Ulønnet permisjon
– «Få flere barn», sier politikerne. Da må Norge våkne opp!
Tobarnsmor Annika Sandvik kjente på bekymringene allerede da hun gikk gravid. Da sønnen deres ikke fikk barnehageplass, ble uroen større.
– «Få flere barn», sier politikerne, men det er vanskelig for familier. Noe må skje. Det er mye som ikke ligger til rette for å etablere en familie. Norge må våkne opp, sier Annika Sandvik (27) til Klikk.no.
Hun bor i Tønsberg med samboeren Nicolai (27) og deres to gutter på 3,5 år og 10 måneder.
Annika har selv støtt på flere utfordringer ved å etablere familie.
Hun og forloveden hennes ventet spent på å bli førstegangsforeldre desember 2019. Kort tid etter at de fant ut at de ventet et barn, startet bekymringene.
– Den første tanken som slo meg var at han kom til å bli født i desember. Da har man ikke krav på barnehageplass. Det var fortvilende å ikke vite hvordan man skulle klare seg i månedene etter lønnet permisjon.
Annika bar likevel på et lite håp om at det skulle komme en mulighet for sønnen hennes, og valgte å søke barnehageplass gjennom hovedopptaket 1. mars det året.
– Vi fikk ikke barnehageplass. Det er urettferdig at systemet er slik. Da blir man nødt til å gå ulønnet opp mot et halvt år, sier hun.
Les også: Før jeg sender fjerdemann inn barnehageporten, er det én ting jeg må si
Fortvilet og stresset over økonomien
Annika og forloveden ble både bekymret og fortvilet. De ble nødt til å finne en løsning som kunne gi dem en økonomisk trygghet.
Hun er helsefagarbeider og helsesekretær, mens han er utdannet tømrer. For å løse perioden i ulønnet permisjon var de nødt til å samarbeide.
– Vi er ikke de som får mest betalt i måneden, så vi var begge nødt til å jobbe for å løse det.
Løsningen ble at Annika beholdt sin 70 prosent stilling som nattarbeider og samboeren gikk ned til 50 prosent stilling.
Selv om de fant en midlertidig løsning, kjente de fremdeles på konsekvensene av å ikke jobbe fulltid begge to.
– Penger er en stor greie og alltid en bekymring. Da jeg skulle gå hjemme med lavere inntekt i en allerede dyr verden, ble jeg bekymret og stresset.
Tjuvstart på Black Friday-salget: Sjekk hvilke utrolige kupp du gjør nå" />
Paret mottok en stønad på 7500 kroner i måneden fra Nav. Men dette var langt fra nok.
– På den tiden dekket ikke det husleia engang. Vi måtte tenke mer på hva vi kunne bruke penger på, og ble nødt til å stramme inn på flere ting. Vi hadde ikke store muligheter til å spare penger på forhånd, så vi hadde ikke noe særlig med sparepenger heller, forteller Annika.
Les også (+): Brannfakkel fra jordmor: – Denne gruppen takler best å bli mor
Fødselsdepresjon
Siden Annika måtte gå hjemme lenger, ble permisjonstiden ekstra tøff.
– Jeg slet med fødselsdepresjon, så det ble tungt å gå hjemme så lenge. Det var lite tid til å jobbe med meg selv og depresjonen. Det blir ensomme og lange dager. Mor blir litt glemt etter at barnet er født.
– Jeg opplevde svært lite hjelp og støtte fra offentlige tjenester. Jeg prøvde også å få barnehageplass på grunn av min psykiske helse, men dette godtok de ikke.
På den andre siden fant Annika og samboeren mye glede av å ha ham hjemme til han var 1,5 år.
– Det var fint å kunne få med seg utviklingen tett på. Spesielt når han nådde store milepæler.
Likevel kunne Annika se at sønnen hennes var klar for å starte i barnehagen.
– Han har alltid vært blid og sosial, nysgjerrig og full av energi. Da han begynte i barnehagen var vi trygge på at han kom til å kose seg. Jeg følte vi ikke klarte å aktivisere han så mye som han trengte.
Ønsker endringer
Da permisjonstiden var over og sønnen endelig skulle begynne i barnehagen, kjente de på en glede av å få en rutine og struktur i hverdagen igjen.
– Jeg er en stresset og bekymret person. Jeg får ikke puste ordentlig før det er over. Så det var veldig deilig når den perioden var over og inntekten kunne bli normal igjen.
