Barneoppdragelse
Ros og anerkjennelse er viktig, men gjør du det riktig? Dette bør du passe på å IKKE gjøre
Lurer du på om du roser barnet på riktig måte, eller om det er galt å rose for mye?
Ros og anerkjennelse kan gi barna en opplevelse av at noen setter pris på dem, noen ganger for slik de er, andre ganger for det de gjør.
Det kan styrke både selvfølelsen og selvtilliten hos barnet, og kan gi ham forsterket tro på seg selv og vekke lysten til å gjenta det han får ros for.
Foreldre har forskjellige måter å rose barna sine på. Noen jubler og applauderer, mens andre nøyer seg med et anerkjennende nikk eller å vise tommelen opp.
Presis ros er lettere å forstå
Det er mange ulike måter å gi ros på. Kanskje roser du og partneren din barnet på ulike måter, og for ulike ting?
Foreldrehverdag.no er utviklet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Rådene bygger på International Child Development Programme (ICPD) og legger vekt på samspillet mellom voksne og barn.
I samarbeid med Foreldrehverdag.no presenterer Foreldre & Barn ulike artikler som kan hjelpe deg i foreldrerollen.
At dere gjør det på ulike måter, betyr ikke at det ikke når frem til barnet. Det kan imidlertid være lurt å være så presis du kan og forklare hva du synes er bra.
«Bra!» sier vi kanskje. Men hvorfor er det bra? Vær spesifikk:
«Så flink du er til å hjelpe søsteren din med å knytte skolissene!» «Så grei du er som deler med de andre.» «Jeg ser du strever litt med matteleksen. Men du gir deg ikke med en gang, og det er så bra!»
Når du vil oppmuntre barnet til å fortsette med noe som er litt vanskelig, kan du for eksempel si: Jeg ser at du strever hardt med dette, jeg tror at du kan klare det, eller: Dette går litt bedre for hver gang.
Som forelder må du også forsøke å se hva det er realistisk at barnet kan få til.
Å finne balansen mellom å ikke gi seg for lett, og å ikke streve for lenge, kan være utfordrende.
Les også: Aldersguide for grensesetting 0 til 6 år: Det er spesielt én «foreldrefelle» du bør unngå
Ros forsøkene
Vi voksne bør være oppmerksomme på å rose både for det barnet forsøker å få til, og det barnet faktisk klarer.
Altså ikke bare rose barnet for å gå fort på ski, men også for at det reiser seg opp og fortsetter, hver gang det faller langflat i snøen. Slik unngår du at rosen føles som en vurdering av hva de klarer og ikke klarer.
Ros som er god for barnet er:
- konkret: «Her har du brukt mange fine farger, ser jeg. Fortell meg mer om hva du har tegnet her», i stedet for: «Det var en fin tegning»
- kort og oppriktig: «Takk for at du hjalp meg med å rydde»
- sagt med et språk barnet forstår: «Takk for at du ventet mens jeg snakket i telefonen»
- levert med et positivt kroppsspråk, ansiktsuttrykk og stemmeleie
- uten negativt vedheng: «Fint at du gjorde alle leksene dine til i dag», i stedet for: «Fint at du gjorde leksene dine til i dag, men hvorfor kan du ikke gjøre det hver dag slik Olav pleier?»
For å unngå at all ros blir forbundet med vurdering av prestasjonen, kan det være fint å legge merke til barnets opplevelse, sette ord på og dele opplevelsen med dem. Du kan for eksempel si:
«Nå ser det ut som du koser deg!» «Så gøy det er å skli på sklien!» «Det høres ut som du og vennene dine har det hyggelig sammen.»
Slike kommentarer som speiler barnets opplevelse kan hjelpe barnet til å legge merke til indre motivert glede, som en slags motvekt til glede basert på andres vurderinger.
