TOMME TRUSLER:
– Jeg lyver for barna mine hele tiden
Det bare kamufleres som noe litt mer spiselig.
Dette er en kommentar og representerer forfatterens meninger.
«Ulv! Ulv! skrek gutten, men denne gangen kom det ingen fra landsbyen for å redde ham».
Jeg leser fra eventyrboken med buldrende stemme og løfter en dirrende moralsk pekefinger opp i luften foran to bergtatte guttunger.
«Har dere skjønt hvorfor ingen kom for å hjelpe gutten?»
Jeg panorerer illustrasjonene i boken foran syv- og femåringen slik at de kan få en nærmere kikk på ulven som er i ferd med å kaste seg over de små uskyldige lammene.
«Kanskje det var fordi han lyvde om det der med ulven først», svarer minstemann.
«Riktig! Derfor skal vi ikke lyve eller si ting som kan gjøre folk redde eller lei seg når vi ikke mener alvor. For da vil ikke folk stole på oss lenger og …»
«Men det gjør jo du mamma», avbryter eldstemann. «Du sier at vi ikke får lørdagsgodt hvis vi ikke hører på det du sier, men så får vi det likevel».
Syvåringen har rett ...
Skriver for Foreldre & Barn, klikk.no og på misslunde.com. Marie bor på Ekeberg i Oslo med sønnene Laurits og Jæger og mannen Ola.
Jeg lyver og jeg roper Ulv Ulv til stadighet. Det bare kamufleres som noe litt mer spiselig, nemlig Tomme Trusler.
Les også: Marie Lunde (41) er uhelbredelig syk. Nå må hun ta et avgjørende valg
En kjent hersketeknikk for foreldre
Tomme trusler er en hersketeknikk foreldre har brukt i evinnelige tider for å få barna til å lystre, uten å kunne vise til særlige positive resultater.
Tvert imot resulterer tomme trusler i at barna slutter å stole på foreldrene. Likevel insisterer vi på å kjøre evig reprise av denne destruktive måten å bedrive barneoppdragelse idet vi selv går inn i foreldrerollen. Nesten som en arvesynd.
Mens det i gamledager var Draugen og Risen man truet barna med å tilkalle, er det i dag presangene og isen man truer dem med å frata. Siden det ikke lenger anses som barnevennlig å praktisere drapstrusler, er metoden i dag enda mindre effektiv hvis man vil ha de små til å adlyde.
Derfor klekker foreldre ut de mest fargerike truslene for å kunne tviholde på teknikken de kjenner så godt fra egen barndom.
Dette er de vanligste truslene
Nest etter lørdagsgodt og skjermtid, er det upedagogisk nok trussel om isolasjon eller å forlate barnet som står på topp ti listen. «Hvis du ikke kommer nå, så går jeg fra deg» kjenner vi som en klassiker.
En annen populær variant er å true barna med deformasjon og fysiske plager, for eksempel at formen på øynene deres vil forandre seg hvis de ser for mye på skjerm. «Øynene dine kommer til å bli firkantet hvis du ikke skrur av IPaden nå»
Ellers er er det vanlig å true med ubehageligheter som fare, sykdom eller avisning. «Hvis ikke du deler på lekene dine, som kommer ingen til å ville leke med deg»
En fiffig praktisering av tomme trusler er når oppgaven barnet har fått og straffen de risikerer ved å ikke lystre overhodet ikke er beslektet. «Hvis ikke du spiser maten din nå, så får du ikke være Elsa på Halloween» eller «Hvis ikke du tar på deg vottene nå, så blir det torsk til middag».
Skyld på andre
Mange er også glad i å trekke inn tredjepersoner i trusseldramaene de igangsetter. Det kan være å true med at Julenissen ikke vil komme, at tannfeen ikke vil hente tennene til barnet eller at Gud blir lei seg. Da slipper foreldrene å stå ansvarlige for trusselen selv, men i stedet kan skylde på kjente og trygge forbilder som barna er glad i.
Her kommer også eventyrene inn i bildet. Gjennom eventyr kan de voksne fritt ta for seg av virkemidler for å formidle konsekvensene av dårlig oppførsel. Ensomhet, død og fattigdom- det er tross alt bare eventyr.
Og det er altså midt i et slikt eventyr på en lørdags ettermiddag at jeg blir arrestert av barna mine for løgn og tomme trusler. Heldigvis kommer jeg billig unna med en søt bestikkelse.
