Store forskjeller mellom fjellstøvler: Dette må du vite
Lærstøvler, støvler med membran eller kombistøvler; modellene er mange. Fjellskoene er uansett det viktigste utstyret du kjøper deg! Her er tingene du må tenke på.

I dag lages stadig flere fjellstøvler i syntetiske materialer eller med en kombinasjon av lær og syntetiske stoffer.
Slike sko trenger noe mindre vedlikehold enn lærstøvler, men også de bør rengjøres og impregneres med spray.
Noen få sko skal ikke impregneres, bare vaskes. Sko med syntetmaterialer eller tekstiler er avhengige av membran for å være vanntette, og membranen vil slites og til slutt punkteres til slutt.
Fullær

Fullær er den ytterste delen av læret og den glatte overflaten kalles narv.
Narven har god vanntetthet, og materialet brukes både til fjell- og jaktstøvler.
Fullær kan impregneres med flytende impregnering eller spray. Noen skoprodusenter påpeker at det er viktig å bruke spesialimpregnering for sko med Gore-Tex-membran.
De fleste anbefaler også voks for å holde læret vanntett og smidig.
Nubuk

Nubuk er fullær hvor narven er børstet opp. Det gir en ru overflate hvor rifter og skader ikke vises like godt, men vanntettheten reduseres.
Nubuk er svært vanlig på lærsko med membran. Her anbefales flytende impregnering for nubuk – gjerne i to omganger.
Det er ingenting i veien for å behandle nubuk med voks, men den børstede overflaten blir da noe glattere.
Spesielt kan eldre sko ha godt av en runde med voks.
Ikke kjøp fjellsko brukt!
Det er dumt å kjøpe sko som andre har gått inn. Det beste er å handle fjellsko i en sportsbutikk med godt utvalg.

Ta med egne sokker og sett av god tid til å prøve. Ta gjerne på sekk med noe vekt i, og gå en tur i trappene. Skoen skal ikke klemme på tærne, men den skal heller ikke kippe på hælen.
Den bør føles god på og slutte rimelig tett rundt foten, uten at det føles trangt. Finner du ikke riktig størrelse, kan det være at modellen ikke passer.
Sko lages med ulik passform, og alle modeller passer ikke til alle føtter. Spesielt gjelder dette bredden. Nordmenn har gjerne brede føtter, og mange kan få det trangt sideveis i sko lagd for søreuropeere.
Støvler med membran
Det er Gore-Tex som er den mest anerkjente membranen, men membraner fra andre leverandører kan også fungere bra.
Membran en slags tynn sokk, full av mikroskopiske porer, som transporterer bort fukt (vanndamp), samtidig som det hindrer vann i å trenge seg inn gjennom materialet.
Den ligger mellom ytterstoffet/læret og foret i støvelen. Det kan gå hull på membranen, slitasje, stein og annet som kommer inn i skoen, ligger og gnager mot den.
Støvler i lær
De tradisjonelle, lave lærstøvlene fungerer fortsatt godt. Spesielt de stivere modellene må gås inn for å sitte godt.
Læret krever jevnlig vedlikehold, men er ikke avhengige av membran for å være tilstrekkelig vanntette. Forsvarets marsjstøvel i lær er av denne typen, lette og behagelige, men sålen er ganske tynn, noe som kjennes i grovsteinet terreng.
Skaftet er langt, men for mykt til å gi særlig ankelstøtte. Det gir heller ikke særlig beskyttelse av foten. Fungerer best når sekken ikke er særlig tung.
Høye fjellsko
Eller jaktstøvler om du vil: Lærstøvler som går godt opp på leggen, er et godt valg om du skal gå mye i myr og vått terreng. De letteste modellene har lite ankelstøtte og beskytter ikke foten i særlig grad.
De kraftigste gir god beskyttelse og støtte, men er svært tunge, ikke minst om de blir våte. Kan øke med opp til 200 gram per støvel! I høyfjellet er annet, lettere fottøy ofte å foretrekke. Gjerne med kortere skafthøyde.
Det viktigste er uansett at du finner ut av hva ditt støvelbehov er, og starter letingen.
1 Plaststøvler

