KOMMENTAR
«Parforhold lider når små barn kommer til verden». Jeg er så lei av å høre det
Vi må slutte å ta for gitt at kjæresteforholdet blir vanskelig fordi vi får barn. Det er mulig å ha barn og bli sterkere og mer lidenskapelige, skriver småbarnsmoren.
Dina Palos (22) er journalist i Klikk.no og mor til ett barn. Dette er en kommentar og representerer forfatterens meninger.
Som 21-åring ble jeg og samboer (24) foreldre for første gang, til en liten gutt som nå er ni måneder.
Lite visste vi om tiden vi hadde i vente.
Som førstegangsmamma har jeg blitt mer oppmerksom på forventningene og kommentarene om parforhold etter at man har fått barn.
Jeg husker da jeg var gravid, at jeg gledet meg, men også gruet meg litt til hvordan kjæresteforholdet til meg og partneren skulle bli.
«Alle» har hørt det. At parforholdet lider når små barn kommer til verden.
Allerede da måtte han håndtere de ukontrollerte hormonene i kroppen, som forvandlet meg til «Hormonella» i ny og ne. Hvordan skulle det bli med en ny hovedperson i livet vårt? Ville det bli så hektisk at vi ville glemme hverandre? Ville vi skli fra hverandre?
Bekymringer
Det finnes filmer, serier og artikler som forteller at parforhold svekkes når vi får barn, som for eksempel «Hvordan redde parforholdet etter barn» eller at «Noe av det mest skadelig et parforhold kan utsettes for, er å få barn».
Forskning sier at å bli foreldre er en utfordring for parforholdet. For mange er det en sårbar fase i samlivet og familieforøkelse kan sette parforholdet på prøve.
Men, jeg er lei av å høre det. Faktisk, så finnes det mange som får et sterkere og bedre parforhold som foreldre. Det er i hvert fall min erfaring. Og det snakkes det for lite om.
Og jeg har sett flere eksempler på dette. Én forelder på Tiktok skriver: «Jeg forteller alle at kjæresteforholdet blir sterkere. Vi er et skikkelig team nå. Vi er 100 ganger sterkere etter ett barn, og venter på neste nå.»
En annen forelder: «Vi har alltid vært veldig forelsket. Men herlighet, etter at vi fikk får lillegutt har kjærligheten for hverandre bare vokst, noe jeg ikke trodde var mulig.»
Ja, det er faktisk mulig å komme sterkere ut av det.
Sammen mot problemet
Det er kanskje bra vi gruer oss, for da er vi litt mer oppmerksomme på det som kan skje.
Men det skal ikke være slik at kun fordi vi får et barn, så svekkes kjæresteforholdet. Vi har tross alt skapt et liv sammen, og hva gjør oss mer sammensveiset enn det?
I mine øyne skal dette være partneren min livet ut. Vi samarbeider og hjelper hverandre. Vi lærer å kjenne hverandre på nye måter som styrker kjennskapet til hverandre.
Min opplevelse er at kjærligheten for partneren min har vokst, og det gjør oss sterkere og mer lidenskapelige.
Da vi fikk barn, skal jeg ærlig innrømme at jeg fikk se flere sider av ham – på godt og vondt. Jeg kan banne på at han fikk sett mange usjarmerende sider ved meg også.
Det er kanskje ikke så sexy med melkespreng, håret som ser ut som et fuglerede, poser under øynene på grunn av mangel på søvn, og «Hormonella» som titter frem igjen.
For vi kommer trolig ikke unna det. Den ulmende irritasjonen i kroppen som får deg til å brøle som bjørnen iblant, eller instinktet som sier «Neeei. Ikke gjør sånn. Det er feil.»
Du er trøtt. Du er sliten. Du er utålmodig. Og vipps, så titter udyret i deg frem.
Still de gode spørsmålene
Relasjonspedagog og forfatter av «Å elske og bli elsket- ta vare på kjærligheten», Bjørk Matheasdatter, sa det så fint til Klikk.no nylig:
– Det handler masse om å ikke henge seg for mye opp i bagateller, legge til side ting man irriterer seg over og være mer opptatt av å samarbeide enn å vinne. Spør deg selv: Det jeg har lyst til å si og gjøre nå, fører det oss i riktig retning? Vil det skape god stemning? Hvis svaret er nei, er det ofte lurt å justere seg selv.
For meg så har det handlet om hvordan vi håndterer det. Er partneren irritert, kan jeg ta et steg tilbake og la den andre få blåse ut litt frustrasjon, og senere gi hverandre en god klem.
