ER DET GREIT Å OVERVÅKE BARNA SINE?
Ja, selvfølgelig sjekker jeg mobilen til datteren min!
Jeg gjør det uten samtykke, og med god samvittighet!
«Én av to foreldre sjekker barnas telefonen uten samtykke».
Nyhetsvarselet fra VG tikker inn på mobilen min, kun timer etter en heftig krangel i hjemmet om samme tema.
Jeg tar en skjermdump og sender bildet til barnas far. «Ser du, det er helt normalt å sjekke barnas mobil».
Ikke bare sjekker jeg mobilen til datteren min på åtte år. Jeg syns jeg hadde forsømt min rolle som mamma om jeg ikke hadde gjort det.
Hvem vet hvilke farer som lurer ute på verdensveven? I hvert fall ikke jeg. Derfor skal jeg følge med.
Helst- dropp telefonen
I utgangspunktet burde ikke en jente på åtte år ha egen mobil, tenker du kanskje?
Maren Wilberg Rostad
Kommentaren representerer forfatterens meninger,
Jeg er enig. Men mobilen har hun fått fordi hun nå skal få gå alene hjem fra skolen, og det derfor er viktig at både vi kan få tak i henne, og hun i oss.
Men det at et lite barn har mobiltelefon, bringer med seg en del problemstillinger.
– Det er min telefon- den er privat! Roper hun etter meg mens vi sitter i en stuen en kveld og hun oppdager at jeg leser meldingene hennes.
Jeg forsøker ikke å skjule at jeg leser dem, jeg er helt åpen på at alt hun holder på med både på telefon og Ipad skal kontrolleres av meg. Det faller ikke i god jord.
– Du får aldri lov til å lese meldingene mine, piper det fra den lille jenta.
– Vel, min gode venn. La meg gjøre én ting helt klinkende klart for deg! Enten så har pappa og jeg full tilgang til alt som foregår på din mobiltelefon, eller så har du ingen mobiltelefon lenger.
Ferdig snakka.
Kan jeg overvåke barnet mitt?
Da rømmer hun. Ikke langt. Bare ned i boden. Men hun er borte lenge nok til at jeg begynner å kjenne på litt dårlig samvittighet.
Er det lov å overvåke barnet sitt på den måten?
Ifølge undersøkelsen som Norstat har utført for Røde Kors og Telenor, svarer 52 prosent av foreldrene at de har sjekket barnets enheter uten at barna var klar over det, mange eller noen ganger. 6 av 10 barn og unge syns ikke noe om det.
Oi, for et sjokk! Barna liker det ikke, nei, da bør vi vel ikke gjøre det da, eller?
Skulle vi droppet alt barna våre ikke liker hadde de spist pannekaker til middag syv ganger i uken, og vasket seg en gang i året. Så det argumentet kan du dra lenger ut på landet med.
Alt barna mine gjør, følger jeg nøye med på. Hvor mange kjøttboller spiser de i lunsjen på skolen. Hvem leker de med, hva ser de på TV, hvilke spill de får lov å ha på Ipaden, hvor lang tid de bruker foran skjerm, og hvordan de oppfører seg når de er borte.
Les også: Thea og Kaja (1) er helt unike
Mamma ser alt!
Ikke er de småtassene de skarpeste knivene i skuffen heller. Det er kanskje ikke jeg heller, men livserfaring har forhåpentligvis ført noe bra med seg, så mer peiling enn en niåring har jeg.
Mobiltelefoner og sosiale medier var ikke så stort problem da jeg var liten. Det fantes ikke.
Da jeg vokste opp måtte jeg puste på moren min hver gang jeg kom hjem etter å ha hengt med venner. Når hun hentet meg på ungdomsklubben fredag kveld (klokken 22.55, fem minutter før det stengte), strente hun alltid inn på dansegulvet og rope ut «Nå drar vi! » . Utrolig pinlig når du endelig har fått kontakt med den kjekke gutten i parallellklassen.
Foreldrene mine fulgte nøye med, men det var rett og slett mindre å holde oppsyn med.
Jeg ser derfor ikke på det som et overtramp å sjekke datteren min sin telefon. Hun trenger tryggheten det gir at en voksen har overoppsyn med hva hun holder på med. En voksenperson som fanger det opp om det skulle komme en melding, eller hun skulle se noe, som ikke er ålreit.
Farlige voksne
Og hva med alt det farlige som skjer på nettet utenom vennekretsen og påvirkning fra sosiale medier?
De fleste har fått med seg at pedofile tråler nettet etter småbarn. Det er naivt å tro at nettopp ditt barn ikke kan bli utsatt for det.
Man kan møte dem i spillverdener på «Roblox» , eller man kan se en selvmordsvideo på Tik Tok, slik mange småbarn gjorde i høst.
Man lurer seg selv om man ikke innser at farlige voksne finner kreative måter for å få kontakt med barn.
