aggressiv leverkreft
Da lille Cerine (2) ble syk, la ikke legene skjul på at det så mørkt ut. Så dukket det opp en reddende engel i familien
Da Cerine får leverkreft med spredning, forbereder legene familien på at de kan miste henne. Men redningen kan være nærmere enn de tror. Hvis alt klaffer.
Sommeren 2022: Hele familien Kværnøy Falnes er på sommerferie i Tyrkia. Mamma Vanessa (32), pappa Christian (36) og barna Casper (6) og Cerine (2).
Cerine har klaget på vondt i magen de siste dagene. Den lille jenta deres orker nesten ikke mat. Foreldrene tenker først at det er varmen. Eller har hun kanskje spist noe hun ikke tåler?
Hjemme i Skudeneshavn i Norge noen dager senere har Cerine fortsatt vondt i magen. Christian tar datteren med til legevakten for sikkerhets skyld. Antagelig blir de bare sendt hjem uten at legen kan gjøre noe. Men det er jo greit å sjekke.
Legen ser med en gang at noe er galt. Leveren er forstørret, og det synes på magen. Man kan se det med det blotte øyet.
Familien blir sendt til Haugesund sykehus. På ultralyd kan legene kan se at det er masse svulster på leveren hennes.
Før de får summet seg, får familien beskjed om at et ambulansehelikopter er på vei. Cerine må til Haukeland sykehus i Bergen. Legene mistenker leverkreft.
Det verste marerittet
Familien sendes videre til Rikshospitalet i Oslo. Der får de bekreftet legenes mistanker. Det er leverkreft. Snart får de vite at den lille jenta deres også har spredning til lungene.
Legene lover å gjøre alt de kan for å redde Cerine, men legger ikke skjul på at det ser mørkt ut. De gir ikke familien noen prognoser på hvordan de tror det kommer til å gå med Cerine.
Om hun kommer til å overleve dette, er for tidlig å si. Men det er ingen tvil om at det er alvorlig. Og det er en aggressiv krefttype datteren deres har fått.
Alt håp er likevel ikke ute. Det er mulig å få transplantert lever, får de vite.
Men like etter kommer en ny nedslående beskjed:
Legene utfører ikke levertransplantasjon i tilfeller hvor kreften har spredt seg.
Hvis Cerine skal få transplantert ny lever, må kreftsvulstene i lungene tilintetgjøres. Og noen må ha sagt seg villig til å gi fra seg organer på riktig tidspunkt slik at det passer med når Cerine blir fri for kreften i lungene.
Hun kan også få lever fra en levende donor – så sant den passer.
Kuren er harde runder med cellegift. Den lille kroppen blir slapp. Cerine sover nesten hele tiden. At livet kan snu så fort!
For litt siden var de en helt vanlig familie med små hverdagsproblemer som alle andre. Nå står de midt i sitt livs verste mareritt.
Mamma Vanessa flytter inn på sykehuset sammen med datteren sin, mens pappa Christian og mormor Wendy bytter på å være på sykehuset og hjemme med sønnen Casper i Skudeneshavn.
Til krig mot kreften
Cerines familie har ikke tenkt å gi seg. De bestemmer seg for å gå til krig mot sykdommen. De bretter opp ermene. Setter den ene foten foran den andre. Ett skritt om gangen. De kan ikke tenke langt frem i tid.
De har ikke annet valg.
Cerine er for liten til å forstå hvor alvorlig syk hun er. Men foreldrene forsøker å forklare hvorfor hun må igjennom alt det vonde på sykehuset uten å skremme henne. Det er viktig å være ærlig.
«Vi må ta bort au-en i magen din», sier mamma og pappa. Cerine nikker. Peker på magen sin og gjentar: «Au».
Å fjerne svulstene i lungene skal vise seg å være vanskeligere enn legene har håpet. Cellegiftkurene ser ikke til å bite på svulstene.
Cerine blir slapp og kvalm, og hun sover mye. Det river i mammahjertet, pappahjertet og mormorhjertet å se hvordan hun lider. De lider med henne.
Selv om svulstene i lungene er bitte små, virker det som om de biter seg fast. De tøffe rundene med cellegift ser ikke ut til å virke.
Foreldrene prøver å ikke tenke på sykdommen døgnet rundt. Forsøker heller å skape lyspunkt for den lille datteren sin. All glede er livsviktig for Cerine.
Det skjærer i hjertet til Cerines mormor Wendy (52) å se sin egen datter knust og utslitt. Hun kunne ha gjort hva som helst i verden for å ta vekk den tunge børen til Vanessas skuldre. Ta hennes sted.
Mellom de tøffe cellegiftkurene hender det at Cerine kvikner til. Da er hun en liten solstråle. Tapre, tøffe Cerine som kaprer hjertene til alle på barnekreftavdelingen på Rikshospitalet.