Fjellstøvler i plast er spesialfottøy for fjellturer, brevandring og isklatring.
De gir svært god ankelstøtte og beskytter foten godt. Dessuten er de varme, og normalt svært vanntette.
De krever minimalt av vedlikehold og har gjerne uttakbar innersko.
Lite egnet til mer normale friluftsaktiviteter.
2 Store forskjeller

Fjellsko bygges på ulike lester, noen for brede føtter, andre for tynne føtter, noen med god plass i tåpartiet, mens andre igjen er høye. Derfor er det så viktig at du prøver ulike typer.
Husk også at det lages ulike sko for herrer og kvinner, igjen fordi vi ikke har like føtter. Og et vanlig råd er å velge en størrelse større enn du vanligvis gjør, da føttene ofte sveller litt etter noen timer på tur.
Et annet vanlig råd er å måle fotlengden din fra hæl til tå, og så legge på 2 cm. Og deretter velge størrelse. Flere skofabrikanter har tabeller med lengde på fot og anbefalt skostørrelse.
3 Inngåing

Start med korte turer. Sett gjerne på gnagsårplaster eller sportstape på steder du normalt får gnagsår. Det tar noen turer å gå inn stive lærstøvler.
Støvler med mykere konstruksjon trenger knapt inngåing, men det er greit å finne ut om de føles gode på foten – også etter noen kilometer.
Ikke gå inn i våte støvler, som var rådet tidligere. Du risikerer å ødelegge støvlene.
Synes du skaftet virker for stivt og ubehagelig? Da kan du la være å snøre de siste tre hullene/snørekrokene, så myker du opp skaftet naturlig gjennom bruk.
4 Vekt viktig

Ikke velg tyngre og kraftigere fottøy enn du trenger; tunge sko gjør deg fortere sliten.
Det sies at en kilo ekstra på føttene krever like mye energi som fem kilo ekstra i ryggsekken.
Dette er godt dokumentert gjennom kontrollerte forsøk, selv om forholdstallet kan variere fra rundt tre til nærmere sju.
Det er altså gode grunner til å være bevisst på vekten til fottøyet du velger. Et par høye, fôrede lærstøvler kan fort veie over to kilo, mens et par terrengjoggesko kanskje ikke veier mer enn 700 gram.
Vektforskjellen tilsvarer over seks kilo ekstra i ryggsekken, og dersom de fôrede jaktstøvlene blir våte, vil forskjellen fort bli enda større.
5 Stiv såle

Jo tøffere terreng du skal gå i, jo stivere bør sålen være. Både med tanke på rullemotstand og vridningsstabilitet.
Til toppturer og tinderangling er det greit med en stiv såle som gir godt grep når det skal klatres og klyves. Også om du skal bruke stegjern på støvlene, vil en stiv såle være en fordel.
Sålen bør også være stivere, jo tyngre du er selv og jo tyngre du skal bære. Stor mann med tung sekk i steinur og med joggesko er en øvelse du bare gjør en gang!
6 Sålegrep og slitestyrke

Sålen er viktig på tursko, men hva vi krever av sålen varierer med tiltenkt bruksområde.
For turer på grusvei og sti, passer en myk såle. For tøffere fjellturer med innslag av klyving trengs en stivere såle som ikke bøyer seg unna når du skal finne fotfeste på en liten utstikker.
Ofte kan det være en motsetning mellom stivhet og slitestyrke på den ene siden og friksjon på den andre siden. Noen såler har felter med ulike gummiblandinger for å gi en hensiktsmessig kombinasjon av grep og slitestyrke.
Og regelen er at stive såler holder lenge, men gir dårligere grep, mens myke såler slites fortere, men gir ofte bedre grep.
7 Dyrt og billig

