GUIDE
Slik velger du riktig verktøy til turen: Guide til kniver, økser og sager
Det er mye glede og spart arbeid i en skarp kniv og en nyslipt øks.
Kniv og øks har vært viktige redskaper for oss mennesker i tusenvis av år. Det er funnet kniver i Norge, laget i ulike steinmaterialer, som er 10 000 år gamle.
Selv om materialene nå er nye, er bruken stort sett den samme. Å skaffe seg brensel, partering av vilt, sløying av fisk, matlaging og bespisning. I noen tidsaldre har nok forsvar, eller selvforsvar, vært viktigere bruksområder enn i dag.
En fellesnevner før og nå, er også at utstyret må være i orden. Kniven bør være skarp og øksa kvass. Sløve redskaper er ofte farligere enn skarpe. Dårlig vedlikehold ødelegger gode verktøy. Fukt, møkk og rust er fiender man aldri kan slutte å kjempe imot.
Tre praktiske tips
På tur er det viktig å sørge for at eggen beskyttes under transport. En slire eller annen beskyttelse sparer deg for mye ekstra arbeid.
Et par arbeidshansker er praktisk å ha i sekken. Da slipper du gnagsår om du skal hogge en del ved, og du slipper møkkete hender om du må ta i kubber med sot eller en halvråtten tømmerstokk.
I tillegg kan et par filler være smart å putte i en plastpose. Da har du noe å tørke av redskapen med før du legger det i sekken, og til å påføre et tynt lag med beskyttende olje i ny og ne.
Les også: (+) Test av knivslipere – den dyreste er langt fra den beste
Tenk vekt og bruk
«Kjekt å ha», synger Øystein Sunde og det er noe vi villmarkinger vet alt om. Skuffer og skap er gjerne fulle av ymse utstyr som man en gang i tiden tenkte nettopp var kjekt å ha.
Med tiden har vi erfart at det er bedre å legge noen ekstra kroner i en god kniv eller to, og en turøks og tursag som dekker våre faktiske behov. Å kjøpe ting som varer og blir brukt i mange år er både bærekraftig og miljøvennlig.
Den universelle
Et godt multiverktøy bør være standardutrusting i enhver tursekk. Her får du de viktigste verktøyene du trenger på tur. Enten det er for å skjære av fliser til opptenning av bålet eller for å skru fast bindingen på en ski.
Prisene på et multiverktøy, enten du velger en klassisk «sveitserkniv» eller det mange kaller Letherman, etter den kjente produsenten, varierer fra under hundrelappen til opp mot 3000 kroner.
På de aller dyreste får du som regel et verktøy i rustfritt stål og/eller titan, men de fleste av oss klarer oss lenge med de rimeligste variantene.
Vær imidlertid observant på vekten. De letteste veier under 100 gram, mens de tyngste kan veie over 300 gram.
Turøks
En liten og lett turøks er «kjekt å ha», men kanskje ikke det du tar med deg på de lengste turene. Her drar du nemlig lett på deg en god halvkilo med ekstra vekt.
Skal du ikke gå lange etapper, dere er flere i turfølget som kan ta sin del av fellesutstyret og planen er å fyre mye bål, har en øks absolutt noe for seg. De rimeligste turøksene koster rundt 500 kroner og veier cirka 500 gram.
Økser med treskaft, og som har et litt mer «villmarkspreg», koster gjerne rundt tusenlappen og veier noe mer. Skal du være lenge ute, bygge deg en gapahuk eller brenne mye bål, er det helt klart verdt både den ekstra vekta og prisen. En godt vedlikeholdt øks kan holde et helt turliv.
Les også: (+) Test: De beste støvlene for lengre jaktturer
Turbryne
Knivsliping bør de fleste av oss overlate til en proff om ny egg skal settes opp, men på tur og under jakt vil behovet for å skjerpe eggen, såkalt vedlikeholdssliping, være til stede.
Her finnes det mange varianter, men et enkelt feltbryne med keramisk/diamant-slipeflate gjør nytten. Disse veier gjerne rundt 100 gram og prisene starter på rundt 200 kroner og oppover.
