Sjø­ør­ret:

Sjø­ør­ret­fis­ke i fersk­vann: Of­rer du litt av nat­te­søv­nen, kan du få utro­lig fine fis­ke­opp­le­vel­ser

På seinsommeren fin­ner du sjø­ør­re­ten i alt fra små bek­ker til de sto­re, kjen­te lak­se­el­ve­ne.

Pluss ikon
<b>IMI­TA­SJO­NER:</b> Un­der flue­fis­ke kan sjø­ør­re­ten tas på både imi­ta­sjo­ner av byt­te­dyr fra sjø­en og elva (her en reke­lig­nen­de sak), men også på rene fan­ta­si­mønst­re.
IMI­TA­SJO­NER: Un­der flue­fis­ke kan sjø­ør­re­ten tas på både imi­ta­sjo­ner av byt­te­dyr fra sjø­en og elva (her en reke­lig­nen­de sak), men også på rene fan­ta­si­mønst­re. Foto: Dag Kjelsaas
Først publisert Sist oppdatert

Fiskeskole (+): Her kan du lese flere av våre fiskeguider

Sagt litt på spis­sen: «Får du en laks har du flaks, men tar en sjø­ør­ret din flue har du noe i hue».

Det be­tyr ikke at fiske et­ter sjø­ør­ret er vel­dig van­ske­lig og for­be­holdt de få, men det er mer et ut­trykk for at sjø­ør­re­ten er mer lett­skremt enn lak­sen.

Sjø­ør­re­ten er sam­me art som inn­lands­ør­re­ten, så har du er­fa­ring med van­lig ør­ret­fis­ke, kan du dra nyt­te av det­te.

Mye av li­vet opp­hol­der den seg i sjø­en, men når den skal gyte går den opp i el­ve­ne. Tids­punk­tet va­ri­e­rer noe fra elv til elv, men au­gust og fram til fis­ke­stopp, ofte i sep­tem­ber, reg­nes som den beste fis­ke­ti­den.

<b>SPREK:</b> Sjøørreten i sommer- eller høstelva er en velfødd og sprek fisk som er morsom å fiske.
SPREK: Sjøørreten i sommer- eller høstelva er en velfødd og sprek fisk som er morsom å fiske. Foto: Dag Kjelsaas

Hvor står fis­ken?

Om da­gen vel­ger sjø­ør­re­ten ofte stand­plass på slike ste­der som vi er vant til at inn­lands­ør­re­ten sø­ker skjul. Du kan lære mye om va­ne­ne dens ved å stu­de­re fis­ken i elva, gjer­ne ved å klat­re opp i et tre for å få godt over­syn. Bruk gjer­ne po­la­roid­bril­ler.

Får du øye på fisk, vil du se at den har søkt mot be­skyt­te­de ste­der. Sjø­ør­re­te­ne står gjer­ne fle­re sam­men på de gode plas­se­ne. Du kan ofte se fire-fem fis­ker sam­men, for eks­em­pel i for­dyp­nin­ger i elve­bun­nen.

Går du langs ei lita el­ler grunn elv, kan det lønne seg å avfiske ste­der der over­fla­ten er uro­lig, gjer­ne av små­bøl­ger som opp­står over små­stei­ne­te bunn. Her fø­ler fis­ken seg mer trygg enn på blan­ke par­ti­er. Det sam­me gjør den un­der tre­stam­mer, røt­ter el­ler over­hen­gen­de grei­ner.

