kommentar
Har vi glemt at vi bare er mennesker?
Jeg står sammen med med sutrekoppene, men er likevel ingen utakknemlig egoist.
Dette er en kommentar og representerer forfatterens meninger.
Diskusjoner om livet med barn har rast i sommer. Foreldre som føler seg overveldet av familielivet og som lengter etter såkalt egentid, blir stemplet som sutrekopper og utakknemlige egoister.
Folk har nemlig fått langt flere barn i langt vanskeligere tider, uten å syte eller publisere selvmedlidende kronikker av den grunn.
Jeg står sammen med med sutrekoppene, men er likevel ingen utakknemlig egoist. Jeg er kreftoverlever og vet akkurat hvor takknemlig man blir av å få lov å se barna sine vokse opp.
Likevel må jeg syte litt og skrive kronikk. For jeg opplever at foreldrenes frustrasjon blir tolket dithen at det er barna som er problemet.
Det er ikke barna foreldrene trenger ferie fra
Men det handler ikke om barna. Det er egentlig ikke dem foreldrene trenger ferie fra. Tvert imot er foreldre i dag voldsomt opptatt av barna sine og strekker seg langt for at de skal utvikle seg til fine voksne som lever gode liv.
Marie Lunde
Skriver for Klikk.no, Foreldre & Barn og på misslunde.com. Marie bor på Ekeberg i Oslo med sønnene Laurits og Jæger og mannen Ola.
Det er imidlertid hva dagens foreldreliv bringer med seg som velter lasset. Det kan virke som om informasjon- og kunnskapssamfunnet vi lever i, har glemt at vi bare er mennesker med begrenset mental prosessorkraft og minne.
Les også: (+) Jeg ville gi datteren min masse ros og god selvtillit. Men det fikk uante konsekvenser
Helsemyndighetene tror at bare de gir foreldre mer informasjon om hva barna bør spise og hvor mye de bør bevege seg, så blir det lettere for heltidsarbeidende foreldre å lage sunne, varierte måltider fra bunnen og samtidig få familien bort fra skjermene og ut på aktiviteter.
For vi foreldre er forbilder for barna og må også legge bort skjermen. Den samme skjermen som vi trenger for å lese rådene, finne de sunne oppskriftene, organisere barneaktivitetene, kontrollere leksene, søke på heltidsjobbene, lese meldingene fra skole, nav, kommune…og fra Helsemyndighetene.
Skremsel og samvittighetsnag
Eksperter og fagfolk bruker alle kanaler tilgjengelig for å informere, advare, anbefale, oppfordre, veilede, formane, kritisere og skremme oss slik at vi kan bli enda bedre foreldre. Og mediene løfter dem frem med store overskrifter.
«Dette må du passe på når du skal velge bilsete» «Ikke gå i kjeftefella» «Foreldrene oppfattet ikke symptomene tidsnok» «Farene i hjemmet som foreldre må vite om» «Dette må du ikke gjøre hvis du vil ha trygge barn» «Dette bør du huske hvis du vil ha trygge barn» «Trygge barn lever lykkeligere liv».
Det gjelder å appellere til samvittigheten, spille på foreldreevnen, utfordre på ansvarlighet og mate bekymringen.
Les også: Jeg er glad jeg fikk livets viktigste telefon nå og ikke i neste budsjett
Alle krever mer, samtidig
Skolen har fått så mange nye reformkrav at den ikke kan ta hensyn til velferdsstatens forventning om at begge foreldrene skal være i full jobb. Dermed blir det krevende for mor og far å sjonglere jobb med planleggingsdager, avslutninger, foreldremøter, lekseoppfølging og vennegrupper.
De avlastende besteforeldrene har mindre tid til å avlaste, da de forventes å stå lengre i jobb for å finansiere sin egen alderdom.
Les også: De sovende små skulle bare visst. Hva som skjer etter leggetid …
Skolen vil at du skal følge opp barna tettere, barneidretten trenger flere frivillige, jobben krever mer effektiv verdiskapning, politikerne vil at du skal produsere flere barn og folkehelsen maler om ansvaret vi har for barnas fysiske og mentale helse.
Presset starter sekundet du har en positiv graviditetstest i hånden. Riktig gravidkost, beste pusteteknikk, den kritiske ammingen, det tryggeste bilsetet, den sunneste vektøkningen, ett glass eller totalt avhold, viktige knipeøvelser, trening av motorikk, den beste barnematen, permisjonsdeling eller ikke, gode leggerutiner, skrikekur eller samsoving, barnehagestart, matpakketipsene, de farlige symptomene, viktigheten av høytlesning, det selvstendige barnet, det sensitive barnet, god språkutvikling, validering og grensesetting…ja, og så videre.
Ikke bare å melde seg ut av samfunnet
Summen av alt du MÅ gjøre, alt du ØNSKER for dine barn og alt samfunnet og omgivelsene FORVENTER av deg som forelder, utgjør en belastning mer enn hva et vanlig menneske klarer å håndtere.
Det er ikke bare å melde seg ut av kunnskapssamfunnet når hele rammeverket til familien er bygget på det. Det vil heller ikke forsvinne, vi får stadig mer kunnskap og bedre tilgang på informasjon.
Men hvis vi bare kan begynne å snakke mindre om alt foreldre må og mer og hva vi kan, og ha større fokus på hva som er viktig og ikke. Om vi bare kan snakke om foreldrerollen på en måte som appellerer til foreldres følelse av mestring i stedet for utilstrekkelighet.
Da kan vi foreldre føle oss litt mer som mennesker igjen.
