Venner: Kommentar
Alle barn trenger minst én venn: Hva kan du som forelder gjøre når barnet føler seg utenfor?
Kvaliteten på vennskapsbåndene være viktigere enn antall vennskapsbånd.
Dette er en kommentar og representerer forfatterens meninger.
Det hadde vært tydelig en stund nå. «Geir» var alltid sur og innesluttet på ettermiddagene etter skolen.
På spørsmål om han skulle ut og leke med venner var svaret det samme:
– Nei, jeg vil ikke.
Fra å ha et rikt sosialt liv de siste årene i barnehagen var hverdagen nå ut i 2. klasse annerledes.
Nå, ved oppstart etter sommerferien, gledet han seg ikke til å begynne på skolen igjen.
Allerede fra 2–3 års alderen blir jevnaldrende og det å være sammen i lek viktig for barnet.
Det sosiale fellesskapet barnet får med andre barn er noe helt spesielt, en lek basert på barnets frie fantasi og der barnet får sine første erfaringer med sosiale relasjoner.
Fra 4–5 års alderen vil barnet ha noen venner som det foretrekker å treffe, og det vil gjerne treffe disse også utenom barnehagetiden.
Når barnet starter på skolen vil det ofte få helt nye bekjentskaper, og det vil danne seg nye relasjoner og gjenger i klassen.
Det å ha venner og føle seg sosialt inkludert er nå så viktig for barnet at det er en forutsetning for å trives på skolen.
Les også: Barn trenger voksne som ikke tar følelsene deres personlig
Litt sjenert av natur
For Geir hadde overgangen til skolen blitt vanskelig. Han «mistet» sine to viktigste venner fra barnehagen, og det hadde ikke vært noen i klassen som han hadde klart å få samme kontakt med som disse to.
Geir er også ifølge foreldrene sjenert av natur, og dermed litt avhengig av at andre tar kontakt for å få ham med i leken.
Det som foreldrene først hadde regnet med ville gå seg til, hadde nå blitt til et stort problem for Geir, og fortvilelsen til foreldrene hadde økt tilsvarende.
Men hva kan en som forelder gjøre i slike situasjoner? Mange foreldre kan kjenne seg igjen i problemstillingen, også foreldre med barnehagebarn.
Barnet synes det er vanskelig å være med i leken, og føler seg utenfor. Dette resulterer i manglende motivasjon til å gå ut dørene på morgenen og ofte en tilhørende konflikt mellom foreldre og barn.
Det første skrittet du kan ta som forelder er å koble sammen barnets dårlige humør med de sosiale vanskene som barnet opplever i hverdagen.
Det er viktig at du prøver å få barnet ditt til å snakke eller sette ord på hvordan det opplever sin vennesituasjon. Men det er også stor sjanse for at barnet ikke vil snakke om dette, eller at det selv ikke kobler sammen sitt humør med at ingen vil leke.
Første trekk er med andre ord å prøve å oppnå en felles forståelse med barnet om at det som er vanskelig er å finne noen å leke med.
Les også (+): Ernæringsfysiolog har testet næringsinnholdet i snacks til barn: Bare tre får terningkast 5
Hvordan føles det?
Det andre en kan gjøre er å hjelpe barnet med å sette ord på hvordan det føles å ikke vite hvem en kan leke med eller om noen vil leke med det.
Det du ønsker som forelder er at barnet skal føle din omsorg og anerkjennelse for at dette er vondt, og at det ikke skal være alene med disse følelsene.
Geir klarte å si at de andre guttene i klassen bare skulle lekesloss hele tiden, og at han ikke likte dette.
Slik ble det lettere for foreldrene å kunne gi han støtte på følelsen av å være venneløs om morgenen før han skulle gå, og komme inn i en rutine der en snakket hver dag om hvordan han hadde opplevd skoledagen om ettermiddagen.
Vi vet fra forskningen at det at foreldrene klarer å vise omsorg og anerkjenne barnets følelser i slike situasjoner, vil redusere den psykiske belastningen dette er for barnet og gjøre det mer motstandsdyktig for utvikling av ytterlige psykiske plager.
Dette er med andre ord kanskje det viktigste du som forelder kan gjøre når barnet har sosiale vansker.
Kvaliteten av vennskap
Studier tyder på at barn og ungdom som foretrekker større grupper fremfor færre og nærere relasjoner kan ha noe mer symptomer på sosial angst videre i livet.
Med andre ord kan kvaliteten på vennskapsbåndene være viktigere enn antall vennskapsbånd.
Praktiske grep
Men du kan også ta noen mer praktiske grep for å hjelpe barnet ditt med en vanskelig sosial situasjon. For det første må du gi beskjed til skolen/barnehagen om hvordan barnet opplever hverdagen.
Læreren til Geir fant raskt ut at hun kunne plassere Geir i en gruppe med mer likesinnede elever i klasserommet. Etter et par dager kunne læreren fortelle at Geir hadde vært litt med den ene gutten i denne gruppen nå.
Mor til Geir tok da kontakt med moren til denne gutten, og spurte om han ville komme på filmkveld til Geir. Det ville han, og dette ble en koselig kveld.
Den nye vennen til Geir kunne også fortelle at han gikk på sjakklubb. Mor til Geir spurte Geir om han ikke også kunne tenke seg å prøve sjakk, han hadde jo spilt litt med far?
På denne måten hjalp foreldrene ham tilbake til en bedre sosial situasjon på skolen.
Én er nok!
Én er nok! Forskning viser at det å ha minst en god venn beskytter mot psykisk uhelse. Barn som har fysisk kontakt med minst én venn rapporterte om mindre ensomhet og færre symptomer på depresjon og angst.
Individuelle forskjeller
Ikke alle situasjoner ender slik.
Noen ganger må en støtte barnet mye mer og over mye lengre tid, og det kan være det ikke lykkes uansett hvor hardt du prøver, men at barnet først opplever bedring når skolesituasjonen forandre seg, for eksempel ved overgang til ungdomsskolen eller videregående.
Det er også veldig individuelt hvordan barnet opplever sin sosiale situasjon, noen barn er fornøyde med litt mindre sosial kontakt med jevnaldrende enn andre barn, og noen barn føler seg lettere avvist og trenger mer støtte for å klare å ta kontakt med andre barn.
Men alle barn trenger å ha minst én venn. Det er derfor en foreldreoppgave å se sammenhengen mellom barnets humør og vennesituasjonen til barnet, og vite når barnet trenger at vi gir det støtte og hjelp til å finne sine venner.
