigste redskaper: mobilkamera.
Les også: (+) Dødsdramaet på K2: Én gruppe skrev seg inn i verdenshistorien – den andre kom aldri ned fra fjellet
Vil ikke fiske i Norge
− Kona må få bilde. Da forstår hun kanskje hvorfor jeg drar hit, forteller han smilende og poserer med fisken et lite øyeblikk mens danskene tar bilde.
Deretter trekker Matthew frem en saks.
− Ingen kroker kan ha mothaker, men de setter seg likevel godt fast, konstaterer han og fjerner krok og snøre fra munnen til storfisken − før han slipper laksen ut i elven igjen. Deretter stiller han seg opp på samme plass, for å gjøre akkurat det samme har gjort i mange timer − fiske, fange, fotografere og slippe ut igjen.
− Vi er ikke her for å skaffe mat, forklarer dansken Kenneth. Den erfarne laksefiskeren har tilbrakt tre uker nesten hver høst ved denne elven.
− Jeg kunne dratt til Norge, medgir Kenneth, men hevder det faktisk er billigere for ham å fly halve jorda rundt til storbyen Vancouver, leie bil, kjøre til Campbell River og kjøpe fiskelisens her, enn å sette seg i bilen hjemme i Danmark og kjøre den relativt korte veien til en norsk lakseelv.
− Det er hinsides dyrt å fiske laks i Norge, sukker han, og legger til at det i tillegg er langt mer fisk her i Campbell River enn i Norge.
Kongelaksen (Oncorhynchus tshawytscha) er den største laksen i laksefamilien, og kan bli opp mot 50 kg tung.
Den kalles også blant annet chinook, blackmouth og king, og er visstnok den sjeldneste av stillehavslaksene. Ifølge fiskere ved Campbell River, er det ikke hvert år kongelaksen går opp denne elven.
− Noen år kommer de rett og slett ikke, eller det bare kommer små grupper, fortalte en av de kanadiske fiskerne.
Kongelaksen er svært populær blant fiskere, fordi den både blir enorm og er kjent for å kjempe innbitt når den går på kroken.
Skryt er viktig for en fisker
Fisket i Campbell River er belagt med strenge regler. Du må ta laksen med krok i munn. Har kroken festet seg andre steder på fiskekroppen enn i munnen, er det ikke lov å ta laksen opp. Agn er ikke lov. Du kan få med deg fisken du har tatt hjem, men da må du kjøpe en tilleggslisens.
− Selv da er det regler på hvilke laks du kan ta, hvor store de kan være og hvor mange du kan ta, forteller Kenneth. Og reglene forandres fortløpende.
Men folk kommer ikke fra store deler av verden for å fylle fryseren.
− Vi er jo her for å fange den største laksen vi kan, ta bilde av den så vi kan skryte litt til venner, kjærester, på sosiale plattformer, og ikke minst til andre fiskere, før vi slippe den ut igjen, sier Ben.
− Også gjør vi det hele om igjen og om igjen. Time etter time, dag etter dag. Og det er helt fantastisk, slår den unge mannen fast i det han forsiktig slipper en nylig fanget kongelaks ut i elven igjen: Vær så god neste!
