Julemagi av verdi
«Det skremmende om vi ikke er bevisst på dette. Vi kan tilbringe dag etter dag sammen med barn uten å egentlig se dem»
Vi ser på det ytre, de rundt oss, og legger oss gjerne tett opptil dem. På den måten kan vi miste litt grepet om hva som rører seg på innsiden av barna våre.
Dette er en kommentar og representerer forfatterens meninger.
Barnas ønskelister er lange før jul. Å ønske seg ting under treet er, for de fleste barn, en viktig tradisjon i julen. Sånn har det alltid vært.
Det er en del av julemagien: En del av den spenningen, frydefullheten og takknemligheten vi ønsker at barna våre skal føle og gjemme i hjertene sine til de blir voksne.
Jakten på julemagi
Sannsynligvis hadde også du, som barn, ønskelister før jul (og kanskje har du det fortsatt), og dine foreldre før deg igjen … Enkelte ting endrer seg knapt. Andre ting endrer seg ganske mye, som mengden og prisen på det barna ønsker seg.
Kjersti Salvesen har jobbet som foreldrelivs- og relasjonsjournalist i over 20 år, og har skrevet flere bøker, blant annet om relasjoner med barn.
Er utdannet journalist, har senere studert kommunikasjon og samfunnskontakt. Har snart fullført en treårig EQ-terapeututdannelse ved EQ Institute i Oslo, som er godkjent som et alternativt behandlingstilbud fra Helsedirektoratet.
Kjersti bor i Asker utenfor Oslo og har tre barn og ett bonusbarn.
Jeg opplever at mange foreldre kjenner på et stort press i dag – og det skjønner jeg godt! I jakten på julemagi, er det lett å miste kontakten med seg selv, og kanskje med barna også.
Bildet av hva julemagi er, blir påvirket av og det presset jeg opplever at vi legger på oss selv – og på hverandre gjennom mye av det som deles i SoMe.
Barna våre snakker sammen – og mange barn i dag er vant til å få mye. Og så vil vi gjerne toppe det til jul, da!
Ytrestyrt tilnærming
Da jeg studerte kommunikasjon og samfunnskontakt for over 20 år siden, diskuterte vi begrepet «image is everything».
Det ble snakket om som noe smart i PR-sammenheng, men begrepet ble selvsagt også problematisert. Siden den gang opplever jeg at «image is everything» har blitt en vanlig holdning på mange områder i samfunnet – også knyttet til barn.
Jeg tror at vi, spesielt når vi er slitne og mister fokus på hva som virkelig er viktig, har en tendens til å ha en ytrestyrt tilnærming til barna.
I større grad kjøper vi det de vil ha, og som vi tror at de trenger – og tilrettelegger praktisk for dem.
Vi blir redde for at barna skal skille seg ut og handler ut fra det vi tenker er «lurt» å gjøre fremfor å titte på innsiden og finne ut hva de egentlig trenger.
Vi ser på de rundt oss og legger oss gjerne tett opptil dem. På den måten kan vi miste litt grepet om hva som rører seg på innsiden av barna våre.
Det indre bildet
Jeg tror at det er verdifullt om vi klarer å dreie «image is everything»-holdingen mot «inner image». «Inner image» handler om det indre bildet vi har av oss selv.
Relasjonen til blant andre foreldre, søsken, venner, barnehagelærere og lærere er med på å forme et barns «inner image».
Det indre bildet vi har av oss selv, påvirker valgene vi tar i livet – og kvaliteten på relasjonene våre. Et positivt indre bilde av seg selv bidrar til et godt selvbilde utad, tro på og tillit til oss selv.
Et solid «inner image» henger også sammen med god selvfølelse og følelsen av å kunne stole på seg selv: Tillit til at vi er bra nok, også når vi gjør feil og faller hardt i livet.
Det kroppslige øyet
Så hvordan kan vi styrke barnas «inner image»? Det starter med å se barna – og ikke minst evnen til å ‹tune seg inn› på dem.
Den danske barndomsforskeren Anette B. Koch har gruppert de barnehageansattes blikk på barn i tre kategorier: Det vurderende blikket, det overvåkende blikket og det kroppslige øyet.
Gjennom det vurderende blikket ser vi på barns egenskaper og kompetanse. Gjennom det overvåkende blikket passer vi på dem. Men det er gjennom det kroppslige øyet vi virkelig ser barna og kan tune oss inn på dem.
Dette blikket krever tid, ro, oppmerksomhet og tålmodighet. Det handler om å ta inn informasjon om barnet med hele kroppen: «Sense», være nær, se og lytte med hele seg.
Det triste og skremmende er at om vi ikke er bevisst dette – og ikke tar oss tid, kan vi tilbringe dag etter dag sammen med barn uten å egentlig se dem.
Fyll opp kjærlighetstanken!
På EQ Institute, der jeg studerer til å bli EQ-terapeut, snakker vi om at alle mennesker har en såkalt kjærlighetstank. Når denne emosjonelle tanken blir tom, blir forholdet til seg selv, relasjoner og livet generelt vanskelig.
Det er med andre ord en god investering å se barna gjennom det kroppslige øyet. Det gir påfyll til kjærlighetstanken.
Å være til stede sammen med barna bidrar til å fylle opp kjærlighetstanken deres – og din egen også: Å bake sammen. Høytlesning. Bygge hytte under kjøkkenbordet og sitte der sammen og spise pepperkaker. Se en julefilm. Tegne eller skrive julekort sammen.
Jeg synes kjærlighetstanken er et godt bilde på hva barna våre virkelig trenger.
En liten påminnelse
Vel, budskapet i denne spalten er ikke en oppfordring om å ikke bruke penger på julegaver. Ingen kan ta fra oss gleden over å kjøpe en gave til barna som de virkelig ønsker seg.
For ikke å snakke om følelsen det gir å se dem pakke opp på julaften og lyse opp som Betlehemsstjernen på julenattshimmelen når de får ønsket sitt oppfylt! Det er julemagi, det.
Men når barn må forholde seg til at «image is everything», noe mange barn i dag får inntrykk av gjennom alt fra reklame til voksnes SoMe-fokus, håper jeg at du vil minne deg selv om at ingenting er viktigere enn «inner image».
