– Er vinden slik, trekker ørreten til dypere vann

Spør du et utvalg stangsvingere om hvilken vindretning de mener er minst gunstig, vil et stort flertall svare nordavind.

Når mange erfaringer peker i samme retning, må man tro det stemmer?

På en sluktest Villmarksliv gjennomførte for mange år siden, ble det også lagt inn spørsmål rundt vindretning. Grunnlaget var flere hundre fisketurer i sommerhalvåret gjennomført av et tjuetall sportsfiskere fra hele landet.

Nordlig vind pekte seg der klart ut som ugunstig, mens sørlig og sørøstlig vindretning ga best resultater.

På tross av nordavindens dårlige rykte, tas det imidlertid mange fine fangster nettopp i nordavind, så ingen regel uten unntak.

Les også (+): Norges største test: Ørretslukene som virker

Værtype

Fisken aner neppe om det er vind fra nord eller sør, men påvirkes av de forholdene vindretningene fører til.

Nordavinden er vanligvis kald, og når det er åpent vann, vil synkende vanntemperatur bety mindre aktivitet på både insekter og fisk.

På det varmeste om sommeren, i områder med vann varmere enn trivselstemperaturen for fisken, kan man derimot tenke seg at kald nordavind er en fordel.

Dessuten varierer fiskens vaner mye med hvor i landet vi er og høyden over havet.

Særlig nordvestlig vindretning betyr ofte lavtrykk, noe som erfaringsmessig ikke er gunstig for fisket, mens høytrykk gir bra forhold.

Fiskeskole (+): Her kan du lese flere av Villmakslivs fiskeguider

Fralands- og pålandsvind

Dersom det er sommer og varmt i det øverste vannlaget, betyr lite eller ingen vind at det ikke er omveltning i vannmassene, og at særlig ørret og røye trekker til dypere, kjøligere vann.

Blåser det derimot i en slik varmeperiode, bør du fiske fra den siden av vannet som har fralandsvind. Der tilføres det kaldere vann fra dypere vannlag når overflatevannet beveges ut, og det er dermed et attraktivt område for fisken.

Det er en utstrakt mening at tørrfluefisket er best i helt stille vær.

Visst vaker fisken, og flua synes godt, men fisket er en utfordring når det er helt blankt, for fisken merker svært lett småbølger fra snøret og ikke minst bølger fra en som vader.

Bølger på vannet gjør fisken noe tryggere, og den ser fortsatt selv små fluer på overflaten.

For spinnfiskeren er vindstille vanskelige forhold. Det striper fra sena og plasker fra dupper og sluker. Fisken er sky og mer vaktsom enn når det blåser, og vind er en fordel.

Særlig fra fjellvann er det kjent at også kraftig vind kan bety bra fiskebett, noen steder kombinert med regn eller snø. Igjen: Ingen regel uten unntak!

Les også (+): Den ukjente ørretperlen på Sørlandet

Kast med vinden

I fralandsvind av litt styrke kan du oppnå megalange kast med de fleste redskapstyper.

Spinnfiskere bør da legge kastene noe høyere enn vanlig, slik at vinden får tak og fører med seg snøret.

Ikke minst merkes vindhjelpen godt når det brukes lette agn. Selv en lett mormyshka kan fyke langt av sted når vinden tar tak i ei multiline.

Fralandsvind er også en stor fordel om du fisker med dupp og agn.

Effekten er spesielt stor hvis du fisker med lett multiline, og når du legger kastet litt på skrå i forhold til vinden. Vinden vil da føre med seg duppen og linebuen stadig lengre fra land, og du kan nå fiskeplasser som ellers er uoppnåelige.

Fluefiske i vind

Å fluekaste i kraftig motvind kan være en frustrerende øvelse, som gir korte kast og fare for at du får flua i hodet.

I medvind derimot, kan også den moderat gode fluekasteren oppleve å få til lange kast.

For høyrekasteren bør helst vinden komme skrått fra venstre bakfra. Riktignok er vanligvis ikke kraftig vind en ønskesituasjon for tørrfluefiskere, så fluevalget kan heller bli streamer eller nymfe.