<b>DE STØRSTE FISKENE: </b>De stør­ste fis­ke­ne går gjer­ne på elva først, og det tas sjø­ør­ret al­le­re­de i juni. Ho­ved­meng­den av fisk kom­mer opp i man­ge av el­ve­ne i au­gust, og fis­ket kan være på topp rett før fis­ke­se­son­gen er over, ofte midt i sep­tem­ber. Du kan få sjø­ør­ret på kro­ken hele døg­net, også om da­gen, men da helst når det er over­sky­et el­ler regn­vær. De fles­te fis­ke­ne tas seint på kvel­den og om nat­ta. Regn­vær og økt vann­fø­ring i el­ve­ne er ofte et godt tegn for sjø­ør­ret­fis­ke­ren. Et bra tids­punkt er når elva fal­ler og har blitt klar et­ter flom. Var­me, lune net­ter er bedre enn kal­de med frost­røyk på elva.
DE STØRSTE FISKENE: De stør­ste fis­ke­ne går gjer­ne på elva først, og det tas sjø­ør­ret al­le­re­de i juni. Ho­ved­meng­den av fisk kom­mer opp i man­ge av el­ve­ne i au­gust, og fis­ket kan være på topp rett før fis­ke­se­son­gen er over, ofte midt i sep­tem­ber. Du kan få sjø­ør­ret på kro­ken hele døg­net, også om da­gen, men da helst når det er over­sky­et el­ler regn­vær. De fles­te fis­ke­ne tas seint på kvel­den og om nat­ta. Regn­vær og økt vann­fø­ring i el­ve­ne er ofte et godt tegn for sjø­ør­ret­fis­ke­ren. Et bra tids­punkt er når elva fal­ler og har blitt klar et­ter flom. Var­me, lune net­ter er bedre enn kal­de med frost­røyk på elva. Foto: Dag Kjelsaas

Hø­le­ne

I strøm­kan­ter, og sær­lig for­an stei­ner, men også bak og til si­den for dis­se, er det gjer­ne at­trak­ti­ve stand­plas­ser for sjø­ør­ret. Der to el­ver el­ler elv og bekk mø­tes, er også en ty­pisk stand­plass.

Fis­ken vel­ger ofte hø­ler når den skal stå i ro om da­gen. Du fin­ner den gjer­ne i ned­re del litt for­an brek­ket, men på trygt, dypt vann. Er det li­ten vann­fø­ring el­ler varmt i van­net, står gjer­ne fis­ken i den øvre del­en av kul­pen, van­lig­vis un­der og på si­den av ho­ved­strøm­men.

Ord i sa­ken

1 Brek­ket: Ne­derst på en høl i elva der strøm­dra­get øker og det be­gyn­ner å bli grunt.

2 Floss: Bindemateriale for flu­er, tråd ofte på snel­le be­stå­en­de av man­ge små trå­der.

3 Ku­le­ho­de­nym­fe: Inn mot øyet på nym­fe­kro­ken sit­ter ei lita kule, of­test av me­tall, som gir flua tyng­de.

<b>HER STÅR FISKEN: </b>Sjø­ør­ret­el­ver fin­nes i vass­drag langs hele kys­ten. Ar­ten fore­kom­mer i både de stør­ste lak­se­el­ve­ne og i over­ras­ken­de små bek­ker, og stop­per opp i vann på fer­den mot gy­te­plas­se­ne. Sær­lig i små, sak­te­fly­ten­de el­ver kan sjø­ør­re­ten stå helt inn­til land, der den gjem­mer seg inn­un­der bred­den, i ve­ge­ta­sjon, un­der røt­ter og ned­falls­trær. Om nat­ta går fis­ken ofte gan­ske grunt, og fin­nes ved ører, grus­ban­ker og på brek­ket bak­på hø­le­ne. På varm elv og lav vann­stand står fis­ken gjer­ne ved inn­lø­pet i hø­len, un­der el­ler ved si­den av strøm­men. De stør­ste fis­ke­ne fin­nes gjer­ne i hø­le­ne og i dyp­renner. Gode plas­ser er ved stei­ner, i strøm­kan­ter og i gro­per.
HER STÅR FISKEN: Sjø­ør­ret­el­ver fin­nes i vass­drag langs hele kys­ten. Ar­ten fore­kom­mer i både de stør­ste lak­se­el­ve­ne og i over­ras­ken­de små bek­ker, og stop­per opp i vann på fer­den mot gy­te­plas­se­ne. Sær­lig i små, sak­te­fly­ten­de el­ver kan sjø­ør­re­ten stå helt inn­til land, der den gjem­mer seg inn­un­der bred­den, i ve­ge­ta­sjon, un­der røt­ter og ned­falls­trær. Om nat­ta går fis­ken ofte gan­ske grunt, og fin­nes ved ører, grus­ban­ker og på brek­ket bak­på hø­le­ne. På varm elv og lav vann­stand står fis­ken gjer­ne ved inn­lø­pet i hø­len, un­der el­ler ved si­den av strøm­men. De stør­ste fis­ke­ne fin­nes gjer­ne i hø­le­ne og i dyp­renner. Gode plas­ser er ved stei­ner, i strøm­kan­ter og i gro­per. Foto: Dag Kjelsaas

