UFRIVILLIG BARNLØSHET
– Mange ufrivillig barnløse føler på skam og mislykkethet
Ufrivillig barnløshet er en stor belastning når drømmen om å bli foreldre stadig brister. Ekspertene beskriver hvordan barnløsheten preger de som strever, både fysisk og mentalt.
Ufrivillig barnløshet rammer rundt 15 prosent av den norske befolkningen. Fertilitetsproblemene er en stor belastning.
– Dette er en heterogen gruppe bestående av både menn og kvinner som alle deler et sterkt ønske om å få barn, men av ulike grunner strever med å få det til. Mange har en hverdag preget av en enorm mengde usikkerhet omkring det store livstemaet som det å få barn er. Det er emosjonelt krevende å stå i, og veldig mange har måtte leve med usikkerheten over mange år, sier psykolog Ida Rolfsnes hos helsetjenesten Kry.
Hun forteller at det er naturlig å kjenne på ubehag når man ikke har kontroll over noe som har så stor betydning i livet, og at hun som psykolog derfor starter med å normalisere de følelsesmessige reaksjonene.
– Uten at det gjelder alle, observerer jeg at flere strever med elementer av skam, at de ikke har klart å leve opp til egne ønsker og/ eller det samfunnet ser på som «normalt», noe som gjør at de føler seg annerledes eller mislykket. Denne følelsen kan komme av at man ikke har klart å finne en partner eller få barn, eller at de oppfatter at kroppen er «defekt» fordi den svikter dem, sier hun, og forteller hvor sårbart dette kan være:
– Mange går rundt med en smerte på innsiden, skjult for omgivelsene. Dette er et sårbart, intimt og vanskelig tema i seg selv, og noen er redde for å bli dømt eller at andres holdninger, personlige eller politiske meninger omkring temaet kommer i veien for at man føler seg forstått eller akseptert.
Kan føle seg egoistisk
Rolfsnes forteller at enkelte dømmer seg selv og er overbevist om at de er egoistiske eller kravstore fordi de ønsker seg barn.
– Videre kan det være at skammen er direkte knyttet til erfaringer med å bli møtt med lite sensitive kommentarer fra andre. Det kan i verste fall føre til ytterligere stigmatisering av problemet og forsterke følelsen av skam.
Psykologen sier at det finnes mange følelsesmessige reaksjoner på ufrivillig barnløshet, og at ikke alle reagerer likt, men at hun ser enkelte ting som går igjen hos flere.
– Særlig innledningsvis i terapien observerer jeg som nevnt at flere bærer med seg elementer av skam eller skyldfølelse. Man kan ha vært gjennom flere år med gjentatt skuffelse og mislykkede forsøk. Dette kan føre til at usikkerheten man står i daglig blir så emosjonelt overveldende og smertefull at den fører til depressive symptomer som verdiløshet, skam, skyld, håpløshet eller meningsløshet, forteller hun.
Mange opplever tap av kontroll over livet og fremtiden sin.
– Det sterke ønsket om å få barn kan avhenge av en enorm mengde usikre variabler som det er umulig å styre eller kontrollere. Dette kan gi følelse av avmakt, økt stress og angst. Enkelte strever med lav selvfølelse som følge av å være preget av mye skam over tid, sier hun, og utdyper:
– Ufrivillig barnløshet kan berøre eksistensielle spørsmål om hvem man er - for «hvis det å være en «komplett» mann eller kvinne, betyr å bli far eller mor, hvem er jeg da om jeg ikke kan få barn?»
Urettferdighet
Det er også vanlig å føle at livet er urettferdig, og å bli sint og trist. Psykologen det er viktig å komme ned til disse følelsene slik at man kan bearbeide dem.
– Under overflaten og forbi skammen, skjuler det seg gjerne en sorg. Å miste noe som aldri var eller som man aldri har hatt, er en sorg på lik linje med å miste noe man hadde. Forskning viser faktisk at det å ikke være i stand til å bli gravid fører til en prosess som kan sammenlignes med sorgreaksjon etter dødsfall. Fordi det ikke er et fysisk tap vet man ikke nødvendigvis at det er lov å sørge eller strever med å tillate seg selv å sørge.
Hun forteller at mange synes det er vanskelig å oppsøke terapi når man er ufrivillig barnløs.
– Det kan være tungt og vanskelig å erkjenne at man ikke vet hvordan man skal komme ut av de negative følelsene på egenhånd. Det kan kjennes veldig sårbart, særlig i en kultur som gir mye positiv forsterkning til det å være selvstendig og klare seg selv, eller hvor det å være sårbar forbindes med svakhet. Jeg personlig mener at å gå i terapi er et modig valg som krever styrke og mot til å våge å møte alle sider av følelseslivet vårt, sier Rolfsnes.