Barnelatter er håp
Selv om familien frykter det verste hver dag, smiler de mot Cerine. De skrur av tiden og prøver å være der for datteren, her og nå. De gjør alt de kan for å skape gode stunder når Cerine er våken mellom cellegiftkurene. En dag får hun musikkterapi og smiler for først gang på flere dager.
Da lille Cerine får besøk av sykehusklovnene, blir hun litt redd for de smilende klovneansiktene med røde neser som blåser såpebobler og tuller og tøyser.
Etter hvert blir hun tryggere. Da kan hun tulle med klovnene. Cerines latter høres over hele avdelingen.
Og det er som musikk i ørene til alle som kjenner Cerine og som har vært vitne til alt hun har gått igjennom.
Alt familien har, er håpet. Det klamrer de seg til.
«Så lenge legene behandler Cerine, er det håp», sier de til hverandre.
Mor eller mormors lever?
Da familien får vite at det også er mulig å bruke levende donor for å gi Cerine en frisk lever, sier mormor Wendy og mamma Vanessa med en gang at de gjerne vil donere.
Legene advarer om at det er en omfattende operasjon. Mor og datter lar seg utrede i november.
Det er blitt januar 2023 da det viser seg at leveren til mormor passer best.
Wendy blir så lettet at hun kan gråte av glede. Hun har hele tiden vært redd for at det ville være en for stor påkjenning for Vanessa å donere. Datteren er bare en skygge av seg selv om dagen.
Legene har endelig klart å fjerne to av svulstene i Cerines lunger. Men fremdeles er det tre små svulster igjen som må bort før hun kan få mormors lever. Legene leter etter muligheter internasjonalt.
I Paris har de fått en ny type strålemaskin, melder legene. Paris sier ja til å ta imot Cerine når hun trenger stråling etter cellegiften. Foreldrene priser seg lykkelige over det fantastiske helsevesenet Norge har.
Wendy føler at hun må ta vare på både datteren sin Vanessa og barnebarnet Cerine. Hver dag må hun kjempe for dem begge.
«Dette må vi bare få til», sier hun hver dag.
De må gi Cerine en grunn til å stå opp av sengen. Hver dag. Gjøre noe morsomt og fint for henne. Skape gledesstunder for dem alle.
Nå må transplantasjonen skje fort. De har et lite tidsvindu før sykdommen utvikler seg videre. Og siden det ikke finnes noen annen donor tilgjengelig, blir det mormor som skal gi lever til barnebarnet.
«Er du klar?» spør legene.
Mormor Wendy gråter av glede. Hun har bare gått og ventet. Hun er blitt undersøkt og klarert. Hun er frisk som en fisk!
Nå forstår Wendy hvilken fantastisk organ leveren er. Biten som hun gir til Cerine, kommer til å vokse seg til normal størrelse i takt med at barnebarnet vokser.
Mens biten hun selv mister fra sin lever, vil vokse ut igjen.
Hun er ikke redd. Bare veldig, veldig klar.
Les også: (+) Gabi (3) har kommet alene til Norge med en rød koffert. En dag reagerer pleiemor Hjørdis på en rar lukt fra kofferten
Alt for å redde barnebarnet
Rikshospitalet 9. februar 2023: Så er den her, den store dagen. Cerine skal få cirka 20 prosent av mormors lever.
Wendy føler seg ivaretatt av legene. Hun blir forklart alt som skal skje, er forberedt. Men hvis hun kan redde barnebarnet sitt, er det verdt hver time på operasjonsbordet, tenker hun.
Etter fem timer våkner Wendy opp med store smerter. Cerine har også vært inne til en stor operasjon. Da Wendy blir trillet inn til Cerine, har hun en forestilling om at det skal bli et så sterkt øyeblikk.
Men Cerine er grinete. Hun forstår ikke hva som har skjedd, annet enn at mormor ikke har vært hos henne på flere dager, slik hun pleier.
Men alt har gått etter planen, ifølge legene.
Det tar tid før Wendy kommer seg til hektene etter operasjonen, men det er verdt det. Særlig da legene forteller at Cerines kropp ser ut til å tåle transplantasjonen. Etter tre uker kan mormor reise hjem fra sykehuset.
Legene legger ikke skjul på at Cerine har vært heldig midt oppi det hele.
Et mirakel
Da de studerer de neste bildene av Cerines lunger, er kreften borte. Legene legger ikke skjul på at de er overrasket.
Cerine trenger ikke reise til Paris for stråling likevel. For det er ingen kreftsvulster å stråle vekk!
Men legene kan ikke love at Cerine kommer til å overleve. For det er ikke sikkert at kroppen hennes vil akseptere den nye leveren.
Etter transplantasjonen får Cerine to heftige cellegiftkurer som er anbefalt fra USA for å være sikker. I tillegg får hun seks mildere cellegiftkurer.