Når mør­ket kom­mer vil ofte noen fis­ker sige ned mot brek­ket ne­derst på hø­len, som kan­skje er den mest kjen­te fis­ke­plas­sen et­ter sjø­ør­ret i el­ve­ne. Der stop­per også fisk som er på vei opp elva, sær­lig hvis det er stri elv ne­den­for som det kre­ves mye ener­gi å for­se­re. Slik fisk er ofte ag­gres­siv og bi­te­vil­lig.

<b>FOR­SIK­TIG:</b> Hvis du va­der ut i sjø­ør­ret­elva så gå for­sik­tig, og ikke for langt ut. Fis­ken er vár og skrem­mes lett.
FOR­SIK­TIG: Hvis du va­der ut i sjø­ør­ret­elva så gå for­sik­tig, og ikke for langt ut. Fis­ken er vár og skrem­mes lett. Foto: Dag Kjelsaas

Fisk dypt

Sjø­ør­re­ten kan ta flue helt i over­fla­ten, og tørr­flue­fiske et­ter den er for noen det ul­ti­ma­te av sports­fis­ke. Li­ke­vel vil lak­se­fis­ke­re opp­da­ge et det er let­te­re å få en laks stil å sti­ge mot ei flue enn en sjø­ør­ret.

Som lak­sen spi­ser hel­ler ikke sjø­ør­re­ten mye i elva. Ag­gres­si­vi­tet an­s­es av man­ge som en ho­ved­grunn til at den tar krok­red­skap.

Sam­ti­dig er­fa­rer vi at sjø­ør­re­ten gjer­ne bi­ter på mei­te­mark, som be­vi­se­lig luk­ter fris­ten­de for fis­ken. Noen av flu­e­ne som bru­kes ser ut som byt­te­dyr i elv el­ler sjø, mens sjø­ør­re­ten også kan ta fan­ta­si­flu­er som ikke lig­ner noe den kan ha sett før.

En­ten vi bru­ker det ene el­ler and­re, gir det gjer­ne best ut­tel­ling når fris­tel­se­ne pre­sen­te­res nær fis­kens stand­plass. Tak­tik­ken bør der­for være å fiske nøye gjen­nom om­rå­der av elva der det er sann­syn­lig at fis­ken står. For å kom­me ned til den kan det bru­kes for­tyn­ge­de flu­er, syn­ke­li­ner og søk­ker.