Det kan være vanskelig å erkjenne at man faktisk står i en livskrise.
– Man kan kvie seg for å oppsøke psykolog fordi man er redd problemet ikke er stort eller viktig nok. Her er det alltid viktig å huske på at det ikke finnes problemer som er for små. Har det betydning for deg, er det mer enn viktig nok. Jeg anbefaler å oppsøke psykolog dersom man føler seg deprimert eller merker at følelser og tanker knyttet til å være ufrivillig barnløs påvirker fungering i hverdagen. Det er også viktig å oppsøke hjelp dersom man ønsker å snakke om temaet, men har få rundt seg å dele det med eller støtte seg til, sier hun.
Rammer også menn
Ufrivillig barnløshet rammer på langt nær bare kvinner, snarere tvert imot.
– Det finnes langt flere menn enn kvinner som er barnløse. Man må selvfølgelig også ta høyde for frivillig barnløshet, men forskning tyder på at de fleste menn ønsker seg barn og familie. Jeg har inntrykk av at mannens perspektiv lettere blir glemt, sier Rolfsnes.
Hun sier at det i samfunnet er som om morsinstinktet og behovet for å bli mor i større grad blir vektlagt enn farsinstinktet, savnet etter å bli far og å ta del i familielivet.
–Denne underkjennelsen av mannsperspektivet er trist og alvorlig, slår Rolfsnes fast.
Hun synes det er viktig å inkludere mannsperspektivet på lik linje med kvinnens.
– Også menn, som kvinner, kan kjenne på utenforskap som følge av ufrivillig barnløshet. Også menn går rundt i en stille sorg. En ting som er helt sikkert er at ufrivillig barnløshet er like vanskelig for menn, som for kvinner.
Les også: (+) Tegnene som avslører at du blir manipulert
Fortsatt tabu
Temaet ufrivillig barnløshet er fremdeles tabu i samfunnet, og det er stigma knyttet til å ikke klare å få barn.
– Det korte svaret på hva vi kan gjøre er som ved alle andre tabuer, å oppfordre til åpenhet fra den det gjelder, som krever et åpent sinn fra den som lytter. Det er nyttig og hjelpsomt å skille sak fra person. Det handler ikke om å overbevise om at surrogati enten er greit eller uetisk, for eksempel, men å lytte og vise forståelse for den emosjonelle smerten. Da får man innblikk i hva personen forsøker å fortelle en om hvordan hun eller han har det følelsesmessig inni seg og hva personen trenger av støtte, trøst eller oppmuntring, sier Rolfsnes.
Hun anbefaler å være nysgjerrig på hvordan personen egentlig har det på innsiden.
– Forsøk å ikke ilegge personen holdninger gjennom utsagn som «det er ingen selvfølge å få barn» eller «det er ingen menneskerett å få barn». Dette setter personen nokså raskt i en bås, som mer enn å være til trøst nettopp ytterligere stigmatiserer problemet.
Hun mener det er ok å prate med barnløse om barn, men at hvordan det blir mottatt kommer an på hvordan man tar det opp.
– Nøkkelen her er nok å ikke ta for gitt at personen vil ha barn eller kan få barn. Det handler om å spørre eller stille seg nysgjerrig og utforskende på en måte som ikke har antakelser innbakt i seg. I stedet for: «når tenker du å få deg barn da?», forsøk med en mer åpen tilnærming: «du trenger selvfølgelig ikke svare på dette, men jeg ble nysgjerrig på hva du tenker om dette med barn? Er det noe du ønsker deg eller kjennes det ikke så viktig ut for deg?»
Stopp og kjenn etter
Psykologen pleier å snakke med barnløse om at det er lov å stoppe opp og kjenne etter hvordan de egentlig har det.
– For å ivareta oss selv best mulig og leve bærekraftige liv kan det være viktig å iblant, særlig i vanskelige perioder, være i kontakt med følelsene våre og hvordan vi har det på innsiden. Følelser har som funksjon å signalisere viktige behov som sier noe om hva vi trenger for å mestre omgivelsene.
Hun anbefaler å søke støtte hos andre.
– Vi mennesker er sosiale vesener, eller flokkdyr om du vil. Dette betyr at vi har grunnleggende behov for trygghet og omsorg, og behov for å føle oss sett, akseptert og forstått. Sosial støtte er den faktoren som vi ser gjør oss mest motstandsdyktige mot utvikling av psykiske helseplager. Finn én person du kjenner deg nær og trygg på og sett ord på hvordan du har det. Et trøstende og forståelsesfullt blikk, en varm omfavnelse og opplevelse av å ikke være alene i de tunge følelsene, kan være lindrende nok i seg selv.