Teknologi innebærer et større ansvar for foreldrene.
Men tilbake til de mer dagligdagse problemene en mobiltelefon fører meg seg.
Les også: Elisabeth var gravid da tragedien rammet. Mattis og Henny må vokse opp uten en pappa
Trenger jeg samtykke?
Jeg burde kanskje spurt datteren min om lov først?
Usikkerheten skyller inn over meg, så jeg gjør det jeg vanligvis gjør når jeg står i et foreldredilemma.
Nødhjelp for småbarnsforeldre
Jeg ringer psykolog og familieterapeut Hedvig Montgomery.
– Du trenger ikke spørre om lov, for hva om hun sier nei?
Barnepsykologen er klar i talen.
– Så det er greit at jeg sjekker mobilen hennes? Uten å spørre henne først?
Jeg trenger nok en bekreftelse fra Hedvig på at dette faktisk er innafor.
– Det er klart det ikke er et problem, fordi hun er åtte år, understreker hun igjen.
Men, helt enkelt var det visst ikke likevel...
– Men når skal du slutte med dette, Maren?
– Du vikler deg inn i et problem når du begynner slik. Er det fortsatt greit å sjekke telefonen hennes når hun er 10, når hun er 14, når hun er 20? For på ett eller annet tidspunkt kommer denne unge damen til å ville ha et skille mellom sin virkelighet, og din.
Du må tolke verden
Ok, så jeg har gjort noe feil her likevel. Hva skal jeg gjøre da? Hvordan skal jeg få dette til å skli smertefritt de neste årene?
– Problemet her er at hun har telefon når hun er så ung. I en perfekt verden skulle hun ikke hatt telefon. Da hadde hun klart seg uten. Men verden er ikke perfekt, og nå har hun en telefon, legger Hedvig til.
– Men barn som er så unge som dette, trenger voksen-veiledning. De trenger hjelp for å tolke hva som skjer i denne verdenen. Hun trenger at dere kan snakke om og diskutere ting som blir skrevet mellom venninner, og andre ting hun kanskje ser på nettet.
– Du må forklare henne at det å skrive på telefonen er som å snakke sammen, det er kjempefint, men noen ganger misforstår vi hverandre, og det er enda enklere å misforstå hverandre på telefonen. Derfor er det viktig at vi snakker sammen om det du opplever.
Les også: Foreldrene opplevde marerittet da de ble vekket av lyder fra sønnen
Alderen avgjør
Men at datteren min må få lov til å ha noe privatliv, det er Hedvig enig i.
– Hun har rett, det er privat. Du kan ikke lese dagboken hennes heller. Poenget her er at hun er åtte år. Hun skriver ikke dagbok, og hun trenger at du vet hva som skjer på telefonen hennes.
Hun anbefaler oss å ufarliggjøre telefonen. Den skal ikke være et «hemmelig område».
– Telefonen skal være en helt vanlig ting dere kan dele og snakke om. For det er mye som skjer der.
I og med at jeg har vært endel inne på telefonen hennes vet jeg alt om det. Grupper der noen av jentene er med, ikke alle. Avtaler og planlegging av hvem man skal leke med. Tik Tok videoer som blir filmet foran speilet, og viser åtteåringer som twerker som Cardi B.
Og skulle de finne på å legge ut en egen Tik Tok video er det ingen grenser for hva som kan skje.
Hedvig Montgomery er tydelig:
– Det er viktigere enn noen gang å få med seg hva som skjer der inne. Det som skjer i skolegården har blitt flyttet til internett. Oppdager du ting der du ikke liker så bør du si fra til læreren.
– Før var det lettere for læreren å se hva som skjedde. Se hvordan barna oppfører seg mot hverandre i klasserommet og i skolegården. Slik er det ikke lenger. Derfor er det ekstra viktig å ta det opp med læreren om det er noe du reagerer på på barnet ditt sin telefon. Læreren får nemlig ikke med seg det som skjer mellom barna på internett.
– Men husk det Maren, det er ikke lenge til du mister kontrollen over alt som skjer i livet hennes. Det må du forberede deg på, avslutter barnepsykologen.
Jeg gruer meg allerede. Men enn så lenge velger jeg å fortsette å kontrollere telefonen til barnet mitt, og være helt åpen om det.
Jeg vil beskytte barnet mitt mot hva som skjer i den digitale verden, på samme måte som jeg ønsker å beskytte det mot alt annet som skjer i verden. Det handler ikke om å stole på barnet ditt. Det handler ikke om å spionere. Det handler om å trygge barnet ditt .
Og forresten, det som skjer på telefonen er ikke hemmelig for noen. Google, TikTok, Facebook – vi blir alle fulgt med på. At jeg leser en tråd mellom en gjeng med åtteåringer på WhatsApp, er kanskje tross alt et lite problem i det store sammenhengen.