– Fødselsdepresjonen ble også mye bedre etter at jeg begynte å jobbe fulltid igjen. Jeg jobbet turnus og fikk noen dager til å lade opp og jobbe gjennom det jeg trengte. Det var godt å få et pust i bakken, sier Annika.
Hun råder andre i samme situasjon å begynne og planlegge tidlig.
– Gå gjennom flere mulige løsninger og gjør det som passer dere best. Så lenge man samarbeider og betale det viktigste man trenger, vil det meste løse seg.
– Jeg har lært at alt går så lenge man samarbeider og forbereder seg sammen.
Hun legger likevel ikke skjul på at hun ønsker endringer på samfunnsnivå.
– Noe må skje! Ting blir dyrere, og det er vanskelig å løse slike situasjoner for mange. Økonomien strekker ikke alltid til, og det blir trangere for familier. Det er ikke alle som tjener så godt at de kan klare seg hjemme i flere måneder, sier tobarnsmoren.
- Foreldre har rett til permisjon i tilsammen 12 måneder: 59 uker ved 80 prosent uttak, og 49 uker ved 100 prosent uttak.
- Hvis du har barn mellom 1 og 2 år som ikke har barnehageplass på fulltid, så kan du ha rett til kontantstøtte fra NAV. Dette kan du søke om den måneden barnet fyller 1 år.
- Kontantstøtte gis dersom barn ikke har fått tildelt plass i barnehagen.
- Kontantstøtte tilsvarer 7500 kr i måneden.
- Dersom barnet ditt har deltidsplass i barnehagen, kan du få 20, 40, 60 eller 80 prosent kontantstøtte.
- Du kan jobbe og ta ut kontantstøtte samtidig. Kontantstøtten er kun basert på hvorvidt barnet har plass i barnehage eller ikke.
- Ulønnet permisjon fører blant annet til at man i permisjonsperioden mister retten til blant annet sykepenger, og at man taper pensjonsopptjening.
Kilde: Lene Lied, seksjonssjef i NAV.
Satsene og mer informasjon om kontantstøtte finner du på NAV.no: https://www.nav.no/kontantstotte
Les også: Julie (32) fikk en tøff start på mammalivet
Mange barn uten barnehageplass
NRK melder at ved utgangen av fjoråret var mer enn 5.700 barn på venteliste til barnehageplass.
Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) har antallet barn på venteliste økt med mer enn 900 siste to år.
I dag har barn født i august, september, oktober og november rett til barnehageplass den måneden de fyller ett år. Alle andre må vente til hovedopptaket i august før de har krav på plass.
Opptaket er satt til august for å passe med tidspunktet de eldste barna begynner på skolen, da det frigjør plasser i barnehagene.
– Foreldrebetalingen dekker om lag 15 prosent av kostnadene i en barnehage, og for en privat barnehage er det vanskelig å ta imot et barn i februar, dersom barnehagen ikke får tilskudd før i august eller desember.
Dette forteller direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt ved Private barnehagers Landsforbund (PBL), Marius Iversen til Klikk.no.
Videre utdyper han at det er kommunen som avgjør hvor mange plasser som skal fylles.
– Mange steder har både kommunale og private barnehager plass, men da er det prisgitt at kommunen vil bruke penger på å ta disse plassene i bruk, sier han til Klikk.no.
– Det er beklagelig at foreldre blir satt i en situasjon der de må ta ulønnet permisjon og kontantstøtte når de egentlig kunne gått ut i jobb igjen, legger han til.
Iversen mener på kort sikt at staten og kommunen bør legge til rette for at kommunale og private barnehager kan ta ledig kapasitet i bruk.
– Å tvinge småbarnsforeldre til å ta ulønnet permisjon og motta kontantstøtte når det er tilgjengelig plass i barnehage, er ingen god løsning, verken for familiene, for arbeidsgivere eller for samfunnet, påpeker Iversen.
Han råder foreldre å ta kontakt med barnehagen for å se muligheten til barnehageplass utenom hovedopptaket.
Kommunikasjonsansvarlig i byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap i Oslo kommune, Ingrid Lønrusten Rogstad, forteller til Klikk.no at kommuner med god barnehagekapasitet kan tilby barnehageplass til flere ettåringer før de har krav på det.
Videre forteller hun at det er nasjonale regler som fastsetter rammene for barnehageopptak. Disse blir vedtatt på Stortinget. Antall tilgjengelige plasser i barnehagene begrenses også av krav til areal og bemanning.
Denne saken ble første gang publisert 04/09 2023, og sist oppdatert 05/09 2023.