10 tips til sjø­ør­ret­fis­ke

1. Opp­før deg som en sni­ken­de je­ger ved elva når du fis­ker et­ter den sky sjø­ør­re­ten.

2. Sjø­ør­re­ten går ofte i sti­mer, så får du en fisk står det gjer­ne fle­re der.

3. Vær for­sik­tig med va­ding, sjø­ør­re­ten blir lett skremt av det.

4. Avfisk gode om­rå­der sy­ste­ma­tisk, la ag­net fris­te ak­ku­rat der fis­ken står.

5. Bytt flue hvis du ikke får re­spons, va­ri­er mel­lom små og sto­re mønst­re.

6. Ved natt­fiske: Gjør deg kjent i elva på for­hånd om da­gen.

7. Søk et­ter ør­re­ten i litt strøm­sva­ke par­ti­er av elva.

8. Min­ste­må­let fra Nordland og nord­over er 30 cm, el­lers, med et par unn­tak, 35 cm.

9. Opp­søk elva litt et­ter flom el­ler regn­vær.

10. Tre stikk­ord for sjø­ør­ret­fis­ke­re: Over­sky­et, regn og nat­te­mør­ke.

<b>I STO­RE EL­VER:</b> I de stør­ste el­ve­ne (som her Tana) kan du ha nyt­te av båt der det er sak­te­fly­ten­de og grunt.
I STO­RE EL­VER: I de stør­ste el­ve­ne (som her Tana) kan du ha nyt­te av båt der det er sak­te­fly­ten­de og grunt.

Mør­kets gjer­ning

Sjø­ør­re­ten er en sky fisk, og det er en ut­ford­ring å fiske den på blan­ke da­ger. Over­sky­et vær og regn er bra fis­ke­vær – el­ler du ven­ter til det mørk­ner.

En nøk­kel til vel­lyk­ket natt­fiske er å kjen­ne elva. Stu­der den om da­gen, og se hvor det er mu­lig å fer­des langs bred­den el­ler ved var­som va­ding.

Va­ding er ofte unød­ven­dig, for om nat­ta kan du finne sjø­ør­re­ten på tem­me­lig grunt vann. Det­te er gjer­ne fisk som er på vei opp­over elva, men også fisk som står på dypt vann om da­gen. Hvis dis­se er langs åpne stren­der, bør du stå noen me­ter inne på land for ikke å skrem­me fis­ken.

Has­pel­fiske

For­di man­ge prø­ver, blir det tatt en del sjø­ør­ret på sluk i el­ve­ne, sær­lig på høy elv. Alt et­ter vekt på det du fis­ker med og strøm­for­hold, fis­kes det gjer­ne skrått ned­strøms. Ved å sveive litt el­ler slip­pe ut snø­re, kan krok­red­ska­pen hol­des litt over bun­nen på sin ferd.

Mu­lig­he­ten for suk­sess for sluk­fis­ke­ren er nok størst med en li­ten spin­ner el­ler fly­ten­de wobb­ler i en­den av snø­ret. Glem ikke at fis­ke­kort i den ne­der­ste so­nen i elva van­lig­vis også gir rett til fiske i sjø­en ved ut­lø­pet. Her kan sluk­fis­ke­ren dekke et stort are­al, og sjø­ør­re­ten er også mer bi­te­vil­lig på sluk enn i elva.

Ut­styrt med søk­ke, mark­krok og kan­skje dupp tar man­ge sjø­ør­ret­fis­ke­re bra fangs­ter, sær­lig på litt høy elv. Mark­fis­ke et­ter sjø­ør­ret kan ut­vik­les til en kunst­form in­nen sports­fis­ket på lin­je med flue­fis­ke. Også kuns­tig mark til­satt lukt kan gi bra fangst.

Du kan også bru­ke has­pel­ut­styr når du fis­ker med flue. Løs­nin­gen er da å set­te på en gjer­ne syn­ken­de flue­dupp. Stanga må helst være lang, for det bør være god av­stand mel­lom dupp og flue for ikke å skrem­me ør­re­ten.

<b>WOBB­LER:</b> En fly­ten­de wobb­ler kan være rett me­di­sin for sjø­ør­re­ten.
WOBB­LER: En fly­ten­de wobb­ler kan være rett me­di­sin for sjø­ør­re­ten.

Med mark et­ter reg­net

I fjor­de­ne uten­for man­ge av små­el­ve­ne kan det gå mye sjø­ør­ret hvis det er tørke. Fis­ken ven­ter på økt vann­fø­ring slik at den kan våge seg på elva. Når vann­stan­den sti­ger et­ter regn­vær, vet de lo­ka­le fis­ker­ne å be­nyt­te an­led­nin­gen. Da er det ofte mark og søk­ke om gjel­der, og det kan være re­nes­te klon­dy­ke­stem­nin­gen når det står på. Lange sten­ger og kort sene kan være ut­sty­ret når folk står tett langs bred­den. Noen ste­der bru­kes det med stort hell mark og dupp. Elva er da ofte far­get et­ter å ha ført med seg jord, og sjø­ør­re­ten er der­for ikke så sky som van­lig.