Tursag
Skal du kjøpe tursag er det flere ting du bør se etter. Det første er at sagbladet må ha en lengde som passer din bruk.
Er du grunneier eller har tillatelse til å hogge ved, bygge gapahuk eller andre prosjekter, så bør sagbladet være tre ganger lenger enn emnene du tenker å sage på. Skal du sage harde materialer, bør tennene være mindre enn om du skal sage i mer bløte materialer.
For mange villmarkinger vil rått/tørt trevirke av relativt myke tresorter kanskje være det vanligste. Da bør tennene på saga være store med et godt mellomrom. Et slik sagblad har god plass til sagspon og transporterer sponet effektivt unna, slik at den ikke fyller sagsporet og hindrer videre saging.
Tenk også på vekt og størrelse, spesielt om du går lenger turer over flere dager. En god tursag koster fra noen hundrelapper og opp til drøyt en tusenlapp.
Hvor stor kniv?
Hvor stor skal jaktkniven være? Håndtaket må være langt og stort nok til neven din, enkelt og greit. Da står vi igjen med bladlengden, som også er selve verktøyet.
Det vanligste er en bladlengde på 5–15 cm, og de fleste vil nok velge et knivblad på rundt 10 cm. For småvilt klarer du deg også godt under dette, og 6–9 cm vil være bra. Det er et ordtak som heter «jo mindre kniv, jo større jeger».
Noe er det i dette, og selv grovere vilt som elg fordrer ikke særlig stor kniv. Også her vil en bladlengde på ca. 10 centimeter fungere helt fint, selv om noen sikkert vil foretrekke et par centimeter lengre blad på vårt største hjortevilt.
Er du sportsfisker vil du kanskje trenge en fileteringskniv, mens til vanlig friluftsbruk kan mange klare seg med en enkel kniv uten altfor langt blad. Mange vil også klare seg med et multiverktøy som har en god kniv.
Allround eller spesialkniv?
Skal du bare ha én kniv, så bør kniven ha et blad som ikke er helt ulikt den gamle, gode tollekniven, eller Morakniven, som er den svenske varianten.
Skal du slakte mye i felten kan du med fordel koste på deg to kniver, gjerne en spissere type slaktekniv og en mindre spiss flåkniv. Med to kniver trenger du antagelig heller ikke å bryne kniven under slaktingen.
Løsningen med såkalt svingblad, hvor kniven har vanlig knivblad i den ene enden og en bukåpner i den andre enden, og som kan svinges inn i skjeftet etter behov, er også praktisk. Minuset er at den, på samme måte som en foldekniv, ikke er så enkel å rengjøre.
Skal du velge kniver til slakteriet, kan det spesialiseres mye mer. Da kan en egen kule- eller bukåpningskniv være praktisk. Den brukes ikke bare til åpning av buken, men også til å legge flåsnitt og til kapping av skinn og sener rundt beina.
Noen er også fine til å åpne brystbeinet med, særlig de med delvis sagtannet blad. Dernest kommer det utbeinings- og parteringskniver.
Les også: (+) Test av store jaktsekker: En av sekkene får toppscore
Overlevelseskniv
Fällkniven WM1 er en såkalt overlevelseskniv, der styrke, ergonomi og funksjonelt design er viktige faktorer. Skaftet gir et sikkert grep og gjør kniven god å håndtere.
Bladet Jakt testet denne kniven og mente at om bladet hadde vært en centimeter lenger, hadde kniven også trolig fungert godt som en lett og hendig jaktkniv. VM1 passer for alle som vil ha en liten, lett og skarp kniv med et allsidig bruksområde.
Kniven veier under 100 gram og har et blad på 71 mm. Prisen er drøyt 1300 kroner. Kniven fikk åtte av ti poeng da den ble testet i Jakt.
Jaktkniver
Et utvalg kniver mer eller mindre egnet for jakt. Samekniven (tv) er mest egnet som en leirkniv og nr. 2 fra venstre er en ren stikk-/avlivingskniv.
