Håv-knepene alle fiskere bør kunne

En av de mest kritiske fasene når vi fisker ørret og annen innlandsfisk med stang, er landingen av fisken.

Finner du ei jevn strand eller en sprekk i fjellet, kan fisken dras inn uten hjelpemidler. Hvis du har vadet ut, er i båt eller fisker der det er bratt, ulendt eller brådypt, er imidlertid håven din beste hjelper.

Før håvingen bør særlig stor fisk slites noe ut, men helst ikke for lenge, hvis den skal gjenutsettes.

Tvinger du inn en vilter fisk mot håven mens den jager fra side til side eller hopper, kan det lett ende med at den sliter seg løs eller at lina brister.

Fiskeskole (+): Her kan du lese flere av Villmakslivs fiskeguider

På ryggen

Det finnes håver med langt, teleskopisk skaft og modeller med et kort håndtak rett ut fra håvringen.

Mange velger den siste typen hvis håven skal henge på ryggen under fiskingen, noe som er praktisk hvis det vades i elv eller man hele tiden forflytter seg langs land.

Fordelen med å ha håven på ryggen, er at den ikke er i veien for fiskingen, samtidig som den alltid er tilgjengelig.

En viktig detalj når håven henger på ryggen eller ved siden, er at den er enkel å frigjøre fra festet. Du må enkelt kunne få fatt i håven med ei hånd.

Det kan brukes et system med en slags krok som er festet øverst på ryggen, og som fungerer slik at du bare løfter opp håven og har den fri.

Det finnes også hurtigfester av forskjellige typer. For ikke å miste håven, kan den sikres med ei line til kroppen.

Håven kan også henge i en strikk som er tøyelig nok til at du kan strekke fram hånda under håving.

Les også (+): Slik leser du en ørret-elv: Derfor står det trolig fisk ved disse steinene

Teleskopisk

En mye brukt håvtype spennes opp så den blir Y-formet med ei snor på tvers i fronten.

Slike håver har vanligvis teleskopisk skaft som kan være nyttig under noen forhold, som der det er bratt ned mot vannkanten, ved bryggefiske og båtfiske.

Har du en slik sammenleggbar håv, er det en fordel å ha trent på å folde den ut med ei hånd mens den andre holder stanga.

Den teleskopiske funksjonen kan betjenes ved at du setter støvelen inni Y-en mens du vrir skaftet med hånda og trekker ut forlengelsen.

Fordelen med denne type håver er, foruten langt skaft, at de er greie å frakte i sekken når de er foldet sammen.

Bruk gjerne et futteral, så ikke håvmaskene fester seg i spenner og knapper – og hold for all del løse sluker unna nettet.

Fisker du fra en fast standplass, bør foldehåver gjøres klare og gjerne legges nede ved vannkanten.

Stein i håven

Håvingen er enklest når du fisker med ei kort stang. Det gir best kontroll med fisken.

Den beste teknikken er å holde stanga i ei hånd på strak arm skrått bakover. Den andre hånda holder håven mens armen føres skrått framover.

Det kan være greit å sitte på huk hvis håven har kort skaft. Fisken surfes så sakte inn mot håven, som holdes skrått så mye ned i vannet at det ikke blir en hindring å få den over håvkanten.

En del av fiskehodet kan godt løftes over vannet mens fisken glir inn i håven, men det er unødvendig risikabelt å løfte den opp i håven, den skal gli inn.

Ideelt sett skal håvnettet henge ned fra håvringen i vannet, slik at fisken greit kan føres over kanten og inn i håven.

Nettet på en tørr håv som plutselig skal brukes, vil noen ganger flyte oppå vannet og vanskeliggjøre håvingen.

Løsningen er å fukte håvnettet jevnlig under fisketuren, eventuelt å legge en liten stein i bunnen av håvnettet for full kontroll.

Pass opp for krokene

En fisk som har flua eller en enkeltkrok inne i munnen, er langt mer uproblematisk å håve enn en som har bitt på en wobbler der et kroksett henger fritt. Ikke rent få fisker har sluppet unna fordi den frie kroken har festet seg i håvnettet.

Det samme kan skje hvis treblekroken på en sluk bare sitter ytterst i fiskeleppa.