Spe­sia­li­ser­te mark­fis­ke­re bru­ker ofte bare lett søk­ke og li­ten krok, sær­lig på klar elv. Stør­rel­sen på kro­ken kan, over­ras­ken­de for man­ge, være un­der to cen­ti­me­ter. Den må sam­ti­dig ha god styr­ke, for sjø­ør­re­ten kan gi be­ty­de­lig mot­stand når den sit­ter på kro­ken. Med da­gens ster­ke se­ner kan for­tom­men være 0,20-0,25 mm, mens has­pel­snel­la gjer­ne er ut­styrt med mul­ti­fi­la­mentline.

<b>KIK­KER:</b> Du fis­ker mest ef­fek­tivt hvis du har spot­tet fis­ken og vet hvor den står.
KIK­KER: Du fis­ker mest ef­fek­tivt hvis du har spot­tet fis­ken og vet hvor den står.

Søkketyngden til­pas­ses dyp og fart på van­net, slik at mar­ken dan­ser ned­over med strøm­men. På sak­te­fly­ten­de elv er det best å bru­ke gli­den­de søk­ke.

Mark­fis­ke på stil­le vann

Noen ste­der fø­rer sjø­ør­ret­el­ve­ne til små el­ler stør­re vann der fis­ken sam­ler seg. Der kan du fiske nøy­ak­tig på sam­me måte som et­ter van­lig inn­lands­ør­ret. En van­lig me­to­de er å kaste ut mark og dupp med has­pel­ut­styr.

En an­nen ef­fek­tiv me­to­de i vann der det ikke er for mye rusk på bun­nen, kan være å fiske med re­la­tivt lett, gli­den­de søk­ke en snau halv­me­ter for­an mark­kro­ken.

<b>SØLV­FISK:</b> Ny­gått sjø­ør­ret er en blank, vak­ker fisk, en ut­ford­ring å fiske og en lek­ker sak å spi­se.
SØLV­FISK: Ny­gått sjø­ør­ret er en blank, vak­ker fisk, en ut­ford­ring å fiske og en lek­ker sak å spi­se. Foto: Dag Kjelsaas

Med flue i svar­te nat­ta

Flue­fis­ker­ne ven­ter ofte til det er mørkt før de opp­sø­ker elva. Ører og re­la­tivt grun­ne ste­der med grus, sand el­ler små­stein på bun­nen og jevn strøm, er ide­el­le sjø­ør­ret­plas­ser om nat­ta. Fis­ken kan stå helt inne på grunna, så her må du drive snikfiske. Enk­le kast skrått ned­strøms er gjer­ne rett me­di­sin.

Van­lig­vis er det ør­ret opp til mid­dels stør­rel­se som fis­kes på den­ne må­ten. De sto­re fis­ke­ne på fle­re kilo vå­ger seg sjel­den inn på grunna selv om det er mørkt. De må ofte tas med leng­re kast og gjer­ne på dy­pe­re vann hvor de føler seg tryggere.

Flua er ofte svart. Kan­skje har den inn­slag av sølv i krop­pen og med litt gul floss på ha­len, og gjer­ne på dob­belt­krok 4–8. En li­ten ut­ga­ve av tu­be­flua Sun­ray Sha­dow kan også være et godt valg.

Bytt flue hvis nap­pet ute­blir. Noen har for eks­em­pel fått gode fangs­ter av sjø­ør­ret på ku­le­ho­de­nym­fe på dag­tid, and­re på rene fan­ta­si­flu­er.

