Overstimulerte barn
«Det er mer utagering blant barn enn tidligere. Jeg tror det er på høy tid å stoppe opp litt»
Barnehagelærere lurer på hvor det har blitt av hverdagshøfligheten. Jeg tror det er på høy tid å stoppe opp og kjenne etter hva barna våre egentlig trenger, skriver Kjersti Salvesen.
Dette er en kommentar og representerer forfatterens meninger.
Barn trenger øyeblikk der tiden står stille og det ikke skjer noe. Flere barn i dag har for få slike øyeblikk.
Mange opplever mye stress fra tidlig alder. Barn har ofte fritidsaktiviteter etter lange dager i barnehagen – og også i helgene skjer det ofte mer enn før.
Intensjonene er gode. Foreldre vil så gjerne gjøre barna rustet til livet, både sosialt, faglig, kulturelt, sportslig og når det kommer til friluftsopplevelser, men flere mener vi har gått for langt.
Slag og spark
Barnehagelærer Heidi Moreno har gjennom tre tiår hatt med seg barnehagebarn til kulturinstitusjoner. Hun har alltid fått gode tilbakemeldinger inntil nylig.
I et intervju jeg gjorde med den erfarne barnehagelæreren, sa hun at flere av barna endte opp med å overfalle museets formidlere.
Kjersti Salvesen er utdannet journalist og kommunikasjonsrådgiver og har tidligere studert EQ-terapi.
De siste årene har hun hovedsakelig jobbet med portrettintervjuer, relasjonsreportasjer og familielivsjournalistikk for ulike magasiner og aviser, samt skrevet to bøker om relasjoner. I denne spalten reflekterer Kjersti rundt relasjoner med barn – og hun skriver ut fra sitt eget mammahjerte.
Disse hadde med seg kofferter med utstyr de skulle vise til alle, men enkelte barn rev og slet i alt fra forstørrelsesglass til sommerfuglvinger.
Moreno, som også er praksislærer og tar imot studenter i barnehagen, fortalte meg at mange barn sier til studentene at de ikke gidder å høre på dem fordi de «bare er studenter».
Noen barn går så langt at de angriper dem fysisk med slag og spark.
Moreno og en rekke barnehageansatte hun kjenner, opplever at de må lære barn normal høflighet. Ansatte erfarer at bøker blir revet i og tråkket på. Brikker til brett- og puslespill blir borte, og møbler og leker ødelagt.
En forsker jeg har intervjuet bekrefter dette bildet. Ane Nærde, psykolog og forsker ved Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU), forsker på barns sosiale utvikling.
Hun har et klart inntrykk av at det er større utfordringer knyttet til utagerende adferd i barnehagen i dag sammenlignet med tidligere.
Orker ikke ta kampene hjemme
Årsakene til at det har blitt slik er mange og sammensatte. Forsker Nærde tror blant annet det handler om at dagens foreldre er travle og skal prestere på mange arenaer.
Familier har mindre tid sammen, og forskeren sier mange foreldre ikke har tid eller ork til å ta kampene med barna hjemme.
Barnehagelærer Moreno er inne på det samme. Hun sier at de fleste foreldre er mindre sammen med barna fordi barnehage og fritidsaktiviteter fyller mye av hverdagen.
Derfor blir barnehagen stedet barna lærer sosiale ferdigheter.
Barnehagelæreren opplever at enkelte foreldre har for store forventninger til barnehagen og sier det vil lette de ansattes arbeidsmengde hvis foreldrene «tok tilbake» litt av ansvaret sitt.
Fyll opp kjærlighetstanken
Da jeg ble gravid med mitt førstefødte barn for snart 20 år siden, ga en klok person meg et kort der det sto: «Barn staver kjærlighet slik: T-I-D».
Jeg tror det er på høy tid å stoppe opp litt – og kjenne etter hva barna EGENTLIG trenger.
Som EQ-terapeut vet jeg at mange barn trenger nettopp tid. Mange barn savner mer tid sammen med foreldrene sine. Barn trenger også tid alene, tid som står stille, og tid der både store og små kan være til stede.
Som EQ-terapeut har jeg lært at alle har en såkalt kjærlighetstank: En slags emosjonell tank som trenger påfyll av nærhet, varme, undring, tilstedeværelse, omsorg og trygghet.
Når kjærlighetstanken er tom, blir forholdet til seg selv, relasjoner til andre og livet generelt vanskeligere. Sånn er det for oss alle, også for barna.
Mens vi voksne i større grad kan fylle opp vår egen tank, for eksempel ved å gjøre ting som føles godt for oss, som å velge et yrke og en arbeidsplass som kjennes riktig, velge en partner som ser oss – eller å tilbringe tid med venner som løfter oss, er barn prisgitt de voksne rundt dem.
Indre ro
Som EQ-terapeut vet jeg at gode relasjoner er avgjørende for å kjenne på indre ro og ha det godt med seg selv som menneske.
Det gjelder både små barn, store barn, ungdommer og oss voksne. Relasjonen til seg selv er grunnleggende – for om den er trygg, er det lettere å knytte god kontakt med dem rundt deg.
Jeg tror mye starter her. Når barna har fått påfyll i sin kjærlighetstank, har de det bedre med seg selv, og det blir enklere å fungere i en større gruppe.
Les også (+): Sjefen nekter å godta sykmeldingen min. Kan han det?
Medmenneskelige rollemodeller
Flere barnehagelærere etterlyser hverdagshøflighet blant barn i barnehagen – og blant foreldrene også.
Jeg tror mer indre ro, som altså krever tid og nærhet, naturlig vil gjøre barna mindre stresset, oppmerksomhetstrengende og aggressive. Det finnes ingen kjapp løsning, men dette er et sted å begynne.
Som foreldre trenger vi å senke skuldrene. Lettere sagt enn gjort.
Men det å ha litt mindre på agendaen, sånn at vi faktisk har tid til å slå av en prat med barnehage- og skoleansatte, andre foreldre og barna deres, gir gode signaler til egne barn.
Når vi tar oss tid til dette, vil vår vennlighet og ro smitte over på barna våre.
Barn er sensitive og fanger opp vår interesse og respekt for andre mennesker.
La oss være imøtekommende og vise hverandre at vi bryr oss i en travel hverdag. Barn trenger rollemodeller som har tid til å være medmennesker.