Vi kan stille spørsmål som «Hva kan jeg hjelpe med? Jeg er her». Lytte til hverandre. Snakke med hverandre. Vise at vi ser hverandre. Ikke ta hverandre for gitt.
Stille spørsmål og vise interesse. «Hvordan har dagen din vært?», «Så flink du er», «Takk for at du gjorde det». Det å finne de små tingene og rose hverandre for, heller enn å finne de små tingene å kritisere hverandre for. For vi prøver begge hardt. Det er nytt for oss. På mange måter handler det om å være uselvisk og prøve å forstå hverandre.
Jeg er kanskje heldig som har en partner som stiller opp på lik linje som meg.
Kanskje han gjør seg selv en tjeneste for å slippe udyret i meg som maser og maser. Men jeg tror også det handler om å senke kravene hjemme, og ikke ha for høye forventninger til hverandre.
Vi prøver oss frem og kommuniserer behovene og ønskene vi har. For oss var det viktig å snakke sammen om dette, før barnet kom til verden. Jeg tror kommunikasjon og forståelse er nøkkelen.
Les også: Anja Hammerseng-Edin om forholdet: – Jeg trakk meg litt unna
Kjærestetid
Og så er det ikke bare det å være foreldre, men også kjærester, uten å miste «gnisten».
Det handler om å prioritere forholdet og gripe sjansene. Det handler om å være sammen som en familie, og ikke la ungen komme imellom. For meg så handler det om å være kjærester og foreldre, ikke bare foreldre som har et felles «prosjekt».
For hvem skulle trodd at imellom gulp, svettelukt og mangel på søvn, så skulle tiltrekningen og kjærligheten for hverandre vokse?
Hva er vel mer sexy enn en partner som gjør husarbeid og viser uendelig med kjærlighet til barnet mitt?
Det å se ham tulle og tøyse med ham, kose og synge og være den fineste pappaen til barnet vårt, får det til å krible i hele kroppen.
Å se mini-oss, gjør meg ekstra takknemlig for at han har gitt meg gleden av å skape livets gave sammen.
Og mange tenker: Barnevakt. Barnevakt. Egentid uten barn. Faktisk, så har mange funnet balansen med barn uten barnevakt.
Vi har godt av å være kjærester hele tiden, ikke kun den sjeldne daten vi har i ny og ne.
Jeg siterer Matheasdatter igjen:
– Vi må omdefinere kjærestetid. Jeg mener det er en fallgruve å tenke at kjærestetid bare er tid uten barn. Kjærestetid er også i høyeste grad den tiden vi tilbringer som par med barna. Det er godt for barna å se at dere er kjærester, og oppleve dere som kjærester. Det gir trygghet for barnet å se at dere klemmer og leier hverandre. Det er lite barnet lærer mer av enn å høre hvordan dere snakker med hverandre. Å være sammen som familie, det er en fantastisk måte være kjærester på.
Den lille oppmerksomheten
Det handler på mange måter om det lille kysset mellom gråtingen, bleieskiftet og matingen. Den lille kosen mens barnet leker litt alene på lekematta. Den lille klemmen under matlagingen, den kjappe sexen når barnet dupper av, og den lille egentiden etter leggetid.
For meg handler det om å gripe sjansene til å være kjærester når vi kan.
Lillemann er nå ni måneder, og jeg håper vi klarer å ta vare på kjæresteforholdet videre. De fleste av oss drømmer om å bli gamle og grå sammen, og kunne leie hender mens vi titter bort på barnebarna våre en vakker dag.
Dersom vi vil være kjærester da, og gi barnebarna våre tro på kjærligheten, da må vi ta vare på kjæresteforholdet nå. Venter vi hele tiden på at barna skal vokse opp litt, så er jeg redd vi sklir fra hverandre og lager våre egne veier i livet.
Og for alle som spør hvordan det går med kjæresteforholdet så svarer jeg alltid «Hva mener du? Det går VELDIG BRA, skulle det ikke det?».
Vi må slutte å ta for gitt at kjæresteforholdet blir vanskelig og svekket kun fordi vi får barn. Det er mulig å ha barn, og faktisk bli sterkere og mer lidenskapelige for hverandre.
Jeg forstår at realiteten er at det er for vanskelig for mange, men det finnes også håp og solskinnshistorier.
Men, husk at disse solskinnshistoriene også har mørke skyer på himmelen. Det handler om hvordan vi håndterer det. Vi kan jo prøve å gå sammen mot problemet, ikke mot hverandre.
