STERKe HISTORier
Olivia var 15 år og livet lå i ruiner. Så skjedde mirakelet
Allerede som 15-åring tenkte Olivia at hver dag kunne være den siste. Men så en dag skjedde det noe helt fantastisk.
Man merker det med en gang. Forholdet Olivia Milesson (23) har til sin syv år gamle sønn Leo er helt spesielt.
– Leo ga meg styrken til å komme ut av avhengigheten av alkohol og narkotika. Han reddet livet mitt – det er jeg 110 prosent sikker på. Og Leo vet det, sier hun og stryker sønnens myke hår.
– Han er ikke bare sønnen min, han er også min beste venn, legger hun til og ser fornøyd på det lille sjarmtrollet som er full av energi og veldig bestemt, men også kjærlig og omsorgsfull.
Flyttet flere ganger
Leiligheten deres oser av kjærlighet og harmoni. Nylig fikk Leo en lillebror, Milo, som bare er noen måneder gammel. Leo trives som storebror.
Olivias samboer Wilmer har vært kjæresten hennes i litt over to år og er far til Milo, men er også farsfiguren til Leo.
Men slik har det slett ikke alltid vært. Olivia fikk en turbulent start på livet. Hun ble født i Malmö, men flyttet med moren til Gävle som femåring.
– Vi måtte komme vekk fra faren min som var rusmisbruker og kriminell og ofte satt i fengsel.
Håpet var at flyttingen skulle gi Olivia en rolig og trygg oppvekst. Slik ble det ikke.
– Jeg begynte å henge med dem som var mye eldre da jeg var 11–12 år. Det var veien inn i alkohol- og narkotikamisbruk. Moren min var selvfølgelig bekymret for meg, sier Olivia.
I et forsøk på å bryte den negative spiralen bestemte moren hennes at Olivia skulle flytte tilbake til Malmö og bo hos besteforeldrene i noen år.
– Det ble mye bedre. Jeg gikk på skolen og oppførte meg bra.
I mellomtiden hadde moren hennes flyttet igjen og håpet at det skulle gå bra for datteren hennes når hun kom tilbake.
Men på det nye stedet havnet Olivia raskt i samme miljø som på det forrige stedet de bodde. Hun droppet ut av skolen til fordel for alkohol og narkotika, og hun bar med seg et stort savn etter faren som aldri brydde seg om henne.
– Jeg var trist og skuffet over at han valgte meg bort. Jeg ble nysgjerrig på hva som var så spesielt med narkotika. For å få svaret prøvde jeg selv.
Regnet med å dø
Olivia forteller om hvor bekymret moren var da hun rett som det var bare forsvant.
– Hun kjørte rundt og lette etter meg, og hun forsøkte å få hjelp gjennom forskjellige instanser for å få meg på beina igjen, men hun fikk aldri den støtten som var nødvendig.
For Olivia hadde narkotika blitt altoppslukende. Hun så ingen fremtid.
– Jeg regnet med å dø ung, men det plaget meg ikke. Jeg hadde uansett ikke noe å leve for. Jeg var deprimert og følte et fryktelig sinne mot faren min som hadde forlatt meg. Jeg visste det var en risiko for at jeg en morgen ikke våknet siden jeg ruset meg hele tiden. Det plaget meg ikke.
Da skjedde mirakelet. Olivia ble gravid med kjæresten hun hadde da.
– Det første jeg tenkte, var at dette kan aldri gå. Jeg var jo bare et barn selv, en forvirret 15-åring. Men de tankene var der bare i omtrent tre minutter. Deretter følte jeg en så sterk tilknytning til barnet jeg bar inni meg. «Selvfølgelig skal jeg klare det», sa jeg til meg selv. Jeg ble fylt av en sterk kjærlighet, ingenting skulle stoppe meg!
Oss mot verden
Moren, som selv fikk Olivia da hun var 17 år, mente først at en abort var det beste, siden Olivia var så ung og levde det livet hun gjorde. Men Olivia nektet, og da hun fortalte hva hun følte, fikk hun morens fulle støtte.