Dette utstyret kan du få bruk for:

<b>HAS­PEL­UT­STYR: </b>Til sjø­ør­ret­fis­ke i elv, og sær­lig un­der mark­fis­ke og kasteduppfiske med flue, er det en for­del med lang stang. Stanga kan være 10–12 fot, og snel­la bør rom­me 200 me­ter sene på 0,22–0,30 mm el­ler til­sva­ren­de mul­ti­fi­la­ment.
HAS­PEL­UT­STYR: Til sjø­ør­ret­fis­ke i elv, og sær­lig un­der mark­fis­ke og kasteduppfiske med flue, er det en for­del med lang stang. Stanga kan være 10–12 fot, og snel­la bør rom­me 200 me­ter sene på 0,22–0,30 mm el­ler til­sva­ren­de mul­ti­fi­la­ment.
<b>EN­HÅNDS:</b> Til sjø­ør­re­ten bru­ker man­ge ei re­la­tivt kraf­tig en­håndsstang, gjer­ne med kort for­len­gel­se på hånd­ta­ket. Tohåndsstang er ak­tu­elt i stør­re el­ver. AFTM-klas­sen kan være 7–9. Snel­la bør rom­me 150–200 me­ter bak­line. Alt et­ter for­hol­de­ne bru­kes flyte-, intermediate- el­ler syn­ke­line.
EN­HÅNDS: Til sjø­ør­re­ten bru­ker man­ge ei re­la­tivt kraf­tig en­håndsstang, gjer­ne med kort for­len­gel­se på hånd­ta­ket. Tohåndsstang er ak­tu­elt i stør­re el­ver. AFTM-klas­sen kan være 7–9. Snel­la bør rom­me 150–200 me­ter bak­line. Alt et­ter for­hol­de­ne bru­kes flyte-, intermediate- el­ler syn­ke­line.
<b>SLU­KER:</b> Wobb­le­re er all­tid ak­tu­ell red­skap til sjø­ør­ret, men også gjer­ne litt lang­strak­te slu­ker. Glem hel­ler ikke å prø­ve spin­ner!
SLU­KER: Wobb­le­re er all­tid ak­tu­ell red­skap til sjø­ør­ret, men også gjer­ne litt lang­strak­te slu­ker. Glem hel­ler ikke å prø­ve spin­ner!
<b>I FLUE­SKRI­NET</b>: Sjø­ør­ret­flu­e­ne har ofte mye svart i møns­te­ret. Til venst­re fire tu­be­flu­er. Til høy­re va­ria­sjo­ner av en­kelt- el­ler dob­belt­kro­ke­de flu­er. For­tyn­ge­de nym­fer (mid­ten) er også ak­tu­el­le å kny­te på for­tom­men, som kan være på rundt 0,25 mm tyk­kel­se.
I FLUE­SKRI­NET: Sjø­ør­ret­flu­e­ne har ofte mye svart i møns­te­ret. Til venst­re fire tu­be­flu­er. Til høy­re va­ria­sjo­ner av en­kelt- el­ler dob­belt­kro­ke­de flu­er. For­tyn­ge­de nym­fer (mid­ten) er også ak­tu­el­le å kny­te på for­tom­men, som kan være på rundt 0,25 mm tyk­kel­se.
<b>MARK</b>: Mye sjø­ør­ret tas på mark. Noen fis­ker med ei kly­se mar­ker på en gan­ske stor krok, mens and­re bru­ker små kro­ker og kan­skje bare én mark, sær­lig på klar, blank og lita elv. Søk­ke­ne gir kas­te­leng­de og hol­der igjen mar­ken så den bare dan­ser sak­te ned­over elva.
MARK: Mye sjø­ør­ret tas på mark. Noen fis­ker med ei kly­se mar­ker på en gan­ske stor krok, mens and­re bru­ker små kro­ker og kan­skje bare én mark, sær­lig på klar, blank og lita elv. Søk­ke­ne gir kas­te­leng­de og hol­der igjen mar­ken så den bare dan­ser sak­te ned­over elva.
<b>HÅV:</b> En god håv sik­rer at fangs­ten kom­mer på land.
HÅV: En god håv sik­rer at fangs­ten kom­mer på land.