Nær land vil uansett ikke fralandsvinden klare å lage store bølger, og du kan noen ganger oppleve et spennende tørrfluefiske der ørret og annen insektspisende fisk napper insekter som er ristet løs og har blåst ut på vannet.

Avhengig av hvilke insekter som svermer og hvor mye det blåser, kan du særlig ved tjern og små vann oppleve at fluefisket er best der det er pålandsvind.

Nær land kan da konsentrasjonen av insekter som er ført med bølgene være svært stor, og fisken kan bli lokket helt inn mot strandsteinene.

En spesiell situasjon oppstår i noen tilfeller når det blåser veldig kraftig. I beskyttede viker og bak utstikkende odder der vinden ikke får tak, kan det dannes en slags bakevje, hvor insekter som kommer flytende, samles og frister fisken.

Les også (+): 10 tips: Slik unngår du at ørreten glipper

Går dypere

I den varme årstiden kan de øverste vannlagene i mange vann bli varmere enn ørretens trivselstemperatur, som er rundt 8–14 grader.

Fisken trekker da vanligvis ned mot bunnen eller til dypere vannlag. Under slike forhold hjelper det lite å banke ut sluken, som sveives inn litt etter at den når vannflaten, og med tradisjonell hastighet.

Du kan miste noen sluker ved å lite på følgende råd: La den synke helt til bunns. Napp til litt når innsveivingen starter, for å løfte den fra bunnen. Deretter sveiver du den inn med stopper underveis, slik at sluken får synke ned mot bunnen igjen med jevne mellomrom.

Fisken på bildet over tok på 5–6 meters dyp under slik fisking.

Ikke glem tidevannet

Ikke få sportsfiskere har latt seg friste til å gå ut på steiner eller småøyer i sjøen på lavt vann, og i fiskeiveren helt glemt at man skal tilbake mot land igjen. Så rygger man gjerne litt mot høyeste punkt når det blir høyere vann.

«Og vannet steg, og vannet steg», som det heter i sangen.

Overraskelsen kommer når fornuften endelig får tak, for på turen inn mot land kan det være partier som er dypere enn som så.

Resultatet kan i beste fall bli litt saltvann i støvlene. På enkelte fiskeplasser står det faktisk advarsler om dette, da enkelte fiskere har fått en høyst ufrivillig svømmetur på tilbakeveien.

Les også (+): Vil du sette rekord? Her finner du de stør­ste fis­ke­ne i landet

Spotting av fisk

Noen sportsfiskere er eksperter i å se hvor fisken står i elv eller vann, og har da en stor fordel under fiskingen.

En kan alltids undre når en laksefisker klatrer høyt opp i et tre ved bredden og blir sittende lenge og stirre ned i elva. På nesa sitter et par polaroidbriller, og på hodet ei skyggelue.

Av og til flyter elva som om det ligger ei glassrute på overflaten. Da gjelder det å følge denne nedover, for der det for sekunder siden var småbølger og forstyrrelser på overflaten, er det nå mulig å se bunnen i detalj.

Den som er erfaren, får nesten alltid se fisk før et uerfarent øye. Det kan overraske at fisken framstår som grønnaktig, avhengig av fargen på elvevannet og bunnen. Dessuten bør man speide etter skygger.

I elver med gjengroing, kan de svingende vekstene lett tas for å være fisk. Men den erfarne fiskeren tar sjelden feil. Laksen eller sjøørreten beveger på halen, og vil alltid flytte seg litt, noen ganger mye, andre ganger nesten umulig å se.

Ørret og røye spottes selvsagt også. Ørret i elv har gjerne sin faste plass, og vil dessuten røpe seg ved vaking.

Det er ikke alltid passende trær å klatre opp i. Da vil en høyest mulig posisjon på elvebredden være et alternativ. Husk at fisken lett kan skremmes hvis vi beveger oss i en slik posisjon, så her gjelder det å opptre som en snikende jeger.

Når fisken er oppdaget, tas det sikte mot land og et punkt rett innenfor der fisken står, samt en vurdering av hvor langt ute i elva eller vannet den står. Dette er god hjelp når det skal kastes på fisken fra en posisjon ved elvebredden.

Spesielle triks for ørretfiskere: Slik får du den største fisken

Håv-knepene alle fiskere bør kunne