Graviditeten ble en prøvelse. Graviditetshormoner og ungdomshormoner krasjet i hverandre. Onde tunger mente det var uansvarlig av en ung rusmisbruker å fullføre graviditeten.
– Det gjorde meg bare sterkere, sier Olivia.
Selve fødselen gikk smertefritt. Leo veide 3080 gram og var 48 centimeter. Olivia fylte 16 år bare noen dager før fødselen.
– Den kjærligheten jeg da følte, er ubeskrivelig. Det var en så magisk følelse at det er umulig å sette ord på det, sier Olivia.
Faren til Leo hadde vært til stede under graviditeten, men forsvant noen uker etter fødselen.
– Jeg visste tidlig at det skulle bli slik, at jeg skulle leve alene med Leo.
Det var Olivia og Leo mot verden.
– Flere skjønte ikke hvordan jeg kunne få beholde omsorgen, og det kom bekymringsmeldinger. Jeg ble tvunget til å gå på kontinuerlige kontroller for å bevise at jeg var rusfri.
Les også: (+) Da Raymond ble pappa, klemte mormoren ham tett inntil seg – og avslørte familiehemmeligheten
Ny kjæreste
Olivia hadde droppet ut av siste året på ungdomsskolen, og det var uaktuelt å tenke på videre utdanning akkurat da.
– Jeg ville klare meg selv og flyttet hjemmefra til egen bolig da Leo ble født, sier hun.
Men det var flere ting i livet som var vanskelig å håndtere, og hun hadde også flere konflikter med pappaen til Leo.
– Da Leo var rundt ett år, hadde jeg det så ille at jeg fikk anoreksi og måtte flytte hjem til mamma i en periode. Helsevesenet ga meg den hjelpen jeg trengte for å komme på bena igjen slik at Leo og jeg kunne bo sammen i egen leilighet igjen.
Å være en så ung mor og uten utdanning var en utfordring. Olivia ønsket å tjene egne penger for å kunne forsørge seg selv og sønnen. Hun klarte å få jobb som vikar i eldreomsorgen. Samtidig studerte hun for å få karakterene som var nødvendig for å utdanne seg til helsefagarbeider og få en fast jobb.
– De gangene Leo var syk, eller når jeg jobbet kvelder og helger, stilte mamma og hennes samboer opp og passet ham.
Olivia og Leo knyttet sterke bånd.
– Siden det bare var meg og Leo, ble vi svært knyttet til hverandre. Når jeg hadde fri, var jeg sammen med ham hele tiden.
Olivia følte at det var vanskelig å slippe en ny kjæreste inn i livet hennes, men det endret seg da Wilmer dukket opp.
– Det tok likevel en stund før jeg virkelig ønsket å slippe ham inn, og at han skulle få møte Leo. Men kjemien mellom dem fungerte med en gang, og det tok ikke lang tid før Leo så på Wilmer som pappaen sin. Samtidig så Wilmer det spesielle båndet Leo og jeg hadde, og han aksepterte det. Da alle brikker falt på plass, bestemte vi oss for å få et felles barn.
Skal få vite mer
Olivia forteller at Leo har forstått at det er litt rart at moren hans bare var 15 år da han bodde i magen hennes. Han synes selv at 15-åringer er som «store barn».
– Jeg har forklart at han skal få vite mer når han blir eldre, og at mamma levde et spesielt liv.
Olivia er selvfølgelig redd for at Leo skal ta feil valg i livet, akkurat som hun har gjort.
– At jeg er så utrolig glad i ham, betyr at jeg må sette grenser. Hvis han gjør noe dumt, er jeg tydelig på at det er feil. Jeg gjør alt for å lære ham gode ting, for eksempel at han skal behandle kvinner med respekt, sier hun, og fortsetter:
– Men jeg er fullt klar over at ting kan gå galt, slik det gikk med meg, og at han da kan si: «Du gjorde det, jo». Skulle det gå galt, vil jeg alltid være der, uavhengig av hva han har gjort. Han har jo reddet livet mitt.
