konflikter
– Hvis man unngår å falle for denne fristelsen under en krangel, kan det ha utrolig stor betydning
Alle foreldre krangler iblant, men hvor mye eller lite er skadelig for barna? Det svarer familievernets terapeuter på.
Denne artikkelen er levert av Foreldrehverdag.no (se faktaboks)
Det er mye usikkerhet rundt krangling, men krangling kan også være sunt, sier Ragnhild Risholm, som er terapeut i familievernet og fagspesialist i spisskompetansemiljøet for foreldrestøtte og forebygging.
– Mennesker kan vokse på konflikter, men de må repareres. Konflikter kan til og med føre til større forståelse for hverandre, er budskapet til terapeuten.
Hun møter ukentlig par og familier som strever med store og små konflikter.
– Mange voksne legger lokk på følelser. To konfliktskye mennesker som aldri krangler, er ikke nødvendigvis en god ting. Det kan også være at de ikke tør å ta opp ting med hverandre.
– De følelsene som kommer forut for en krangel kan gi verdifull informasjon om hvordan man har det, eller hva man trenger. Hvis man kan være nysgjerrig, kan konflikten bidra til at man lærer noe om seg selv og den andre. Det vokser vi på, sier hun.
Foreldrehverdag.no
Foreldrehverdag.no er utviklet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Rådene bygger på International Child Development Programme (ICPD) og legger vekt på samspillet mellom voksne og barn.
I samarbeid med Foreldrehverdag.no presenterer Foreldre & Barn ulike artikler som kan hjelpe deg i foreldrerollen.
Les også: «Parforhold lider når små barn kommer til verden». Jeg er så lei av å høre det
Kan vi tenke annerledes om konflikter?
Alle par har et konfliktmønster som gjentar seg, spesielt når man har vært sammen over tid. Et mønster handler om at noe av det samme skjer gang på gang. Man reagerer likt, basert på tidligere erfaringer.
– Parforholdet er nesten som en egen enhet, forklarer Risholm.
– Medier og populærkultur vektlegger friksjonsløse parforhold, men friksjon betyr bare at vi er forskjellige som mennesker, understreker hun, og utdyper:
– I konflikter kan man bli tydeligere for hverandre. Man møter en grense for noe i seg selv. Det kan være viktig informasjon å få fram – både for seg selv og partneren. Hva du ikke liker eller hvilke behov du har, kan bli tydelige gjennom en konflikt, påpeker hun.
Les også: – Jeg følte at jeg var godt rustet for den nye rollen jeg og min samboer skulle inn i. Jeg tok feil!
– Unngå å falle for denne fristelsen
Terapeutene mener at det er bra for barn å se at foreldre finner ut av ting.
– Når foreldre viser at de kan tillate seg å kjenne på ubehagelige følelser som sinne og skuffelse, snakke om det på en respektfull måte, og forsøke å forstå hverandre, viser man barna måter å møte livets vanskeligheter på.
Barna våre lærer langt mer av hva vi gjør enn hva vi sier, legger familieterapeuten til.
– Hvis man unngår å falle for fristelsen til å klandre den andre, kan det ha utrolig stor betydning. Dette er en av grunnene til at vi kan vokse på konflikter og komme nærmere hverandre. Men for at vi skal utvikle oss, må vi klare å lytte, forsøke å forstå og reparere når det trengs, sier Risholm.
Situasjonen kan ha betydning
– Situasjonen et par er i kan ha betydning for hvordan de har det sammen. Dårlig økonomi, press på jobb, syke barn og lite søvn, kan være slike ting. Mange savner støtte rundt seg fra nettverket. Kanskje blir de heller møtt med råd om barneoppdragelse enn hjelp til oppvasken og barnevakt, sier Anne Lise Lystad, som også er familieterapeut og fagspesialist i spisskompetansemiljøet for foreldrestøtte og forebygging.
– Disse foreldrene trenger anerkjennelse for alt de står i. For dem som er ferdig med småbarnsfasen er det lett å glemme hvor overveldende det er når vannkoppene, omgangssyken og influensaen kommer på rekke og rad, sier hun.
– Dette kan være par som egentlig vil hverandre vel og er glad i hverandre, men forsøkene på kontakt ender opp i repeterende kritikk og anklager fordi det er tomt i «reservelagrene». Det heter jo «it takes a village to raise a child». Men uttrykket kan like gjerne gjelde for foreldrene. Kanskje er det litt underkommunisert at foreldre også trenger «landsbyen sin»?
