Tiril Sjåstad Christiansen
– Sier de det som voksne, ja, da begynner i alle fall jeg å grine
Da foreldrene ikke ville la Tiril Sjåstad Christiansen reise alene ut i Europa som 15-åring, dro hun likevel. Nå håper hun at barna, Vega og Skage, også vil tørre å utfordre henne og samboer Stian Lauritzen.
Hvis barna kommer hjem til Tiril Sjåstad Christian og samboeren Stian Lauritzen om 20 år – og sier at det var fint å få lov til å kjenne på alle følelsene sine i barndommen, da vil Tirils liv føles komplett.
– Jeg har tenkt mye på hva jeg håper at barna mine sitter igjen med når de selv blir voksne. Om Vega og Skage ser seg tilbake og forteller at de verdsatte takhøyden og åpenheten i barndomshjemmet, da tenker jeg at Stian og jeg har lyktes, sier den nybakte tobarnsmoren, tydelig rørt av tanken.
Tirils høyeste ønske er at barna skal føle at de blir lyttet til og respektert. Hun understreker at hun og samboeren er helt samkjørte der.
Begge drømmer om at barna, som voksne, kan si at de har kjent på en kjærlighet overfor foreldrene – og at barna har turt å være ærlige og alltid følt at de kan komme til dem.
– Sier de det som voksne, rundt middagsbordet hjemme hos Stian og meg, ja, da begynner
i alle fall jeg å grine, sier programlederen og den tidligere freeskikjøreren.
Les også: Tiril Sjåstad Christiansen om barn: Vil ha en hel flokk
Drømmefødsel
En uke etter fødselen av Skage, beskriver Tiril det som en drømmefødsel.
– Fødselen med Vega var heavy. Denne gang var det skikkelig godfølelse. Jeg var mer til stede, takket være en magisk epidural. De sa den var godt plassert. Så godt at jeg ikke hadde smerter. Det eneste dumme var at jeg ikke fikk pressrier. Men jeg presset på kommando, sier Tiril.
Hun fikk sønnen på brystet umiddelbart og kom i gang med ammingen der og da.
– Alt var så rolig og fint, men det har vært interessante dager etter at vi kom hjem. Vega har vært syk og hjemme fra barnehagen – og jeg har vært alene med dem og ei korsbåndsoperert bikkje, som må masseres og trenger tre turer om dagen, sier Tiril lattermildt.
Programleder for «Farmen Kjendis», et program hun tidligere selv har vunnet. Dessuten er hun tidligere freeskikjører. Tiril har blant annet vunnet to gull, to sølv og en bronse i X Games, samt verdenscupen sammenlagt. Familien på fire bor i Grimstad i Agder.
Ikke klassisk permisjons- og kaféliv
Planen var at Foreldre & Barn skulle treffe Tiril i Oslo, men dagene fløy og «plutselig» var termindatoen nær. Dermed ble det intervju på telefon fra Grimstad i istedenfor, både før og etter Skages fødsel. Under intervjuet FØR fødselen, spurte vi hva Tiril holdt på med utover å gå gravid. Da kom det spontant: «Ja, hva gjør jeg ikke?»
Hun var borte hele våren og sommeren. Først utenlands, deretter var det Farmen-innspilling og så ferie.
– Så måtte jeg få litt orden i huset! Finne fram og vaske over vogner og senger etter Vega. Vi har flyttet til Grimstad siden vi fikk henne, sier Tiril, som ikke er kjent for å sitte på rumpa. Det blir heller ikke et klassisk permisjons- og kaféliv, forsikrer hun. Familien har et hytteprosjekt i hennes barndomstrakter på Geilo som skal fullføres i løpet av høsten. I tillegg har Tiril håndarbeidsprosjekter, et skinnfellskurs hun lanserer på nett og «noe pitching til TV» hun ikke vil utdype ennå.
Les også (+): – Min datter kom til meg for å få trøst, men ble møtt med en reprimande. Noen som kjenner seg igjen?
Drives av resultater
– Hvor får du energien fra?
– Jeg har alltid vært sånn. Jeg liker å skape noe og se en forandring. Å ha mange baller i lufta, gir meg energi. Resultatene driver meg. Og resultater får du ikke ved å sitte stille og lese ei bok! Med mindre det er ei bok som kan brukes, svarer Tiril og legger til at moren hennes er helt lik.
Hun tar en pause. For første gang under intervjuet blir det helt stille. Så sier Tiril at hun vil prøve å stoppe helt opp nå, den første tiden som tobarnsmor. Hun vil forsøke å ta ting som de kommer.
– Jeg vil nyte og bli godt kjent med Skage. Det er så deilig at det fortsatt er varme i luften. Sist, med Vega, var det så kaldt. Det var i november og midt under pandemien. Ingen optimal barselpermisjon, sier Tiril.
Konstant påskrudd
Geilo-jenta har tenkt mye på hva som er den største forskjellen ved henne som menneske – før og etter hun ble mamma.