Les også (+): Ernæringsfysiolog har testet næringsinnholdet i snacks til barn: Bare tre får terningkast 5
Ros
Presis ros:
- gjør det lettere for barnet å forstå hva du setter pris på
- kan bidra til å bygge opp et positivt selvbilde hos barnet
- kan bidra til å bygge barnets egen tro på at hun kan få til det hun prøver på.
Oppmuntring er viktig for barn, særlig når de strever og ikke får det til. Mange av ferdighetene barn skal lære seg er vanskelige i begynnelsen, og det kan være lett å miste tålmodigheten og gi opp.
Når du oppmuntrer barnet, formidler du at du ser at barnet prøver hardt, samtidig som du uttrykker tro på at barnet kan få det til.
Den mest verdifulle rosen er spontan, oppriktig og variert.
Det betyr at du bør følge godt med når barnet prøver å mestre nye utfordringer. Gled deg over hva barnet får til, den innsatsen hun gjør, og ikke minst formidle det til barnet på forskjellige måter.
Hvorfor gir du ros?
Det kan være uvant å tenke at vi roser barna våre av en grunn, men ofte ligger kanskje ønsket om å oppfordre til noe bak rosen? Det er mange grunner til at vi roser. Noen eksempler er:
- for at barnet skal bli glad
- for å vise kjærlighet
- for å gjøre barnet bedre i det hun holder på med
- for å oppmuntre henne til å ikke gi opp
Uavhengig av hvorfor du roser, kan det være greit å tenke gjennom hvilken effekt rosen har på barnet ditt. Når du gir ros, sier du samtidig noe om hva du synes er viktig.
Det kan for eksempel være at du vil hjelpe barnet til å bli bedre i noe, som å svømme, sykle, gå på ski eller lese.
Du kan ønske at barnet ditt skal bli tryggere på seg selv, ved å tørre å prøve noe nytt eller å snakke med nye barn.
Eller kanskje du vil oppmuntre til en spesiell type oppførsel, som at barnet er snill mot andre, spiser grønnsakene sine eller passer innetidene?
Motiverende ros
Ros kan øke barnas egen motivasjon til å mestre nye oppgaver og utfordringer, både hjemme, på skolen eller i barnehagen. Rosen kan få barnet ditt til å føle at det mestrer.
Både små og store barn er opptatt av ros, fordi de trenger anerkjennelse og veiledning i anstrengelsene de gjør for å mestre verden rundt seg.
En anerkjennende kommentar, gjør godt, akkurat som vi voksne setter pris på at sjefen verdsetter jobben vi gjør, eller at gjestene roser maten vi har laget til dem.
Les også: Barnepsykolog: – Det er som om det har blitt en trend å ha det tøft som forelder
Er det skadelig med for mye ros?
Noen foreldre tenker at barna kan bli bortskjemte av for mye ros. Det er heldigvis lite som tyder på det, men det kan hende at rosen ikke har noen betydning for barnet.
Litt som hvis noen skulle rose deg for å knyte skolissene eller pusse tennene selv.
Et viktig poeng i forbindelse med ros og positive tilbakemeldinger, er at vi passer på å ha situasjoner og stunder sammen med barnet der vurderinger eller positive kommentarer ikke er et poeng. Ellers kan barnet få følelsen av å være «under vurdering» hele tiden.
Riktig forventning til barnet
Det er ikke alltid like lett å finne balansen mellom å forvente for mye eller for lite av barnet. Du må ta hensyn til hva barnet faktisk kan få til, og hvordan og hvor raskt barnet lærer.
For høye forventninger kan skape stress og engstelse, mens for lave forventninger ikke gir barnet den utfordringen det trenger. Det er viktig å vise barnet at du er glad i det, uansett hva det får til.
Barn kan også oppmuntres til å lære å vurdere seg selv. Du kan spørre:
Hva synes du selv om det du har fått til? Noe av det fineste vi kan gi barna våre, er evnen til å vurdere seg selv positivt, og å bli trygg på den verdien hun har.