Hun sier det er viktig å ta en pause innimellom fra alle tankene.
– Tillat deg selv å legge bekymringene til side for en stund. Hva er betydningsfullt i livet for deg? Gi deg selv tid til å gjøre ting som gir glede i seg selv, uten at du har et mål med det, og uten at du skal vurdere eller prestere på noe som helst måte.
Les også: – Du skal aldri, og da mener jeg aldri, la barn og hund være alene sammen
Årsaker til barnløshet hos kvinner
De fysiske årsakene til ufrivillig barnløshet kan være mange, og trenger nødvendigvis ikke være knyttet til alder.
– Det er ikke nødvendigvis ett enkelt og konkret svar på hvorfor det ikke går på den naturlige måten, sier Aditi Singh, som er gynekolog hos Dr. Dropin.
Hos kvinner er faktorene blant annet eggløsningsproblemer som skyldes hormoner og PCOS (polyscystiske eggstokker).
– De tvil si at eggposene ikke modnes, slik at man får sjelden eller ingen eggløsning. Man kan også ha skade på egglederen, for eksempel etter klamydiainfeksjon eller blindtarmoperasjon, eller utfordringer med livmoren, for eksempel muskelknuter eller adenomyose, sier Singh.
Hun forteller at også alder, endometriose eller medisinske årsaker knyttet til medikamentbruk, som for eksempel cellegift, kan være en årsak til at det er vanskelig å bli gravid på egen hånd. I tillegg kan en del sjeldne komplikasjoner forekomme.
Årsaker til barnløshet hos menn
– Det er gjort en rekke studier som viser at omtrent 4 av 10 par som ikke lykkes med å bli gravide på egen hånd har en mannlig faktor som hovedårsak. Det kan blant annet dreie seg om nedsatt eller fraværende sædproduksjon, som kan komme av infeksjon eller genetiske tilstander, hormonelle årsaker, transportfeil av sædceller, sier Singh.
Menn kan også oppleve vanskeligheter med å få utløsning eller ereksjon, bli påvirket av legemidler eller anabole steroider eller ha vært gjennom testikkelkreft.
Det er ikke alltid legene klarer å finne årsaken til infertilitet. I hele 30 prosent av tilfellene er det ikke mulig å slå fast hvorfor noen ikke lykkes med å bli gravid.
– Røyking og alkohol har en negativ påvirkning på både mannlig og kvinnelig fertilitet, og det samme gjelder overvekt. I tillegg er vi at overforbruk av ulike legemidler som Naproxen, Voltaren, Ibux og andre smertestillende har dokumentert negativ effekt på sannsynligheten for å bli gravid, sier Singh.
Undersøkelse ved ufrivillig barnløshet
Når en gynekolog skal undersøke årsakene til infertilitetsproblemer, gjøres en undersøkelse som består av kartlegging av menstruasjonssyklus, gynekologisk undersøkelse, blodprøver, hormonprøver og undersøkelse av livmor og eggstokker.
– Videre kan det bli aktuelt med en undersøkelse som sjekker om egglederne er åpne. Hormonanalysen kan gi oss oversikt over eggstokkreservene og reguleringen av kjønnshormonene til kvinnen. For å få gjort en god vurdering bør kvinnen derfor ha sluttet med p-piller minimum tre måneder før blodprøver og undersøkelsen, forteller gynekologen.
En fruktbarhetsundersøkelse for menn innebærer analyse av sædprøve, og eventuelle blodprøver for å sjekke hormonstatus. Da gjøres også en undersøkelse av mannes underliv med ultralyd av testikler.
Ved mistanke om at ikke oppnådd graviditet skyldes tilstander som krever operasjon henvises paret videre til inngrep på sykehuset, og ved manglende sædceller hos mannen henvises han til testisbiopsi (TESA) for å se om det finnes sædceller i testikkelen. I tillegg kan man gjøre en hormonstimulering hos kvinnen.
– Jeg anbefaler å ta kontakt med gynekolog for utredning og eventuelt henvisning videre til sykehuset for assistert befruktning. I tillegg er det viktig med livstilendringer som vektreduksjon og å slutte å røyke og drikke alkohol.
Hun forteller at det også kan være lurt å ha planlagte samleier utfra kvinnens syklus.
– Det kan man gjøre ved hjelp av eggløsningsester, og så ha samleie hver andre eller tredje dag. Beste sjanse for å oppnå graviditet ved samleie er to dager før eggløsning, sier Singh.