Prisene på fjellsko varierer fra 400–500,- for et billig par til 5000,- for de dyreste.
Følg med på Prisjakt, sjekk messer eller Outlet-butikker. Blant annet Alfa har en outlet-avdeling på sine nettsider, hvor de legger ut billige støvler – utgående modeller og demovarer.
Sjekk også Finn.no – ikke for å kjøpe brukte fjellstøvler, for det anbefaler vi ikke, men det hender ganske ofte at folk legger ut nye eller tilnærmet nye fjellstøvler der.
8 Mønster

Mønsteret under sålen er også viktig. Grovt mønster passer best i terrenget, mens sko for lufteturer i nabolaget kan ha et finere mønster.
I flatere og mykere terreng er kraftige fjellstøvler ubehagelige å gå med. Da passer det bedre med en tynnere og mykere såle, som gjerne kan være avrundet mot hæl og tå.
Myke såler gir bedre grep på våt stein, men slites raskere. En grovmønstret såle gir best grep i sleipt terreng.
9 Fukttransport

Lærstøvler har generelt svært begrenset evne til å transportere ut fuktighet.
Det svenske arbeidslivsinstituttet gjorde målinger av flere lærstøvler som ble testet med svettende termofot og fikk tilført til sammen 15 gram vann i løpet av 90 minutter.
Alle lærstøvlene inneholdt 14 gram vann eller mer da forsøket ble avsluttet. Et par fôrede lærstøvler hadde faktisk sluppet ut mindre fuktighet enn en gummistøvel som også var med i forsøket.
Det spekuleres også i at det meste av fukttransporten ut av lærstøvler går opp langs leggen.
10 Rengjøring

Etter lengre turer bør fjellstøvlene rengjøres skikkelig. Børst av eller skyll dem lett.
Er de svært møkkete, kan en oppvaskbørste og mildt, lunkent såpevann være påkrevd.
Det fungerer også på innsiden for å vaske ut skitt og salter fra svetten. Ta gjerne av lissene for å komme til overalt.
Sørg også for at støvlene tørker skikkelig. Ta ut sålen og åpne støvelen så mye som mulig.
Er fottøyet svært vått, kan du stappe aviser inn i skoene og la dem stå en halvtimes tid før du tar ut papiret.
Men uansett tar det fort minst et døgn før fôrede fjellstøvler er tørre i romtemperatur.
11 Impregnering

En hovedregel ved impregnering, er at det du skal behandle er rent!
Følg vaskeanvisning på skoene, ikke tørk dem i tørketrommel og bruk helst den impregneringen produsenten anbefaler. De vil deg ikke noe vondt.
Tekstilsko kan gjerne sprayimpregneres før hver dagstur om du forventer vått underlag eller regn.
Varm opp voksen eller fettet før du masserer det inn i skinnet. Gjenta gjerne behandlingen.
12 Sjekk for skader

Når støvlene er rene og tørre, bør du gå over dem og sjekke for begynnende skader.
Høykvalitets fjellstøvler er sydd med både to- og tredoble sømmer, og en skomaker kan forlenge levetiden til fottøyet om du leverer støvlene til reparasjon før alle sømmer er ødelagt og læret spriker i alle retninger.
Sjekk også om sålene sitter godt på. Begynner sålen å sprike fra skoen, kan du forsøke å lime, men test reparasjonen med en tur i nærmiljøet før du legger ut på langtur.
Sjekk også lissene. Det er bedre å bytte dem hjemme i ro og mak enn når de ryker mens regnet høljer.
13 Lagring

Fjellstøvler skal lagres på et luftig, men ikke for varmt sted. Sett ikke fjellstøvlene direkte på gulv med varmekabler. Dette kan redusere levetiden til gummisålene.
Sett heller ikke fuktige støvler i en rå og kald kjeller. Da kan de mugne eller misfarges.
Støvlene kan gjerne impregneres før de settes bort – og det aller beste er egentlig å henge dem opp i et værelse i huset. Da unngår du museangrep på dem også.
Husk å ta opp sålene og sett dem opp i støvelskaftet.