BARNEHAGESTART
– Foreldre synes det er for tidlig å sende ettåringen i barnehagen. Med god grunn
Det tar tid å bli trygg på ukjente uansett hvor snille de er, skriver Gro Nylander og Trine Klette i dette innlegget.
Dette er et debattinnlegg som representerer forfatterens meninger. Innlegget ble først publisert i Aftenposten, men er gjengitt med tillatelse.
Stadig flere norske småbarnsmødre tar ulønnet permisjon etter perioden med foreldrepenger, viser tall fra Nav. Denne samme tendensen ser man i Danmark. En vanlig årsak er at foreldrene syns det for tidlig å sende ettåringen sin i barnehage. Med god grunn.
Barnet endrer seg etter barnehagestart
Barns trygghet grunnlegges de første leveårene ved omsorg fra de nærmeste, vanligvis først mor.
Ettåringer flest føler fortvilelse og redsel over å bli adskilt fra dem de kjenner og elsker. Separasjonsangst er medfødt, normalt og viktig for sunn tilknytning. Den er vanligvis sterkest fra 7–18 måneder. Det tar tid å bli trygg på ukjente uansett hvor snille de er.
Tidlig adskillelse fra de nærmeste kan svekke barnets grunnleggende tillit – basic trust – og evnen til å regulere følelser. Flere fagfolk spør seg om tidlig barnehagestart kan ses i sammenheng med økningen av psykiske problemer hos barn og unge.
En del foreldre rapporterer at barnet deres endrer seg etter barnehagestart. Barnet blir klamrende, aggressivt, gråter mye eller avviser kontakt.
Kloke, varme foreldre som forstår og anerkjenner slike reaksjoner, klarer vel oftest å trygge barnet og kompensere for adskillelsen.
Men også mange barnehageansatte fortviler: «Jeg har jo bare ett fang!» De ser at ettåringer flest ikke trives med fulle dager i institusjon til tross for dobbelt så mange voksne pr. barn under tre år, som for større barn.
Les også (+): To populære kjeks får terningkast én: – De er best som lørdagsgodt
Hva kan gjøres?
De fleste barnehager er bra for litt eldre barn. Barna leker og lærer og utvikler sine sosiale evner – særlig fra to-tre-årsalderen.
Men de minste har det sjelden optimalt der. Mange foreldre kjenner på det. Studier viser at særlig mor er trist over å skilles fra det lille barnet sitt og bekymrer seg for det mens hun er på jobb.
I mange familier tilsier imidlertid økonomi, lyst og yrkeskarriere at begge jobber fullt.
Hva kan gjøres for at de minste skal få en best mulig start i barnehage? Her er noen forskningsbaserte råd som kan lette overgangen:
Mulig å utsette barnehagestart?
Det beste er om man kan utsette barnehagestart. Stadig flere gjør det. Et halvt til ett års ulønnet perm utgjør en svært liten del av et langt arbeidsliv. Det er stor forskjell på en krabbende, språkløs ettåring og en oppreist halvannetåring som kan si både ja og nei.
Mange besteforeldre kan og vil også trå til. En annen mulighet den første tiden kan være små familiebarnehager med få barn og fast personale i ett av hjemmene. Finland har en modell med hjemmebesøk på forhånd, fast voksenperson i barnehagen og små grupper for de minste.
Fra barnets perspektiv vil det, ifølge forskning, være best for de fleste å begynne i barnehage ved to-tre årsalderen. Men hver måned teller i disse sårbare årene. Er det mulig å utsette barnehagestarten noe, vil det uansett være positivt.
Har rett til å kreve redusert stilling
Arbeidslivet er avhengig av barnehager. Noen forlenger den lønnede permisjonen ved å ta ut lavere stønad underveis. Småbarnsforeldre har rett til å kreve redusert stilling. Hvis begge foreldre jobber 80 prosent, i stedet for 100, kan barnet få mange timers ekstra omsorg fra far eller mor. Familien er viktigst for barns trivsel og utvikling.
Barnehagestart ved ettårsalder strider mot overbevisende kunnskap fra tilknytnings- og nevroforskning. Store påkjenninger tidlig i livet – særlig før barnet har språk – er vanskelig å reparere senere.
Les også: De sovende små skulle bare visst. Hva som skjer etter leggetid …
Småbarn trenger mye lengre tilvenning
Barnehagene foreslår normalt tre dager tilvenning, med gradvis økende foreldrefravær. Men de fleste småbarn trenger mye lengre tid til å venne seg til alt det nye.
Bruk helst noen uker på tilvenningen, gjerne på slutten av permisjonstiden. Barnehagepersonalet syns ikke alltid at dette er helt greit, men insister! Sett deg rolig ned og la barnet ditt søke deg, mens det gradvis tar del i barnehagens aktiviteter. Det vil gjøre det enklere for barnet å bli trygt.
Noen barnehager tilbyr allerede lang, fleksibel barnehagetilvenning.
Færre timer i barnehagen er bra
Umulig å utsette barnehagestart? Og toget har kanskje gått for skånsom, romslig «innkjøring»? Da er det viktig å være klar over at småbarns nivå av stresshormonet kortisol øker mens det er i barnehagen. Det blir særlig høyt når barnet er der i mange timer. Er barnet hjemme, synker det tvert om utover dagen.
I mange tilfeller har barnehagebarna lenger «arbeidsdag» enn foreldrene. Åtte-ni timer er ikke uvanlig. Jo yngre barnet er, desto mere problematisk.
Ettåringer har ingen begreper om tid. De opplever seg forlatt og klarer ikke å fatte at foreldrene kommer tilbake.
De skal tilpasse seg mange nye rutiner og mennesker. De er oftest utslitte når de blir hentet. Færre timer i barnehagen bidrar til at både barn og foreldre er mer opplagte til «reparasjon» i den korte ettermiddagen de har sammen. Det hjelper om barnet leveres sent og hentes tidlig.
Les også (+): De ansatte i barnehagen kaller den lille gutten «Slemme-Erik»
Utvidet foreldrepermisjon vil løse mye
I mellomtiden må foreldrene til de minste utøve det muliges kunst. Fagfolk, nettverk som Små barns beste og opinionen presser på. Flere politiske partier er på glid.
Permisjon i halvannet år for dem som ønsker det, vil gjøre livet lettere for både barn og foreldre. Antagelig vil det også være lønnsomt samfunnsøkonomisk.
Barnehageplasser med dobbel bemanning er dyre! Behandling av senere psykiske problemer koster enda mye mer – om den lykkes.