– Jeg har alltid vært et følelsesmenneske og en person som tenker mye. Etter at jeg ble mamma har det blitt ENDA mer av det. Det er som om alle sansene er påskrudd hele tiden. Jeg tar inn alle inntrykk og lyder, observerer mer og kjenner mye omsorg. Hører jeg barnegråt, også fra andre enn Vega og Skage, reagerer jeg umiddelbart: «Er det noen som ikke har det bra?» Jeg har alltid vært omsorgsfull, men nå tar det helt av, sier Tiril.
Les også: Tar et oppgjør for utslitte mødre: – Vi presser oss så hardt at vi blir syke. Når er det nok?
En tid for alt
Som freeskiutøver vant Tiril blant annet to gull, to sølv og en bronse i X Games, samt verdenscupen sammenlagt. 27-åringen gikk raskt fra toppidrett til morsrollen.
– På kort tid gikk jeg fra strenge rutiner og fullt fokus på mitt – til det å skulle sette noen andre foran meg selv. Det er uvant, og jeg rakk ikke å bli helt kjent med meg selv på veien. Men det er en tid for alt. Tiden med små barn gir lite rom for selvrealisering de første årene. Alt du får gjort utenom det å ta deg av barna, er en bonus. Du har aldri et hav av tid, det blir mer stykkevis og delt, sier Tiril, som opplever at hun har blitt mer tålmodig etter at hun ble mamma.
Andre påpeker det også.
– Jeg har alltid vært utålmodig. På skolen fikk jeg anmerkning da jeg rakk opp hånden og spurte om vi kunne få friminutt fordi jeg ville ut.
– På barneskolen?
– Nei, på videregående, svarer Tiril lattermildt.
Les også: «Du kan finne på å true folk til å gå på do, men må selv trues UT fra do»
Nå må folk må vente
Klokke går hun ikke lenger med.
– Det meste tar tid med små barn, og man kan ikke rushe ting som tidligere. Det er ingen vits i å prøve å følge klokken. Du kommer ikke presis uansett. Det er en stor kontrast til det
livet jeg levde tidligere. Nå er barna viktigst. Overgangen er stor, også for de rundt meg.
Telefoner og meldinger kommer i andre rekke. Folk må vente. Det er litt fint egentlig… Men også krevende å erkjenne, for en kontrollfreak som meg, at jeg ikke lengre har den samme
kapasiteten, sier Tiril.
Jobber med seg selv
Kontrollfreakgenet har Tiril tatt med seg fra toppidretten. Hun prøver ikke å overføre det til morsrollen, men det er ikke alltid like enkelt.
– Jeg er vant til å få det som jeg vil – og liker å gjøre ting på min måte! Men jeg er selvbevisst på at jeg er sånn, og jobber for å slippe opp. Jeg har kommet langt hvis du sammenligner med hvor jeg var da Vega ble født, sier Tiril åpenhjertig.
Hun tar en kunstpause før hun understreker at det også er viktig for de rundt å forstå og respektere at det skjer en endring hos mennesker når de blir foreldre.
– Om foreldrene er kontrollerende, ikke vær så pushy! La dem få ta ting i sitt tempo, så slipper de deg til på sikt, sier Tiril engasjert.
Hun tror det er mange som ikke tar det innover seg, og en del med store barn, har kanskje glemt det: Hvordan det første året med et nytt barn er. Alle følelsene og hormonene…
– Mange har mer enn nok med seg selv og barnet, mener Tiril.
– Du kan ikke please andre med ungen din!
Tiril har selv erfart at hennes egen familie og svigerfamilien har akseptert de grensene hun og Stian setter.
– Du kan ikke please andre med ungen din! Men det kan føles litt sånn, spesielt første gang man blir foreldre, som at du skal tilfredsstille andre med barnet.
Tiril og Stian er bevisste på dette.
– Vi har sagt ifra til både mine foreldre og svigers. Jeg tror det er lurt. For om foreldrene mine vil ha med seg ungen min, og jeg ikke føler meg klar, er det bedre å si ifra enn å gå med på det og sitte igjen med vondt i magen, mener Tiril.
Vega var ett år og åtte måneder da hun overnattet alene hos svigerforeldrene til Tiril første gang.
– Mange har spurt: «Hæ, hvorfor ikke før?» Svaret er at da var jeg klar. De har spurt tidligere også, men jeg måtte bli klar. Svigers viste forståelse, og det var deilig. Jeg tror det er viktig å ta den praten sånn at det ikke oppstår såre følelser, sier Tiril.
Da Vega sov hos farmoren og farfaren sin for første gang, ofret ikke Tiril det en tanke.
– Jeg visste at Vega storkoste seg, og det var så godt å kjenne på den følelsen! Stian og jeg spilte kubb i hagen i solnedgang og nøt å være bare oss to, sier Tiril.
