Disse eventyrlige hyttene kan du bo i for en billig penge

Heldigvis er hytta spent fast med vaiere så den ikke blåser bort. Vinden uler friskt langs hytteveggene. Det er noe helt eget med hytter som ligger fritt i utemmet natur.

Kanskje ekte hytteluksus er å kunne se ut av vinduet og nyte fjell og himmel så langt øyet rekker?

For å komme virkelig tett på naturen og ha glede av stjernehimmelen må du et stykke bort fra hyttefeltene.

Spennhytta ligger bokstavelig talt fastspent på 1300 meters høyde ved Ynglesvannet, på nordsiden av Hallingskarvet i Hol kommune. Med andre ord midt mellom Oslo og Bergen.

En stor del av sjarmen er at det ikke er bilvei frem til hytta. Det kan være strabasiøst å ta seg til Spennhytta vinterstid, men det er ikke verre enn at de fleste i normal fysisk form klarer det.

Fort gjort å varme opp hytta

Da min turkamerat og jeg gikk de fem kilometrene fra parkeringsplassen ved Geiteryggtunnelen til Spennhytta, blåste det opp skikkelig. Men med ved hjelp av papirkart, kompass og GPS fant vi frem ganske lett.

Sommerstid kan du følge en DNT-sti nesten helt frem til hytta.

Spennhytta er en ombygget anleggsbrakke som står igjen fra Holsutbyggingen, som var etterkrigstidens første store kraftutbygging. Hytta eies og vedlikeholdes av Østre Hol Jakt- og fiskeforening, som leier den ut til hvem som helst for 350 kroner natten, via inatur.no.

Etter at du har booket hytta får du en melding med koden til en nøkkelboks på hytteveggen, veibeskrivelse og regler for bruk av hytta. Hytta er utstyrt med fire senger, gassovn, kjøkkenutstyr, vedovn, vedbod og solcelleanlegg til belysning. Sengene er komfortable, og det går raskt å varme opp den lille hytta.

Dagen etter ankomst skulle min turkamerat på do. Men hvor var doen? Kanskje under en snøskavl? Halve hytta var nedsnødd, så da var det bare å starte gravingen.

Imidlertid kom ingen utedo til syne etter utgravingen av hytta, så her gjelder det å ikke ha altfor høye forventinger om moderne fasiliteter.

I det samme området i Hallingskarvet Nasjonalpark kan du også leie Tuftehytta ved Tuftetjørne og Steinbua i Finnebotn. I likhet med Spennhytta ligger de i Ynglesdalen.

Les også: (+) Nyksund-Irene svevde mellom liv og død

Hytter i Rondane og Dovre

En annen hytte med unik beliggenhet er Langtjønnbu, plassert i ensom majestet ved foten av Sletthø i Rondane. Bua har fire sengeplasser, gassovn, stort utvalgt av koke- og spiseutstyr, og utedo.

Interiørmessig er hytta spartansk, men er et spennende turmål og et glimrende utgangspunkt for videre utforskning av fjellheimen.

Her er du på høyfjellet med store utsyn og mye himmel. Bua som eies av Dovre fjellstyre kan du booke på inatur.no.

I Google-kartet under kan du lokalisere åpne hytter og koier over hele Norge. Statskog-hytter og buene til jakt- og fiskeforeninger er også lagt inn.

Kartet er laget som et hobbyprosjekt og fargekodene ser ikke ut til å være systematisert.

Men kartet gir likevel en nyttig oversikt for folk som vil oppdage de mest eksotiske hyttene Norge har å bu på.

UFO-hytta mest populær hos Statskog

Statskog tilbyr 140 åpne husvære for gratis rast eller kortere opphold. De fleste er enkle, ettroms bygninger med historisk sus fra tidligere tiders skogsdrift og utmarksbruk.

