GRATIS OVERNATTING i fjellheimen
Den spektakulære hytta har 360 graders utsikt og kan brukes helt gratis
Hytta står ulåst året rundt og kan brukes av alle.
Det har blåst opp til storm. Vinden uler kraftig mot pipa og snøføyka står hissig langs hytteveggene. Men heldigvis er dette en laftet hytte med staute tømmervegger.
Hytta blåser ikke bort.
Jeg fikk den eneste sengebrisken i hytta. Turkameraten min ligger i en avlang bylt på gulvet med soveposen trukket over hodet.
Brannvakthytta står svært værutsatt til på toppen av Kværnesvola, 950 meter over havet, og en god seks kilometers marsj på 700 høydemeter fra der vi parkerte.
Nesten som å være i Alaska
Jeg har vært på telttur i Alaskas villmark vinterstid og får den samme gode Alaska-stemningen på Brannvakthytta i Rendalen.
Bortsett fra lysene fra alpinanlegget som skimtes i det fjerne, gir dette stedet den gode opplevelsen av ekspedisjon, tett på naturkreftene og godt utenfor allfarvei.
Klokken er to om natten og jeg kan se pusten min. I den lille jernovnen i hjørnet er det bra trekk. Men det hjelper ikke så mye nå, for det er bare glør og aske igjen.
Vi er bare femti meter over tregrensen, så vi har bra tilgang på ved i nærområdet. Men kubbene har vi lagt igjen utenfor hyttedøra. Vi var rett og slett for slitne til å ta fatt på sagingen.
Jeg må uansett opp av soveposen fordi ytterdøren, som henger i en taustump, rister i stormen.
Jeg tar et langt skritt over kameraten min som stadig sover. Ute i bislaget er gulvet dekket med et fint lag pulversnø.
Ytterdøra slår i vinden. «Dørhåndtaket» er en taustump. Det blåser kraftig snøføyk ute. Jeg sager opp og legger inn ny ved i ovnen.
Les også: (+) Hytta Arne Næss bygget er åpen for alle
Fantastisk turmål for en helg
Til frokost neste morgen er det varmt i hytta og fortsatt glør. Morgensolen står rett inn fra en knallblå himmel. Vinden har løyet.
Vi har 360 graders utsikt og spektakulært utsyn mot blant annet Rondane.
Idet vi nyter morgenkaffen i den koselige Brannvakthytta, kan vi glatt slå fast at vi har oppdaget et fantastisk turmål utenfor allfarvei.
Siden det er gratis å bruke hytta er det åpenbart god valuta for pengene. En perfekt destinasjon for en helgetur med én eller to overnattinger.
Statskogs åpne hytter har ikke noe bookingsystem. Det er først til mølla. Derfor hadde vi med telt og annet nødvendig utstyr, i tilfelle hytta hadde vært opptatt.
Enklest adkomst til Brannvakthytta på Kvernesvola får du fra tettstedet Åkrestrømmen. Vi parkerte ved en skogsbilvei på nordsiden av elva Fugga.
Derfra fulgte vi til fots en sti og en kjerrevei i cirka fem kilometer oppover fjellsiden.
Den første natten tilbrakte vi på Bekkedalskoia, cirka en kilometer sør for Brannvakthytta. Bekkedalskoia er en ulåst Statskog-hytte med seks soveplasser, vedovn og gasskomfyr.
Det er rundt en kilometer og 200 høydemeter fra Bekkedalskoia til Brannvakthytta. En ganske lett tur sommerstid.
Men om vinteren må man i praksis gå i en sløyfe, og da vi kavet oppover i knedyp snø, fikk vi erfare på den harde måten at det var en tabbe å legge fjellskiene igjen i bilen.
Les også: (+) Krigshyttene du kan gå inn i
Nærkontakt med skogens konge
Kvernesvola og områdene rundt byr på ekte villmarksopplevelser, for det meste uberørt natur. Og med et rikt dyreliv. Vi møtte ingen andre turgåere, men fikk derimot et artig møte med skogens konge, elgen, som plutselig krysset stien 50 meter foran oss.
Eva Kristin Grøndal, friluftskoordinator i Statskog, har tidligere fortalt klikk.no om hovedregelen for overnatting i ulåste Statskog-hytter.
– Hvis du har vært der et døgn og det ikke kommer noen andre, er det helt greit å overnatte en natt til. Men hvis det kommer noen andre, er regelen at du viker for dem. De er jo åpne for at folk skal kunne raste der, sa Grøndal.
Ifølge Grøndal er det gratis å bruke de åpne hyttene, men Statskog oppfordrer brukerne til å gi noen kroner etter evne. Pengene som kommer inn går tilbake til vedlikehold av de åpne hyttene.
På Brannvakthytta henger et skilt med Rendalen turlag. Skiltet ser ut til å tilhøre en nedlagt turgruppe.
– Skiltet er fra en turforening i Rendelen som fantes før nåværende turgruppe ble opprettet, sier Kari Jørandrud Høye til klikk.no. Hun er leder for turgruppa til Rendalen idrettslag.
Les også: (+) Single Bjørg flyttet til en berghylle
Flere brannvakthytter å oppdage
Kristian Aasbrenn (70) er guide for såkalt lavsafari, der deltakerne går tur og undersøker blant annet ulvelav, som er spesielt for Rendalen og innlandet.
