foreldrepermisjon
Tobarnsmamma Karine (35): – Jeg opplever at vi blir plassert i en boks og fortalt at dette skal passe for alle
Karine følte det ble helt feil å skulle tilbake i en krevende jobb da sønnen var bare syv måneder gammel, og hun har valgt å ta seks måneder med ulønnet permisjon.
« … I dag er du syv måneder gammel. Du har vært kortere utenfor magen min enn inni den. Du ammes fortsatt 8-12 ganger i døgnet, og det er ved puppen du roer deg. Noen netter trenger du kos, nærhet og næring oftere enn andre.
Men, i dag skulle jeg ha startet på jobb, hvis samfunnet og politikerne fikk bestemme. Det er visst syv måneder kroppen skal bruke for å komme seg etter en graviditet og en fødsel, full av hormoner, ubehag, forandringer og følelser.
Syv måneder skal det ta å bygge opp en trygg, nær og god relasjon og tilknytning. Syv måneder - hvor kroppen min skal fungere i en til tider krevende jobb. Jeg glemmer ord, hjernen min er tåkete og konsentrasjonen fraværende…
… Nå skulle du vært med pappaen din - som er helt fantastisk - noen måneder før du skulle ha ålet deg rundt i barnehagen sammen med mange, for deg, ukjente barn og voksne.
Dessverre jobber pappaen din i det private næringsliv, og har ansvar for over 50 ansatte. Han sliter med å få alt til å gå rundt i 15 uker uten å være tilgjengelig, både fysisk og på telefon. Har han ikke mulighet til å ta ut de 15 ukene, blir de borte.
Vi er så heldige å ha økonomi til at jeg kan være hjemme en stund til. Selv om jeg taper i alle ledd økonomisk på dette, vinner vi mer tid med deg - som enda bare smiler og ler til livet.
Hva med de som ikke har den muligheten?»
Dette skrev Karine Træthaug Løken (35) i et innlegg på Facebook rett før jul. Sammen med ektemannen Marius (45) og de to sønnene Isak (3,5) og Lukas (7 mnd.) bor hun i Kabelvåg.
Ulønnet permisjon
– Det er nok like mange grunner til at man velger ulønnet permisjon som det finnes familier. Dagens ordning er statens ønske om likestilling mellom foreldre, at mor skal kunne komme raskere ut i jobb, at kostnader skal utjevnes og at fedre skal få mer tid med barnet, sier Karine, og utdyper:
– Jeg opplever at vi blir plassert i en boks og fortalt at dette skal passe for alle. Noe det jo definitivt ikke gjør. Tallene fra foreldrepengeundersøkelsen i 2021 viste at 49 prosent av kvinnene tok ut ulønnet permisjon. Til sammenligning var tallet i 2017 på 30 prosent.
Småbarnsmammaen har et ønske om at hver familie skal ha mulighet til å fordele permisjonen selv etter hva som passer for dem.
Hun påpeker at mens noen klarer å forholde seg til dagens ordning, så ville det for hennes familie ha passet best om hun fikk all permisjonen.
– For andre igjen er det best at far tar permisjonen. Dagens ordning gir ingen mulighet for overføring av permisjon - med noen unntak. Dette medfører jo at den enkelte mister «sin del» av permisjonen, og at permisjonstiden da blir kortere, sier Karine.
Helst skulle hun se at permisjonen ble økt opp til barnet er to år, for at foreldre skal få muligheten til å skape en god og trygg tilknytning.
– Jeg tenker at man høster det man sår, og stiller meg spørsmålet om dagens situasjon med ungdom og barn med voksende angst, depresjoner og dårlig selvbilde, kan være et resultat av en feilslått politikk med for tidlig barnehagestart og for kort tilknytningsperiode, forteller Karine.
Les også: Miriam (30) sender barnet sitt i barnehagen når hun har fri - med god samvittighet
Unødvendig stress
Familien i Kabelvåg har fordelt permisjonen slik at Karine tar ut sin del og hele fellesperioden, tilsammen 31 uker.
Videre tar hun ulønnet permisjon i omkring seks måneder, og har to måneder ferie til gode frem til barnehagestart i august.
Pappaen tar ut til sammen fem uker av sin periode, og ser om det vil være mulig å ta ut noe mer senere.
– For vår del er det flere grunner til at jeg velger ulønnet permisjon. Det handler blant annet om jobben til Marius, trøblete svangerskap, barnehagestart, amming og et ønske om å ha Lukas lenger hjemme.
