Slik hjelper du barna å unngå mobbing

– Det finnes ingen enkle garantier mot mobbing. Men det er fullt mulig å forebygge både at barn blir mobbet, og at barn blir mobbere. Det viktigste foreldre kan gjøre for å redusere sjansen for at et barn blir mobbet, er å lære barnet å sette tydelige grenser for seg selv, sier Kristin Oudmayer.

I 2014 lanserte Oudmayer sin bok Du er viktigere enn du tror. En håndbok om forebygging og håndtering av mobbing. I 2010 ga hun ut boka Fordi jeg fortjener det? En bok om mobbing, håp og ansvar.

Siden har hun reist Norge rundt og hold foredrag om mobbing, som fagansvarlig for prosjektet Den Ene i Unicef Norge. Hun regnes i dag som en av Norges fremste eksperter på mobbing.

Ifølge Elevundersøkelsen 2020 har 4,5 prosent av elevene svart at de blir mobbet av medelever to til tre ganger i måneden eller oftere. 5,8 prosent av elevene blir i en eller annen kombinasjon mobbet av elever på skolen, voksne på skolen eller digitalt av elever på skolen. Det tilsvarer omtrent 26 000 av elevene som svarte på undersøkelsen.

Undersøkelsen omfatter over 400 000 norske skoleelever. Oudmayers budskap er at vi voksne kan gjøre mer for å styrke barna våre i kampen mot mobbingen.

– Vi må utstyre barna våre med en indre GPS som gjør dem i stand til å navigere trygt gjennom vanskelige situasjoner i livet. Vi må lære dem å stå opp for seg selv og ikke tillate at andre behandler dem dårlig eller krenker dem. Blir barnet ditt mobbet? Dette er tegnene du skal se etter.

– Stå opp mot urett

Det kan i mange tilfeller være lettere sagt enn gjort. For mens enkelte ser ut til å være født med en sterk følelse av egne grenser og egen verdi, kan andre barn trenge å øve på hvordan de kan stå imot andres overtramp.

– Barn påvirkes av hvordan vi selv håndterer vanskelige situasjoner. Som voksne rollemodeller er det viktig at barna ser at vi setter tydelige grenser for oss selv og ikke lar oss bli tråkket på.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

– Jeg har selv erfaring med at det at jeg som voksen lot meg overkjøre i en dårlig relasjon, har påvirket mine barn. Vi voksne må vise tydelig at vi forventer å bli behandlet godt og reagerer når vi ikke gjør det. For foreldre som har opplevd mange krenkelser selv, kan det være vanskelig, sier hun.

Slik gikk det med jentene fra «Unge Mødre»

Elisabeth Strengen er tidligere leder av Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG). I dag jobber hun som lærer. Hun mener det også er viktig at foreldre setter krav til skolen.

– Det aller viktigste er at lærere og skoleledelse tar foreldrene på alvor, sier Strengen.

– Jeg vet også at det finnes lærere som, i møte med bekymrede foreldre, har sagt at det ikke finnes mobbing i sin klasse. Det er ikke særlig konstruktivt. Dialog er alltid det viktigste for å komme videre, sier Gundersen, og understreker at hun tror de færreste lærere møter en mobbesak med avvisning.

– Testpress forverrer

FUG-lederen mener barnas læringsmiljø er noe av det viktigste for god faglig læring, spesielt for de barna som sliter enten faglig eller sosialt. Høyt press på faglige prestasjoner kan hindre arbeidet med et godt læringsmiljø, frykter hun.

– Jeg har stor tillit til norske lærere. Hvis de har ressurser nok, kan de få til det aller meste. Men jeg har selv opplevd at i en klasse der en elev slet sosialt, ba foreldrene om at noe måtte gjøres for å bedre klassemiljøet. Svaret fra lærerne var at det hadde de ikke tid til.

– Presset på faglige prestasjoner var så høyt at lærerne ikke kunne bruke undervisningstid på bedring av klassemiljøet. Foreldrene ble bedt om å ordne dette på fritiden. Men om en elev føler seg utsatt i en klassesituasjon, kan det være svært vanskelig å få eleven til å frivillig oppsøke aktiviteter med gruppen utenom skoletid, sier Gundersen.

FUG-lederen er derfor bekymret for at høyt prestasjonspress og økende fokus på faglig måling av elever kan skape et dårligere læringsmiljø for barna.

