Spørsmål og svar:

Fireåringen nekter å sove i egen seng. Hva gjør vi?

Vi har prøvd å ta kampen mange ganger, men jeg får så vondt av å se han lei seg. Han er redd for å sove alene. Hva bør vi gjøre? Familieveileder Heine Vestvik svarer:

Pluss ikon
<b>HEINE VESTVIK:</b>Familieveileder og tilknytnings­terapeut. Han har gitt ut fem foreldrebøker, blant annet Den lille foreldretrøsteboka og Den lille følelsesboka. (Publicabok).
HEINE VESTVIK:Familieveileder og tilknytnings­terapeut. Han har gitt ut fem foreldrebøker, blant annet Den lille foreldretrøsteboka og Den lille følelsesboka. (Publicabok). Foto: Forlagshuset Publica
Først publisert

Spørsmål:

Fireåringen nekter å sove i egen seng. Vi får ofte kommentarer av folk at det er litt merkelig og at han burde sove i egen seng. Vi er egentlig enig.

Vi har prøvd å ta kampen mange ganger, men jeg får så vondt av å se han lei seg. Han er redd for å sove i egen seng.

Vi trives også med å ha han i senga, men vi tenker det er på tide han sover i egen seng.

Vi er litt rådville. Hva bør vi gjøre?

Hilsen en litt oppgitt mamma

Svar:

Hei! Det er ikke lett å vite hva en skal gjøre i en slik situasjon, skal en fortsette å prøve å legge han i egen seng og se om han «gir seg» til slutt, eller skal han heller få «viljen» sin og sove i deres seng?

Jeg skriver «vilje» i hermetegn, fordi legging ofte ikke er et spørsmål om oppførsel, men heller et spørsmål om hva barnet er klar for å gjøre på egen hånd.

Det som er forvirrende med legging og barn er at de kanskje har sovet godt i egen seng fra ett – års alder av, men når de blir 3 – 4 år vil de plutselig sove i seng med foreldrene (igjen).

Dette skyldes at barnets forestillingsevne, eller fantasi om du vil, utvikles i denne alderen. Nå kan barnet forestille seg skumle scenario, for eksempel at det er en heks i skapet (hvis dere har sett et bilde av en heks i en bok for eksempel).

Det er altså hjernens utvikling som gjør at barnet blir mer redd i denne perioden.

Det aller beste er å forsøke å snakke med 4 -åringen om hva som gjør at han vil sove i sengen deres, og det kan være han forteller hva han tenker på som skremmer han – mest sannsynlig er det et eller annet, ikke sikkert han klarer å formulere det helt selv eller ser det helt tydelig for seg.

Så følger ofte en fase der en prøve å sovne i egen seng, gjerne med litt lys på og åpen dør, slik at barnet gradvis blir trygg på å sove i egen seng.

Noen bruker også ulike motivasjoner her, noe barnet oppnår når det trosser redselen sin, og som de kan tenke på mens de forsøker å sovne. Men obs – dette kan ta litt tid (ett år for eksempel).

Prøv å gjøre dette i samarbeid med barnet, det er barnet som skal overvinne noe og som trenger støtten din for å klare det.

Selv om dette er litt tidkrevende er det likevel litt viktig at barnet klarer å sove i egen seng etter hvert, ikke minst på grunn av at søvnkvaliteten vanligvis blir litt bedre for alle mann når en har litt armplass om natten.

Hilsen familieveileder Heine Vestvik

Les flere spørsmål og svar om barn og familieliv her

Mer fra Klikk+: Samleside | Foreldre | Historier fra virkeligheten