Ett av Tirils viktigste foreldreråd: Snakk med de rundt deg om hvordan du vil ha det og hva du føler!
Og et råd til de rundt: Ikke legg press på nybakte foreldre! La heller foreldrene vite at du er der når de føler seg klare for å slippe til andre.
Bleieskift og likestilling
Bestemoren har fortalt at hennes mann, Tirils «goffa», aldri skiftet en bleie.
– Det gir perspektiv. Dette er jo en generasjon som fortsatt lever. Selv blir jeg irritert om ikke Stian skifter like mange bleier som meg. For oss er det en selvfølge å gjøre like mye.
Jeg vil at barna skal ha det samme forholdet til Stian som til meg.
Tiril føler seg heldig. Hun og samboeren er nemlig enige i det meste rundt oppdragelse og oppvekst.
– Stian og jeg har hatt ganske lik oppvekst, og vi har foreldre som ikke er så ulike. Det er behagelig at vi er såpass samkjørte når det gjelder alt fra kosthold til hvordan vi snakker til barna, sier Tiril.
«Nazi» på kost
Som foreldre har de tatt standpunkt til mye allerede, fra skjermtid til livsstil.
– Vi er «nazi» på kost og lager alt fra bunnen av. Vi er heldige siden begge elsker å stå på kjøkkenet. Men det har slått oss hvor vanlig det er å introdusere is og kaker tidlig i barns liv. Vi ønsker ikke det. Vega har kanskje spist tre vanlige is i sitt liv. Vi lager smoothie-is. Det er det beste hun vet. Hun hyler og jubler når hun får det, sier Tiril, som opplever at det ikke er så enkelt å holde barna unna det søte i sosiale sammenhenger.
Hun er ikke i tvil om at hun og Stian har tatt det beste valget for Vega og Skage, men erfarer at det stilles flere spørsmål til de som velger en stram linje enn til foreldre som kjører på med fire is på én dag.
– Vi er trygge i oss selv og tar de kampene med Vega når barn rundt får is, kjeks og donuts, men det koster litt, sier Tiril.
En stå på-kvinne uten like
Det viktigste Tiril har lært av sin egen mamma, er å stå på, se muligheter og å alltid være på tilbudssiden.
– Jeg ser opp til mamma – og strekker meg etter å kunne ha disse egenskapene selv. Mamma er en stå på-kvinne uten like, sier Tiril.
Stemmen blir myk når hun snakker om moren. Den største forskjellen på seg selv og moren, er det at Tiril snakker åpent med sine barn om følelser.
– Jeg sier det til mamma også. At det er lov å vise følelser, også når du har det kjipt og vondt i livet. I barndomshjemmet mitt snakket vi ikke om følelser. Det er en stor kontrast til vårt hjem, der alt vi tenker og føler kan diskuteres. Og føles på, sier Tiril.
Hun har tenkt mye på dette også. Hvorfor det har blitt sånn. Og når Tiril ser bakover, skjønner hun at det henger sammen med at foreldrene ikke lærte å snakke åpent om følelser i sin barndom.
Et barn med mye på hjertet
Tiril synes selv at hun hadde en fantastisk oppvekst. Men hun var et barn med mange følelser og tanker, noe hun savnet å få mer utløp for.
– Jeg hadde mye på hjertet. Og det er jo ikke sånn at foreldre alltid har rett. Vi må respektere at vi er ulike – og ofte er det kanskje ikke én som har rett. På det punktet håper jeg Stian og jeg blir bedre. Det er noe av det jeg verdsetter mest i vårt forhold: Ingenting er fort stort – og ingenting er for lite til at vi kan snakke om det, sier Tiril.
Når hun som liten tenkte at faren ville forstått henne bedre om han hadde lyttet mer til henne, gjorde hun som hun ville. Noe hun håper Vega og Skage også vil gjøre.
– Jeg håper de tør å bruke stemmen sin – og at de utfordrer Stian og meg, sier hun.
– Ikke ta fra barna mestringsfølelsen!
Selv kastet Tiril seg inn i tilværelsen som toppidrettsut-øver allerede som 14-åring.
– Jeg følte så intenst på hva som var riktig å gjøre for meg. Da mamma og pappa ikke ville la meg reise alene ut i Europa som 15-åring, til en konkurranse jeg var invitert til, dro jeg likevel. Jeg var livredd da jeg satte meg på bussen, men tenkte at det kom til å ordne seg på et vis. Jeg skjønte at det var mitt livs største sjanse så langt,
sier Tiril.
Hun kan forstå det i dag. At de var engstelige for henne. Men Tiril er glad hun sto på sitt.
– Det at jeg tok de skrittene ut i livet, gjorde meg selvstendig. Jeg tenker at det er en viktig påminnelse til alle foreldre: La barna få prøve selv! Ikke ta fra dem mestringsfølelsen og muligheten til å feile, oppfordrer tobarnsmoren engasjert.
