LEGENDARISKE FISKERE
Ørretfiskets «gudfar» ble dømt til døden og skutt
«Ørretboka» fra 1941 står som en påle i norsk sportsfiskelitteratur. Dette er historien om den engasjerte biologen som gjorde ørreten til nasjonalfisk.
Når norsk sportsfiskehistorie skal skrives kommer en ikke unna Iacob Dybwad Sømme, mannen bak «Ørretboka – ørretfiske, ferskvannsfiske, fiskekultur».
Det nær 600 sider store verket kom ut i 8000 eksemplarer i 1941, og har siden kommet i nye opplag.
I alt 24.000 eksemplarer befinner seg rundt omkring i de norske hjem, og de som sitter på dette praktverket kan lese om alt fra ørretens biologiske oppbygning til kultivering av stammer, ulike fiskemetoder og tilberedning av fangsten.
«Ørretboka», som i stor grad baserer seg på kunnskap ervervet av Sømme på Hardangervidda, står som en påle den dag i dag, men da den kom ut i de første krigsårene hadde den kanskje en like viktig symbolsk og samlende funksjon.
Som idéhistorikeren og fluefiskeren Øystein Nord skriver i Sømme-biografien «Som fisken i vannet» fra 2013, ble ørreten «selve nasjonalfisken og Hardangervidda dens hjem, en slags uoffisiell nasjonalpark, det egentlige Norge som okkupanten aldri fikk kontroll over».
Det første fisket
Iacob Dybwad Sømme ble født som mellomste sønn i en søskenflokk på fem i Etnedal 5. september 1898.
Iacob Dybwad Sømme
Født: 5. september 1898
Død: 3. mars 1944
Kjent for: Sitt engasjement rundt ørreten og kultiveringsarbeid. Skrev flere bøker om fisking og fiskeforvaltning, hvorav
«Ørretboka – ørretfiske, ferskvannsfiske, fiskekultur» fra 1941 må sies å være hovedverket.
Faren var en av landets fremste tuberkuloseleger, og ønsket trolig at gutten skulle utdanne seg i den retningen, men slik gikk det ikke.
Da Sømme var 10 år flyttet familien til Stavanger, og sammen med faren og brødrene fant han stor glede i å fiske sjøørret i området mellom Ogne og Brusand på Jæren, og det sies at det var dette fisket han likte best.
Da familien noen år senere flyttet til Molde begynte brødrene med næringsfiske i Romsdalsfjorden, og kunne få store fangster som de solgte på torget.
Våren 1919 tok Sømme examen artium som privatist på reallinjen ved Trondhjems Katedralskole, og samme høst dro han til hovedstaden for å studere zoologi.
I midten av 20-årene var han stipendiat ved Fiskeridirektoratet i Bergen, og i 1930 tok han magistergradseksamen i marinbiologi ved Universitetet i Oslo på en avhandling om to dyreplanktonarter.
Les også: (+) Bjarne var sin tids "Reodor Felgen". 90 år senere er oppfinnelsen hans fortsatt like aktuell
Vidde-saken
Det var imidlertid som forsker på ørret at han skulle gjøre seg bemerket. Fra han så utover Hardangervidda for første gang 25. august 1927, til vel etter at andre verdenskrig brøt ut, var det dette området som skulle være Sømmes hovedarbeidsplass.
For Sømme var det å være ute i naturen nærmest hele poenget med å forske på den, og han var grundig, analytisk og idealistisk med en enorm arbeidskapasitet.
I tillegg til en rekke artikler publisert i ulike tidsskrifter på siste halvdel av 20-tallet, ga han ut den lille boka «Ørreten og sportsfiskeren» i 1925, som kan sies å være den første norske boken hvor det skrives relativt utfyllende om både ørretens biologi og praktisk sportsfiske.
30-årene var hektiske for biolog Sømme. I januar 1930 giftet han seg med biolog Aslaug Sverdrup, og året etter meldte han seg ut av statskirken og fikk sønnen Lauritz, som skulle vokse opp til å bli en kjent norsk entomolog.
Fra 1930 var også Sømme tilknyttet Norges Jeger- og Fiskerforbund som forsøksleder og konsulent i fiskerispørsmål, og skulle prege sportsfisket og forvaltningen på måter vi ser spor etter den dag i dag.
På den tiden pågikk den en heftig debatt rundt fiskeregler og forvaltning på Hardangervidda, og Sømme bemerket seg med sitt engasjement.
I det som skulle bli kjent som «Vidde-saken» var han ikke nådig mot meningsmotstandere og la seg ut med de aller fleste.
I en tid hvor ideen om en fornuftig forvaltning, og dermed tidvis fredning, av ulike arter fortsatt var på barnestadiet, ble han ikke en populær mann blant mange sportsfiskere og sportsfiskeforeninger.
I 1933 ga han ut boken «Ørretfiske. Aktuelle spørsmål», og i 1937 kom det som må sies å være hans første bestselger: «Amatørfiske og sportsfiske i sjøen – En håndbok i lettere og enklere fiskeredskaper langs vår kyst».
Les også: (+) En spesiell detalj ved ubåten gjorde at de allierte ikke trodde sine egne ører
Motstandsmann
På generalforsamlingen til NJFF i 1940 oppsto det splid mellom Sømme og resten av styret vedrørende kultiveringsarbeid og midler til dette, og Sømme tok farvel med sin stilling i NJFF.
Samtidig kom krigen til Norge. Allerede tidlig på høsten det året var biologen involvert i motstandsarbeid og var med på å produsere illegale aviser og antinazistisk propaganda.
Samtidig jobbet han i herdig med det som skulle bli stående som hovedverket i Sømmes bibliografi.
23. april 1941 ble «Ørretboka» lansert, og i løpet av et år var førsteopplaget på 8000 eksemplarer utsolgt.
I mai 1942 blir Sømme sambandssjef for Milorg i Sør-Norge. Mye av etterretningsmaterialet som Sømme mottok var bilder på filmruller.
Sømme fant ut at man kunne skille gelatinbelegget på 36 millimeter film fra den blanke plaststripen, og at gelatinen kunne rulles til en liten ball som var lett å smugle, for deretter å brettes ut igjen med motivene intakt.
Gelatinen ble gjerne smuglet i hule tenner, og Sømme selv smuglet de under øyelokkene.
Dødsdom
Høsten 1942 ble Sømme angitt til Gestapo av en ti år yngre husholderske, etter det som trolig var private uoverensstemmelser, og 31. oktober ble han arrestert og ført til Victoria terrasse i Oslo.
I løpet av en tre måneders periode ble han torturert, uten å avsløre noe som helst. Belastningen førte imidlertid til at han forsøkte å ta sitt eget liv to ganger.
Sømme ble senere overført til Grini, og der underholdt han medfangene sine med historier om jakt og fiske, og holdt en rørende nyttårstale 31. desember 1943.
Han fortsatte sitt arbeid til siste slutt – blant annet skrev han en oversikt over sine arbeider og et utkast til internasjonale regler for fiske.
Den 2. mars 1944 fikk Iacob Dybwad Sømme dødsdommen av nazistene, og dagen etter ble han kjørt til Trandum hvor han ble skutt.