Den hjemmelagde tollekniven og de to fra Fällkniven er gode allroundkniver for jakt. En bukåpner på knivryggen er et dårlig design som lett ødelegger en ellers god kniv. En bukåpner er egnet både til å åpne med og legge flåsnitt.
Dette lar seg ikke gjøre med alle varianter, men bukåpner på knivryggen er en løsning enkelte mener ikke er optimal.
Sveitserknivfor jakt
Swiza SH10 R-HUTT er kåret til best i test i multiverktøy uten tang av bladet Jakt.
Her får du flere nyttige funksjoner for jegere og friluftsfolk, som flåkniv, bukåpner, sag, boksåpner, flat/stjerneskrutrekker, flåttpinsett, forstørrelsesglass, syl, syøye og pinsett.
Materialet er i rustfritt stål, mens håndtaket er i et kunstmateriale. Du får livstidsgaranti og prisen er på rundt 1000 kroner. Vår tester la kniven tre dager i vann uten at det syntes spor av rust. Kniven fikk karakter 8 av 10 mulige.
Multiverktøy med tang
Bladet Jakt har tidligere kåret Leatherman Charge Plus til testvinner i klassen multiverktøy med tang.
Her får du mange funksjoner, som nebbtang med avbiter, glatt og serratert kniv, kuttekrok, diamantfil, sag, bitsholder, åtte dobbeltbits, urmakerskrujern flatt/stjerne, flattrekker/skrape, saks, boksåpner, krympeverktøy og avisoleringsverktøy.
Saga fungerer greit på kvist med diameter inntil tre til fire cm. Avbiteren klipper 3,5 mm ståltråd uten problem. På enden av håndtakene sitter bitsholder for Leathermans flate, doble bits, boksåpner, en liten fjærbelastet saks, en ca. 6 mm flattrekker/skrape, urmakerskrujern med flat/stjerne.
Låsemekanisme uten slark holder alle verktøyene på plass. Sag og fil har fiskekrokfjerner på tuppen. Tydelig rust på den løse bitsen, urmakerskrujernet og fjæra som holder dette allerede etter ett døgn. Resten av verktøyet er uten rust etter tre døgn i vann.
Solid nylonetui med trykknapplukking. Henges i beltet. Plass til bitsholder i egen lomme i etuiet. Kniven veier 237 gram og koster rundt 2500 kroner.
Med motorsaga i lomma: Nordic Pocket Saw
Nordic Pocket Saw er lett, kompakt og effektiv. Det er rett og slett et 62 cm langt motorsagkjede med 25 mm brede nylonløkker på begge sider.
Løkkene har en åpning på 16 cm og gir god plass for å smette de rundt håndleddet selv med hansker på. Total lengde med håndtak er 110 cm. Kjedet med 33 tenner er av herdet karbonstål og skal holde seg skarpt lenge.
Med litt trening sager du fint stammer på 20 cm i diameter. Kjedets bredde gjør det litt tungt å sage sammenlignet med en sag, men til gjengjeld tar Pocket Saw veldig lite plass i sekken og veier kun 200 gram. Bør oljes i ny og ned for å unngå rust. Pris cirka 600 kroner.
Kniven du bruker mest
Den kniven du bruker aller mest er trolig kjøkkenkniven. Bladet Jakt har testet en slik fra den finske produsenten Brisa.
Den heter Chef 185 og er en allroundkniv som kan brukes til varierte oppgaver som å skjære, kutte og hakke. Er den skarp, skjærer den også brød bedre enn en sagtannet brødkniv. Testerens erfaring med denne kniven var at den holdt eggen godt, noe som tyder på god herding.
Skjeftet er laget av Micarta, et kunststoffmateriale av epoksy og flere lag med lerret (kanvas). Det er et svært populært knivskaftmateriale da det gir godt grep også i våt tilstand, er svært holdbart og har flott finish.
Testen konkluderer med åtte av ti poeng, og mener kniven gir mye valuta for pengene. Prisen er 649 kroner.
Til slakteriet
Hjemme der man lager mat, slakter eller gjør opp fisk, kan utvalget i kniver være stort – men ikke nødvendigvis så stort som på bildet.