Noen få er gamle seterbuer eller gårdshus, og andre er bygd som jakt- og fiskebuer eller oppført i seinere år som lokale turmål og rastebuer for å fremme friluftslivet. I tidligere tider var det mulig å finne åpne husvære i fjellet, og Statskog er en aktørene som viderefører tradisjonen.

Eva Kristin Grøndal er friluftskoordinator i Statskog.

– Vi hadde i fjor et gjennomsnitt på 92 døgn per hytte. Hyttene har døgnpris, så hvis du har råd kan du leie dem hele året, sier Grøndal til klikk.no.

Hun forteller at rekorden for lengst sammenhengene utleie i fjor ble satt av hytta Mildigkeit, med 17 dager. Det var i forbindelse med storviltjakt.

Grøndal legger til at gratisbuene i Femundsmarka er veldig populære. Hytter som er i nærheten av mennesker i Sør-Norge trekker også en del folk.

Men den desidert er mest populære Statskog-hytta gjennom året er den såkalte UFO-hytta i Hessdalen nordvest for Røros. Den er bygget av massivtre-elementer, og er tegnet av den trondheimsbaserte arkitekten Arthur Schmidt.

Imidlertid koster UFO-hytta 2500 kroner per døgn å leie. Med sine fire soverom, 100 m2 og svært Instagram-vennlige, futuristiske interiør, stiller den i en egen klasse.

UFO-hytta sto ferdig i fjor, og er allerede fullbooket i november og desember 2021. Men det finnes fortsatt ledige datoer her og der. Statskog kaller dette en "utenomjordisk hytteopplevelse".

Statskog-hyttene bookes på inatur.no.

Les også: (+) Sinnasnekker'ns villeste jobb: -Helt psycho!

Mange Statskog-hytter er gratis å bruke

Ifølge friluftskoordinator Grøndal går ikke Statskogs hyttedrift i pluss rent økonomisk.

– Vi ønsker å bidra til muligheten for friluftsliv og da er hytter blant de mulighetene vi tilbyr. Hyttene skal ha vedlikehold og tilsyn, enkelte trenger også omfattende restaurering og det koster, så dette er ikke et produkt Statskog tjener penger på, sier Grøndal.

Korona-året 2020 ble spesielt også for Statskog.

– Vi måtte stenge ned i fjor på grunn av korona. Men da vi åpnet gikk det bedre. Vi har en økning i gjennomsnitt på 9 døgn mer per hytta fra 2019 til 2020.

Statskog har ingen nybygde hytter i år, men har et større restaureringsprosjekt på gang ved Altevatnet i Troms.

Statskog eier en rekke åpne buer og koier over hele Norge som alle fritt kan bruke. Hovedregelen at man forlater hytta i samme stand man selv ønsker å finne den. Disse hyttene kan ikke bookes, men brukes etter prinsippet først til mølla.

Grøndal sier at brukerne av de koiene generelt er flinke til å rydde opp etter seg, selv om bruken er tillitsbasert.

– Stort sett er folk veldig fornøyde med at tilbudet finnes, og tar vare godt vare på det. De fleste sager et par vedkubber til de som kommer etter.

– Er det greit å tilbringe en helg på en åpen hytte?

– Ja, hvis du har vært der et døgn og det ikke dukker opp noen andre, er det helt greit å overnatte en natt til. Men hvis det kommer noen andre er regelen at du viker dem. De er jo åpne for at folk skal kunne raste der.

– Det er i utgangspunktet gratis å bruke de åpen hyttene, men vi oppfordrer brukerne til å gi kroner etter evne. Pengene som kommer inn går tilbake til de åpne hyttene, sier Grøndal.

På de åpne hyttene kan Statskog omtrentlig kartlegge bruk etter antall innbetalinger, men det er en vag indikator siden betaling er frivillig. Men vedforbruk gir også en pekepinn om hvor mange som har vært der. Ved mange av hyttene ligger det stokker som er klare til å sages.

Når det gjelder hvilke aldersgrupper som bruker de åpne buene og koiene mest, svarer Grøndal at det er vanskelig å si noe om uten at de har tatt en nærmere undersøkelse på det.