– For enkeltelever kan det være avgjørende. De som er sosialt sterke vil klare seg, men de som har utfordringer sosialt vil tape. Da blir gapet enda større, sier Gundersen.

– Lære å sette grenser

Så hva kan du gjøre dersom barnet ditt har vansker med å hevde sin rett? Kristin Oudmayer i Unicef sier foreldre kan hjelpe barna til å lære seg teknikker for hvordan protestere på dårlig behandling. For eksempel kan barnet øve inn noen enkle setninger til bruk i vanskelige situasjoner.

– La barnet trene på å gjøre stopptegnet med hånden og si «Det får du ikke lov til å si til meg» eller et lignende uttrykk. Man kan også la barnet trene seg på å heve stemmen litt og bruke et kroppsspråk som gir andre inntrykk av at det føler seg sterk og modig, for eksempel ved å ta et skritt framover i stedet for å trekke seg tilbake. Da markerer barnet seg som sterk, selv om det ikke føler seg sånn, sier hun.

Ansvarsfraskrivelse

Det holder ikke bare å styrke barnas motstand mot å bli mobbet. Det er like viktig å skape et godt og inkluderende fellesskap barna imellom, slik at mobbing ikke oppstår.

– Enkelte forskere har hevdet at egenskapene som gjør noen barn til mobbere er medfødt. Men det er en farlig gate å begi seg inn på. Da ender vi fort i maktesløshet og ansvarsfraskrivelse. Det er mye vi voksne kan gjøre for å redusere sannsynligheten for at noen barn mobber andre, sier Oudmayer.

Er barnet ditt en mobber? Dette er tegnene du skal se etter.

Voksne rollemodeller

Igjen handler det mye om oss voksne som rollemodeller. Hvordan snakker vi om naboen? Koser vi oss med manipulerende og sjikanerende underholdningsprogrammer på tv og avfeier det som bare moro? Gir vi inntrykk av at andre fortjener hets dersom vi er uenige med dem? Signaliserer vi at det er morsomt å latterliggjøre andre og at mennesker som føler seg krenket må tåle litt mer?

– Tydelige voksne som setter grenser, er rettferdige, tilkjennegir hva som er rett og galt, har lav toleranse for ekskludering, ikke tillater å gjøre narr av andre og som griper inn når de oppdager atferd som ikke er akseptabel, virker forebyggende mot mobbing, poengterer Oudmayer.

Vi voksne er nemlig mye viktigere enn vi tror, ifølge Oudmayer.

– Vi voksne kan være snare til å baksnakke eller si at andre er idioter når de sier eller gjør noe vi er uenige i. Men vi er barnas ledestjerner. Vi har en voldsom påvirkningsmulighet på barna våre. Det er et poeng at vi tenker gjennom hvilke verdier, holdninger og løsningsalternativer vi formidler til våre barn, sier hun.

Les også: Tegn på at barnet ditt er utsatt for digital mobbing

– Mobberne trenger også hjelp

Alvorlig mobbing i barndommen kan påvirke et menneske hele livet, men mange som har opplevd mobbing får et godt liv som voksne. Derimot går det sjeldnere bra med mobberne.

– Vi vet at mobbere debuterer tidligere med rus, sex og i mange tilfeller kriminalitet. Som voksne er de oftere i konflikt med andre og har vanskelig for å holde på jobber og relasjoner. Mobbere møter ofte store problemer senere i livet, påpeker Oudmayer.

Når alvorlige mobbesaker oppdages, får mobberne som regel straffereaksjoner og atferden blir regulert. Men Oudmayer mener det ikke ofte nok blir gjort noe med årsaken til at de mobber.

– Barn som mobber er først og fremst barn. De har rett til hjelp til å finne andre strategier og løsninger enn mobbing, men mange mobbere opplever at de blir utestengt. Disse barna må få hjelp til å bli noe annet enn en mobber. Det er et voksenansvar. Vi må skille mellom den dårlige handlingen barnet gjør, og den gode personen barnet kan bli. Det er en god investering for hele samfunnet.

– Jeg får klump i halsen når jeg skriver dette. Mange barn venter på en invitasjon som aldri kommer

Jeg vokste opp med fri oppdragelse. Resultatet ble et helt annet enn mamma trodde