Det kan likevel være nyttig med noen ulike lengder på knivbladet, en filetkniv, en bukåpner og noen litt kraftigere kniver til tyngre oppgaver. Alle kniver må rengjøres, spesielt slaktekniver – og da er det en fordel med et funksjonelt design.
En slaktekniv bør ha et helstøpt grep i et materiale hvor verken vann, blod eller smuss trenger inn. NB! Husk at knivstålet over tid kan bli svekket om du vasker knivene i oppvaskmaskin, men her må pris på kniv holdes opp mot den praktiske og effektive nytten av en oppvaskmaskin.
Tips før sliping/skjerping
Rengjør alltid knivbladene grundig før sliping/skjerping. Fett, olje og matrester tetter diamantskiver/keramiske staver og reduserer effekten på slipingen.
En egg sløves i hovedsak på to måter. Den første er hard belastning der du for eksempel bruker den til å kløyve opptenningsved, frossent kjøtt, bein eller harde kvister i treverk.
Da brytes det av småstykker og eggen blir sagtakket. Knivblad med hardt stål er mer utsatt for dette enn blad med et seigere stål.
Den andre måten eggen sløves på er at den aller ytterste delen av eggen bøyes, den «legger» seg. Denne sløvheten kan lett fikses med et par drag med knivstål, mens den første måten krever sliping for å få fram en ny, rett egg.
Den beste knivsliperen
Knivsliperen Tormek T4 Bushcraft ble best i test i vår test av knivslipere i fjor. Dette er en elektrisk bordmodell som koster drøyt 4500 kroner.
Vår tester kommenterte at man her ikke bare fikk en knivsliper, men et helt slipesystem for felt/jakt – gitt at du har tilgang til strøm. Systemet har knivjigg, øksejigg og en motor som er rigget for 10 000 driftstimer.
Du må regne med å bruke noe tid på å lære deg bruken av verktøyet, men gjør du det får du skarpe egger på både kniv og øks.
Knivsliper for feltbruk
Worksharp Guided Field Sharpener er en lett og kompakt kniv- og verktøysliper for feltbruk. Slipeflater i grov diamant (320 – grovsliping av sløv egg), fin diamant (600 – finsliping av eggen) og keramisk stav og lær for den siste finpussen.
Diamantplatene har en guide på 20 graders vinkel på eggen, passende for de fleste tur- og jaktkniver. For den siste finpussen på den keramiske staven økes vinkelen til 25 grader. Dette er praktisk for å etablere en skarp og stabil egg.
Den keramiske staven har en grov side, en fin side og ei renne for sliping av fiskekroker. Disse får du fram ved å dreie på staven. De to diamantplatene er avtagbare og festet med magnet. De kan tas av og brukes uten holderen.
Mellom diamantplatene er det et hulrom i holderen der bruksanvisningen ligger. Her er det også plass til andre småting. På enden av holderen er det en liten keramisk stav for sliping av serraterte blad. Slipeflatene rengjøres i lunkent såpevann, læret holdes rent og oljes når det begynner å bli tørt.
Vi savner en liten oppbevaringspose for å beskytte slipeflatene. For diamantplatene er et godt tips å snu dem, slik at den glatte baksiden vender ut før den stappes i sekken. Bredt bruksområde, slette og serraterte knivblader, økser, sakser, fiskekroker og en rekke eggverktøy. Tre års garanti.
Reservedeler er tilgjengelig. God bruksanvisning på engelsk. Hull for festesnor. Det krever litt trening for å bli god på denne, i og med at du selv styrer slipevinkelen gjennom hvert drag. Oppleves litt ustødig når den keramiske staven eller lærstroppen brukes. Likevel, når håndlaget sitter, får du meget skarpe egger.
Etter testsliping var det ingen problem å skjære S-former med rene snittkanter i avispapir – og da er eggen mer enn skarp nok for det vi skal bruke den til. Blir testvinner ut fra allsidigheten, det kompakte designet og at den produserer meget skarpe egger. Sliperen veier 132 gram og koster 400 kroner.