– Spektret er jegere, fiskere, familier og forskjellige grupper på tur. Fra familiegrupper til organisasjoner. Egentlig hele spektret av folk, sier Grøndal.

Hytter som har gjort inntrykk på Grøndal foruten UFO-hytta:

– Ellingsvatnet på Melhus er veldig familievennlig. Holden fjellgård i Snåsa er en flott plass. På Leinahytta i Bardu har jeg vært vinterstid, og må tilbake sommerstid. Grunvassbu er et spesielt sted, men Urdalsbu gjorde mer inntrykk på meg, sier Grøndal.

Les også: (+) Den single Oslo-jenta flyttet til berghylle

Åpne koier i Romedal og stange almenning

Romedal og Stange i Hamar-traktene har 19 åpne koier som hvem som helst kan bruke gratis.

I vedlikeholdet har man prøvd å ta vare på den kulturarven som koiene representerer, som betyr at de ikke har endret utseende eller funksjon for koiene.

Driftsjef Jørgen-Petter Nermo sier at Sverkjedammen og Dagfinnrudkoia er de mest populære blant de åpne hyttene.

– Begge Tjølkoiene er også populære. Det er en Romedal og en i Stange.

Tømmerfløterkoia ved Fallåa i Renndalen, skiller seg litt ut fra de andre. Dette er ikke en laftet hytte, men bygget i et lemsystem.

– På 1950-tallet begynte en del sagbruk å produsere lemhus som var lette å kjøre ut og sette opp som byggesett. Ellers er det diverse koier fra ulike epoker. Grue midt i. Ljørkoie. Tårnkoie. Peiskoie. Vi ahr tatt var på koier fra alle epokene. De eldste vi har er fra tidlig på 1900-tallet.

Alle koiene som står åpne er det ovn i. Det er brannsikkerhetsinstruks, brannslukningsapparat og nødplakat. Han sier at et par av hyttene ble brukt av motstandsfolk under krigen, blant annet i flyktningeruten.

– Det er folk innom omtrent de åpne hyttene omtrent hver 14. dag, en de hviler på sopptur, bærtur, jakt eller overnatter.

– Dessverre er det endel som ikke vil skrive i hytteboka, og det er litt synd for det hadde vært artig om alle som var der i det minste skrev et initial.

Nermo sier det er mest lokalfolk som bruker hyttene, men de kan brukes av hvem som helst.

– Sist sommer var det enormt med folk som brukte hyttene. De fleste ligger ved merkede stier så mange oppdager hyttene helt tilfeldig.

Nermo roser brukerne for å være flinke til å rydde opp etter seg.

– Og så har vi en uskreven regel om at du kløyver opp ny ved tilsvarende det du har brukt.

Les også: (+) Der ingen skulle tru-Nils samler på hjortepeniser

Laget Google-kart over åpne hytter og koier

Hytte-entusiast Anka Nordenborg har laget et Google-kart med hundrevis av åpne buer, koier og overnattingsgapahuker.

Hun ønsker ikke å bli intervjuet av klikk.no, men har tidligere sagt til Norges jeger- og fiskerforbund at hun ville samle de forskjellige oversiktene over åpne koier på ett sted, inkludert Statskog-hytter, JFF-hytter og åpne DNT-hytter.

– Dette ble en fin hobby og spennende er det også. Jeg samler på åpne koier. På den måten kan jeg dyrke friluftslivet både når jeg er ute og går, og hjemme fra PC'n, sier Nordenborg til njff.no.

Utedassens historie: Er dette Norges fineste?

17 mann dro til det øde huset for å søke ly for vinteren. Skipperen som fant dem, ble møtt av et grusomt syn

De norske fangstfolkene trodde de var trygge da de nådde frem til huset som var fylt med proviant, brensel og godt sengetøy. De ante ikke noe om marerittet de hadde i vente. Først 140 år senere har mysteriet om hva som skjedde blitt oppklart.