- Ligger på toppen av Kvernesvola i Rendalen.
- Bygget 1904 av Ytre Rendal kommune og ble i mange år benyttet som brannvakthytte.
- Brannvakt var stasjonert på hytta og bodde der på sommerstid for å speide etter røyk/brann.
- Fra bygda gikk det telefonlinje opp som ga mulighet for varsling i tilfelle skogbrann.
- Hytta er ulåst og åpen for alle. Spektakulær utsikt.
- 12 m2. Sengebrisk, benk, bord og stoler. Vedovn. Ved kan hugges 100 meter unna, Ta med primus hvis du skal lage mat. GPS: 61°44'39.87"N 11°16'10.46"Ø (Kilde: Statskog)
Som ung student på 1970-tallet hadde Aasbrenn sommerjobb i avisen Østlendingen ungdom, hvor han laget reportasjer om en rekke ulike brannvakthytter.
Han nevner Gråvola, Ledsageren og Rognvola, der det er to hytter. Sistnevnte ligger i Stor-Elvdal.
Han var også innom Brannvakthytta på Kvernesvola på 1970-tallet, da det fremdeles var en brannvakt på jobb der.
– Det var en person som hadde vakt 24 timer i døgnet når det var tørt. Og hvis det regnet, kunne han gå til bygda, fylle ryggsekken med varer og gå opp igjen. Det var fiskemuligheter i nærheten, brannvakta fikk besøk og levde et fritt liv, sier Aasbrenn til klikk.no.
Les også: (+) Sinnasnekker'n snakker ut om «psycho-prosjekt»
Den ensomme vaktpost
Ole Bjørn Salvesen forteller i Årbok for Nord-Østerdalen om barnebokforfatteren Bernhard Stokke (1896 - 1979).
I en periode på 1930-tallet var familien Stokke bosatt på Nordberg, og hadde en hushjelp som het Sigfrid Botillen, født 1913.
Sigfrids eldste søster, Ragna, født 1896, hadde vært brannvakt på fjellet Byringen i Rendalen, 1038 meter over havet.
Selv hadde Sigfrid også vært brannvakt om somrene, og hadde bodd på brannvakthytta alene.
«Dette inspirerte Bernhard Stokke til å skrive Den ensomme vaktpost (1937), ei spennende fortelling, der forfatteren lot sin datter Ingrid få hovedrollen. Hun var farens øyensten, og i boka ble hun en helt som kom ut for både farlige og spennende opplevelser som avløser for faren som brannvakt», skriver Salvesen.
Boken er utgitt i mange opplag.
Det handler om den 14 år gamle jenta Ingrid som med hunden sin, Varg, alene skal «holde vakt over de vide skogene».
Hun har tatt over jobben etter faren sin, som sliter med giktfeber. Heldigvis har Ingrid kontakt med omverdenen med en telefonlinje.
Les også: (+) Arild bor alene i spøkelsesbygd
Livet som skogbrannvakt
Handlingen i Den ensomme vaktpost er lagt til den fiktive hytta Bjørnekletten.
Den unge brannvakten Ingrid må være oppmerksom hele tiden på om det kan være røyk eller brann i horisonten.
Det ligger et stort ansvar på de unge skuldrene hennes, i tillegg til at det er andre i bygda som vil ha jobben, og prøver å skremme henne.
Men Ingrid er modig, snarrådig og lett på foten, som er viktige egenskaper når hun skal ut og slukke brann.
Og når moren hennes kommer på søndagsbesøk med egg, sjokolade og hermetikk, har livet som brannvakt, mellom dramatikk og intriger, også en idyllisk side.
Spesielt når det regner og man kan spise rabarbarasyltetøy:
«Det var blitt et hyggelig hjem i den lille vaktstua nu. På ovnen braste pølsene og sendte god stekeluft ut i rommet. Potetene sto ferdigkokte i en liten kasserolle. Til dessert skulle de har rabarbarasyltetøi med litt fløte på ( . . . ) Vinden stilnet og de første regndråper smalt mot ruten og stod der som perler. Snart var hele ruten dekket, og regnskurene kom sopende langs fjellsiden».
Les også: (+) Eventyrlige hytter du kan leie for en billig penge
Statskog skal fikse døra
Torkel Skoglund i Statskog forteller at det var først for halvannet år siden at Statskog «tok tak i den hytta».
– En åpen bu kjennetegnes ved at den er koselig, men det er enkel standard, sier Torkel Skoglund til klikk.no.
Tidligere har den vært vedlikeholdt av frivillige fra blant annet Rendalen turlag.
Hyttas værutsatte beliggenhet krever kontinuerlig vedlikehold. Skoglund sier han er klar over at ytterdøra henger i en taustump, og at det snør inn i yttergangen.
– I disse dager kjører en kollega av meg opp dit med en skuter lastet med ved og panel. Vi skal ordne østveggen og få fikset på døra. I fjor byttet vi ut den gamle og rustne ovnen som var der, med ny ovn, piperør og pipe, sier Skoglund.
I Brannvakthytta på Kvernesvola henger en gammel maskinskrevet instruks om vaktens oppgaver.
«Ved skogbrann i en krets varsles kretsens skogbrannmester, teknisk skogbrannsjef, brannmester og lensmann».
