Skolestart
– Tilby en trygg hånd å holde i for både liten og stor – og tenk: Dette kommer til å gå bra
Husk på dette på første skoledag: Det er for sent å gjøre noe fra eller til akkurat nå! Du har allerede gjort en super jobb med å forberede barnet! skriver Magnus R. Stokke.
Dette er en kommentar og representerer forfatterens meninger.
Når du holder en spent skolestarter i hånden første skoledag, er det for sent å preppe barna: Den jobben har du allerede gjort.
Overgangen fra barnehage til skole er stor for de små, men kanskje aller størst for foreldrene.
For nå skal barnehagelivets lette bekymringer som at en turdag ble avlyst eller at ettermiddagsfrukten kun har vært banan flere uker på rad, byttes ut med mye større bekymringer.
Inn kommer dyp frykt for at barna ikke takler overgangen fra barnehage til skole, for om de har noen å leke med, for om AKS/SFO-opplegget er bra nok, om de ligger bakpå i matte, om det faglige er for vanskelig - listen er lang og bekymringene står i kø.
Magnus Ravlo Stokke
Far til fire gutter fra barnehage- til ungdomsskole-alder, bosatt i Oslo. Arkitekturstudent som skriver om familieliv på Klikk.no.
Denne indre projiseringen av alt som kan gå gærent blandes med dine egne gode og dårlige erfaringer fra skolegangen, og det hele sprenger i bryst og kropp når man står der første skoledag med et pyntet barn med ny sekk med fargerikt pennal, en perfekt sammensatt lunsjboks – og to klamme hender: en stor og en liten som holder hverandre ekstra hardt.
Da er det viktig å huske dette: Det er for sent å gjøre noe fra eller til akkurat nå! Du har allerede gjort en super jobb med å forberede barnet!
Første skoledag
Ungen har gjennom 5-6 år opplevd mestring, blitt utfordret, kjent på utenforskap - og opplevd at det går over, grått av uvennskap, det er dannet nye vennskap, hatt tillit til voksne, lært en haug av ting, falt og slått seg og prøvd igjen, og er så robust og klar som hen kan få blitt.
Hva som blir sagt eller ikke sagt i skolegården av deg der dere står og tripper første skoledag gir ingen store utslag på om de får det fint og lykkes i skolegangen eller ei. Mye arbeid gjenstår som forelder, men mye arbeid er også nedlagt.
Nå handler det om å stå stødig og vinke dem trygt avgårde og stole på at det kommer til å gå veldig bra. Har de ikke lært å høre på beskjeder fra de voksne så langt i livet, så lærer de det ikke de siste sekundene før de rusler inn i skolebygningen. Men det kommer etter hvert. Slapp av.
Når Karsten Warholm går inn på Olympiastadion i under OL i Paris sammen med treneren sin Leif Olav Alnes, så tror jeg begge er skikkelig spente.
Den unge skal i ilden og den gamle skal se på. Jeg tror ikke de bruker tiden rett før løpet på å lære ny løpeteknikk, teste ny steg-rytme eller en ny måte å hoppe over hinderet på.
Jeg tror de stoler på alt de har gjort før de kom til stadion: all trening, erfaring, positive opplevelser, mestring, nederlag, kamper, krangler, forsoninger og utvikling som har ledet frem til denne dagen som skal gjøre det til en positiv opplevelse.
Karsten kan bli belønnet med et OL-gull, barnet ditt blir belønnet med å ha gjennomført første skoledag på en fin måte.
Så mitt tips er å bruke dagen på å være til stede, puste med magen, la alle følelser som måtte komme bare komme og tilby en trygg hånd å holde i for både liten og stor – og tenke:
Vi har gjort en god jobb så langt - dette kommer til å gå bra.
Lykke til!