Taktikken ved håving under wobblerfiske, må derfor være å holde håven unna fisken inntil den er rolig nok, eller i en slik posisjon at håvingen kan skje uproblematisk.

Ingen tilfeller er helt like, men det er sjelden feil å holde håven litt på skrå og godt nedi vannet, mens fisken sakte føres over denne. Hold stram line, så hodet er noe løftet, og sikre fisken i håven.

I elv med mye strøm kan fisken føres ned i håven med halen først. Det fordrer en stor håv, der halen ikke kommer i berøring med maskene, for da piler gjerne fisken oppstrøms.

Etter håving i både elv og stille vann trekkes håven mot deg, så fisken lukkes inne, heller enn å løfte den rett opp når fisken er inni. I alle fall hvis fisken er stor.

Les også (+): Røya er vanskeligere å fange enn ørreten – disse fargene kan lokke den

Står i tangkanten

Ofte står fisken nærmere land enn vi tror, og grunnen er ganske enkelt at der finnes det mat.

Å kaste kjempelangt ut under fiske etter sjøørreten der det er tett skog av tang langs land, er for eksempel ikke nødvendigvis beste metode. Ørreten står da gjerne i tangkanten, og dybden kan være bare en meter eller to.

Her finner fisken både mat og skjul. Du når den av og til ved å kaste inn mot tangbeltet fra båt, eller du kan vade litt ut så det er mulig å kaste langs kanten av tangbeltet.

Under dette fisket gjelder det å snike seg forsiktig fram og unngå å lage bølger eller kaste skygge.

Sjekk hva den har spist

Nesten alltid under sportsfiske kan det være nyttig å åpne magen på en fanget fisk, for å sjekke hva den har spist. Ikke sjelden får vi en overraskelse.

Fluefiskeren løser opp mageinnholdet i ei skål eller et glass med vann, og ser kanskje at det er fullt av flygemaur der. Da er veien kort til å knyte en maurimitasjon i enden av fortommen.

Sjøfiskeren oppdager ofte at mageinnholdet består av småfisk som sil og brisling. En langstrakt, blank sildesluk fra skrinet er da et fornuftig valg under slukfisket.

Les også (+): Tips til effektivt wobblerfiske: Dette er utstyret du trenger

Fiske fra bruer

Det er fristende å slippe ned snøret fra ei bru, men følg ei sjekkliste før du setter i gang.

Bruer bygges naturlig nok der det er smalest mellom to punkter. Slike steder byr ofte på utmerket sportsfiske, både fordi det gjerne er dypt der og fordi det ofte er strøm i vannet.

Dersom det står skilt ved brua som forbyr sportsfiske, skal vi selvsagt respektere dette. Mangler det fortau eller bredde innenfor kantlinja på mye trafikkerte bruer, er det også grunn til å finne en annen fiskeplass.

Får vi på stor fisk, må den vanligvis føres til enden av brua, så vi kan gå ned til vannkanten for å sikre fangsten.

Byggekonstruksjoner kan gjøre det umulig å komme forbi med stanga i helspenn, men små rekkverk takles lett ved å føre stanga rundt. En fornuftig brufisker sjekker alt dette på forhånd.

Les også (+): Triksene for å oppfylle kveitedrømmen: Den beste tiden å fiske på og det beste utstyret

Saltvanns- eller ferskvannsfisk

I saltvann er området ved bruene ofte gode plasser for sei og makrell, særlig der det er mye strøm i sjøen. Bruer over tidevannsstrømmer er drømmeplasser for fiske etter mange arter, og noen steder er det også velegnet for kveitefiske.

I ferskvann er det særlig bruer over elver som er bra fiskeplasser.

Små og middels store fisker kan ofte heises rett opp til der vi står på brua. Gjør dette i jevne bevegelser, for å minimere muligheten for snørebrudd.

De store fiskene må føres inn til land etter at fiskeren har gått til en av endene på brua.

Fiskes det over en tidevannsstrøm eller ei elv, må man selvsagt fiske medstrøms. Husk også at fisking fra bru forutsetter at det er mye snøre på snella.

Spesielle triks for ørretfiskere: Slik får du den største fisken

Sjø­ør­ret­fis­ke i fersk­vann: Of­rer du litt av nat­te­søv­nen, kan du få utro­lige fis­ke­opp­le­vel­ser