Når det koker over, råder terapeuten oss til å prøve å se situasjonen fra et fugleperspektiv.
– Prøv å tenke at konflikten ikke nødvendigvis handler om deg eller meg, men kanskje totalbelastningen i livet, sier hun.
Par vil alltid ha noen temaer som oftere blir gjenstand for konflikt.
– Mange tror kanskje at parforhold bør være veldig harmonisk, men i realiteten kan det være ganske «messy» for de fleste. Det er mer normaltilstanden. Vi kan lære å tåle og romme forskjeller, bemerker Risholm.
Men når konfliktmønsteret over tid bærer mer og mer preg av verbale angrep, nedvurdering, forakt, fiendtlighet, eller tilbaketrekning, blir konflikten destruktiv.
– Parforholdet kan være et ensomt sted når man egentlig skal være to, sier hun.
Terapeutene forklarer at når vi er i konflikt med en viss temperatur, skrus overlevelsesresponsene på, akkurat som om vi skulle vært utsatt for en reell, fysisk trussel – som et bjørneangrep. Adrenalinet føres ut i store deler av kroppen, man får økt hjertebank, mer blodtilførsel til musklene og oksygenopptaket øker. Kroppen gjør seg klar til flukt, kamp eller frys.
– Samtidig hemmes den tenkende delen av hjernen som blant annet styrer vår dømmekraft og refleksjon. Det gjør at vi i liten grad opplever at vi virkelig klarer å ta den andres perspektiv, tenke på konsekvenser og forstå hverandre, sier Lystad.
Dialogen bryter på en måte litt sammen, og det blir «to monologer» med angrep og forsvar. Når ingen virkelig hører hverandre, har vi det ikke så godt verken som foreldre eller barn, understreker Lystad.
Les også (+): True barnet med tomme trusler - hva er riktig å gjøre?
Den krevende småbarnsfasen
I småbarnsfasen har vi mange ekstra stressfaktorer. Mangel på søvn påvirker temperamentet vårt, omsorgsoppgavene er større og du får lite tid til å hente deg inn.
– Småbarnsfasen er en tid hvor parforholdet ikke får så veldig mye plass. Denne spesielle fasen i livet kan være en stor påkjenning for parholdet. Da kan vi trenge større raushet fra både partneren vår og de rundt oss, sier Risholm.
– Mange føler at de er under et voldsomt press i denne fasen. Den moderne kjernefamilien, med mor, far og barn, er en sårbar måte å organisere familielivet på. Evolusjonsmessig kan vi si at det naturlige for mennesker er å ha storfamilien tett på i denne fasen av livet.
• Ofte er den ene parten mer pågående og den andre mer unnvikende.
• Den som er pågående, forsøker å få kontakt og bli hørt.
• Den unnvikende håper kanskje at den andre roer seg hvis man trekker seg tilbake.
• Noen ganger har du to pågående. Det kan bli eksplosivt, for begge er mest oppslukt av sitt syn.
• Med to unnvikende kan alt se rolig ut, men det kan være høyt følelsestrykk på innsiden.
(Kilde: Familieterapeut Lystad og Risholm)
Råd fra terapeuten i småbarnsfasen:
• Se om du kan snakke ærlig med noen fortrolige om at det er strevsomt. Når vi tør å vise litt sårbarhet sammen med andre, får vi ofte kontakt og støtte.
• Våg å ta imot hjelp fra venner, familie eller naboer. Bytte på å passe hverandres barn og hjelp hverandre med små ting.
• Det er ikke noe galt å trenge støtte eller å oppsøke hjelp fra profesjonelle.
• Man behøver ikke være på bruddets rand for å ta kontakt med familievernkontoret. Ta kontakt for å forebygge og få støtte i en vanskelig fase.
Senk forventningene til partneren
Mange av oss blir frustrerte fordi vi har for høye forventninger til parforholdet. Kanskje er det slik at vi forventer at én person skal gi oss det vi tidligere fikk fra en hel flokk? Det er umulig for et annet menneske å skulle gi alt vi trenger av trygghet, fellesskap, økonomisk støtte, vennskap og kjærlighet. Kanskje du kan dele utfordringer og hente det du trenger fra andre mennesker rundt dere?
Bufdir