Selv om Cerine er svak etter all cellegiften, ser det ut til at kroppen tåler leverdonasjonen. Jenta deres er et mirakel.
Cerine har tilbrakt mange måneder av det korte livet sitt på sykehus. Hun har ikke fått vært i barnehagen og lekt med venner på over et år.
Da slår det mormor Wendy at Cerine burde få et dukkehus i hagen. Et sted hvor hun kan leke og kose seg. Et sted der det ikke finnes noen medisiner og sykehusting. Wendy har nemlig sett barnebarnet leke i et dukkehus hos venner. Det virket som hun elsket det.
Les også: Eline (27) fant Emilian livløs i sengen: – Der og da startet marerittet vårt
Fikk ønsket oppfylt
Slik var det at familien søkte «Make a wish» Norge om et lekehus til Cerine. Organisasjonens formål er å oppfylle et ønske for barn og unge mellom tre og 18 år, som bor i Norge og er rammet av en livstruende sykdom. Målet er å spre håp, glede og styrke til barn som fortjener litt ekstra oppmerksomhet.
Cerine ble godkjent som ønskebarn av «Make a wish».
Flere ganger ble ønskeprosessen utsatt på grunn av behandlinger som Cerine måtte gjennom.
Like før påsken 2023 kunne familien endelig flytte hjem og fortsette livet sitt.
– Siste cellegiftkur hadde hun i oktober 2023, forteller mamma Vanessa og pappa Christian.
De er utrolig takknemlige for alle som har stått på for at Cerine skulle få ønsket sitt oppfylt.
En pensjonist i lokalmiljøet bygde lekehytta på dugnad frivillig.
19. desember 2023 ble familien invitert på kino for å se filmen «The Wish» i en privatvisning i storsalen på Karmøy kino.
I mellomtiden ble lekehuset fraktet til familiens hjem med kranbil og løftet på plass i hagen til familien. Ved 16.30-tiden kom de hjem fra kino. Der møtte familie og venner dem med tente fakler utenfor det rosa huset.
Cerine ble skikkelig kry da hun fikk se lekehuset og skjønte at det var hennes.
– Jeg beundrer virkelig Cerine. Alt hun har vært igjennom, og så tøff som hun er, sier mormor der hun sitter med barnebarnet på fanget.
Det er ganske nøyaktig ett år siden Cerine fikk lever av mormor.
Cerine er blitt fire år. Hun er på jevnlig kontroll hver tredje måned, og kreften har ikke dukket opp igjen.
Hele livet må hun ta immundempende medisiner for at kroppen ikke skal støte bort det nye organet. Familien føler seg likevel heldige. De har fått beholde jenta si takket være dedikerte leger og et fantastisk helsevesen.
Vanessa og Christian håper datteren kan begynne forsiktig i barnehagen igjen snart. De forteller sin historie for å sette søkslys på organdonasjon.
Men det er også for å gi andre håp når livet er på sitt mørkeste.
– Vi håper at Cerines historie kan inspirere andre til å bli organdonor. Det kan redde liv.
Organdonasjon er en viktig avgjørelse
Norge står det til enhver tid rundt 600 mennesker på venteliste for et nytt, livreddende organ. Organdonasjon er for mange eneste utvei fra en dødelig sykdom.
– Siden oppstarten av denne behandlingsformen i Norge i 1969, har over 14.000 nordmenn overlevd eller fått et bedre liv. En donor kan redde opptil syv liv, sier informasjonssjef i Stiftelsen Organdonasjon, Aleksander Sekowski.
Organdonasjon er basert på frivillighet og altruisme.
– Ordningen vil ikke fungere hvis ingen sier ja. Det er tre ganger større sjanse for at du vil trenge et nytt livreddende organ, enn at du selv donerer organer. Derfor er det viktig at så mange som mulig tar et aktivt standpunkt til om de vil gi.
Levertransplantasjon er overføring av en lever fra et individ til et annet. Mottageren har en alvorlig leversykdom som gjør at hun eller han ikke lenger kan leve med sin egen lever.
Giveren er vanligvis en nylig avdød person,men man kan imidlertid også overføre en leverlapp fra en levende giver, slik det ble gjort med Cerine og mormor.
Sekowski synes historien om de to er flott å høre om.
– Dette er en helt fantastisk gave fra en mormor til barnebarnet sitt - og ikke minst et medisinsk mirakel. Det vi ser her er resultatet av banebrytende norsk forskning. For ikke lenge siden var det få behandlingsmuligheter for pasienter med leverkreft, sier han.
Han forteller at donasjon av lever fra en levende giver gir veldig gode resultater.
– Organet har ofte bedre funksjon og lengre levetid, enn fra avdød donor. I tillegg blir det kortere å vente, og man har bedre muligheter til å finne en donor som matcher mottaker best mulig.