– Jeg jobber som politi, og hodet mitt er heller ikke helt på plass til å starte opp igjen i en tildels krevende jobb, hvor man skal kunne tenke raskt og være i stand til å ta kritiske beslutninger. Der er ikke jeg enda.
– Jeg mister ofte ord, og faller noen ganger litt ut av samtaler da konsentrasjonen heller søker seg inn på tanker relatert til baby, sier Karine ærlig.
Hun legger likevel ikke skjul på at valget har økonomiske konsekvenser for familien, og at det selvsagt merkes at man mister en halv årsinntekt.
Kontantstøtte får de først fra juni, siden denne utbetales måneden etter barnet har fylt ett år. I tillegg mister Karine feriepengegrunnlaget og muligheten for sykepenger.
– Vi er heldige, og har økonomisk mulighet til dette. Men, det er økte kostnader over hele fjøla for tiden, og vi må følge mer med på hva vi bruker pengene våre på.
Foreldrepengeperioden består av en mødrekvote på 15 uker, (hvorav de første seks ukene må tas rett etter fødselen), en fedrekvote på 15 uker, en periode på tre uker før termin til mor og en fellesperiode på 16 uker (totalt 49 uker).
Dersom man har valgt 80 prosent dekningsgrad (lav sats) består foreldrepengeperioden av en mødrekvote på 19 uker (hvorav de første seks ukene må tas rett etter fødselen), en fedrekvote på 19 uker, en periode på tre uker før termin til mor og en fellesperiode på 18 uker (totalt 59 uker).
Skjer fødselen etter termindato, vil dagene fra termin fram til fødselen trekkes fra fellesperioden. Resten av fellesperioden kan deles fritt. Far kan ta ut inntil 10 stønadsdager (2 uker) i forbindelse med fødselen.
Kilde: Altinn.no
Karine påpeker at det er mange som ikke har muligheten til å ta ulønnet permisjon, selv om noen blir tvunget til det på grunn av barnehagestart.
Det skaper mye unødvendig stress, både hos mor, far og barn ved at permisjonen er så rigid, mener mammaen.
Flere hun har snakket med har gitt uttrykk for at det var helt fryktelig å skulle starte på jobb igjen da babyen var syv måneder gammel.
– Det skapte en avstand, lengsel, melkespreng og en følelse av å ikke strekke til - hverken på jobb eller hjemme. De jeg har snakket med har fortalt at det er noe de ikke ønsker å gjøre igjen.
– Ikke bare på grunn av mor, men også for far som står igjen med en baby som kan være vanskelig å tilfredsstille på flere plan. En far som prøver alt han kan med kjærlighet, trøst, omsorg og mat, men som ikke strekker til, fordi det er mamma som for tiden er nummer 1.
Les også (+): – Jeg har fått høre at barnet mitt styrer meg for mye. Bør jeg sette tydelige grenser?
Utsetter «hamsterhjulet»
Karine forteller at hun har fått veldig mange positive kommentarer på innlegget hun la ut på Facebook, og valget familien har tatt.
Både unge og gamle tar til orde for at dagens ordning ikke er bra, og at permisjonsordningen bør utvides.
– Jeg har fått svært få negative kommentarer. Noen har likevel ment at det har blitt folk også av de som hadde kortere permisjonstid tidligere, og at det er heftig mye å amme en baby på syv måneder opptil 8-12 ganger i løpet av døgnet, sier Karine med et smil.
Hun står støtt i valget de har tatt, og føler de som familie får en større ro og mulighet til å bli kjent med Lukas, før man går inn i hamsterhjulet og det hektiske samfunnet.
Roen gir en bedre og større mulighet for en god relasjon og tilknytning med barna, og som familie som helhet.
– Ikke minst får storebror også en helt annen ro når jeg ikke trenger å stresse på morgenen for å skulle rekke å levere i barnehagen før jobb, og jeg kan nå hente når det trengs. Siden jeg fortsatt ammer, er det også en fordel å slippe stresset med nedtrapping og avvenning.
– Det går sin gang, så lenge Lukas ønsker og jeg kan. Vi ammer fortsatt på natten, og noen ganger mer enn andre. Det er ikke til å legge skjul på at det kan være tøft enkelte dager, og da er det en fordel å være hjemme og kunne hente seg inn igjen på dagtid, sier Karine.
