Fruktbarhetstall i Norge

– Det er på tide at vi lytter til de fødende

Hva skal til for at dere vil komme tilbake? For dere må komme tilbake!

THORBJØRN BROOK STEEN: Fødselslege Thorbjørn Brook Steen skriver om fødetall og fruktbarhetstall i dette innlegget.
THORBJØRN BROOK STEEN: Fødselslege Thorbjørn Brook Steen skriver om fødetall og fruktbarhetstall i dette innlegget. Foto: Anton Soggiu
Sist oppdatert

Dette er en kommentar og representerer forfatterens meninger.

Etter en travel formiddag på min nye arbeidsplass ved fødeavdelingen på Bærum sykehus tok jeg meg noen minutter i solen.

Jeg elsker å se på livet og spesielt det helt nye. Her jeg sitter på en benk går en helt fersk familie på tre forbi meg.

Far bar så forsiktig han bare kunne babyen i det nye babysetet før han for første gang festet det i bilen før de kjørte hjem.

Tenk den reisen de har foran seg, og i det de passerer sier jeg lavt; velkommen tilbake. Jeg tror ikke de hørte meg, men jeg mener det av hele mitt hjerte. Dere må komme tilbake!

Det er mange dramatiske tall i Norge, men det mest dramatiske tall fra mitt ståsted er 1,4. Det er så mange barn norske kvinner føder i snitt i 2024 og kurven bare faller og faller.

I 2010 var den nesten på 2. Hva har skjedd?

Og midt i denne perioden i 2019 holdt Erna Solberg sin kjente nyttårstale hvor hun påpekte at nå måtte vi snu statistikken: «Lag flere barn, Norge trenger dere!»

Kvinnene blir stadig eldre før de får barn.

Tall fra Medisinsk fødselsregister viser at i første halvdel av 2023 krøp gjennomsnittsalderen for kvinner som får sitt første barn opp til 30,2 år fra 30,1 i fjor.

Samlet fruktbarhetstall (SFT) ble målt til 1,40 barn per kvinne i 2023. En marginal nedgang fra 1,41 året før.

Kilder: Fhi og SSB

Se mer

Lytt til de fødende

Det ligger mye bak dette statistiske fallet som ikke jeg kan nok om.

Pandemien slo til noen måneder etter talen. Avisene fylles av verdens uro. Det er krig i Midtøsten og på Europeisk jord. Og hva som skjer med klimaendringene er det kanskje ingen som egentlig orker å ta innover seg.

På toppen av det hele er det såkalt dyrtid. Skal vi tro forbruksforskningsinstituttet fra 2018 koster det opp mot en million og per barn. Jeg tipper det oppleves ganske så mye dyrere nå.

Det neste nå er forskere også nå negative effekter av smarttelefonbruk og fødselstall. Par-relasjoner og ivaretagelse av barna våre blir ikke bedre at vi alle stirrer ned i en skjerm. Kan vi ikke bare legge telefonen på hylla folkens!

Ikke noe av dette er det lett å få gjort noe med før verdenslederne skjerper seg og det er vel nesten utopisk.

Mobiltelefonen på hyllen opplever vel også de fleste som umulig.

Men kan vi i fødselsbransjen gjøre noe? Leser du sommerens dels opphetede debatt startet av barselsopprøret, kan vi kanskje det?

Jeg tror faktisk det er på tide at vi på vår side lytter aktivt til de fødende. Hva skal til for at dere vil komme tilbake?

Les også: «Er det en voksen til stede?» Katrine har vært på sitt første foreldremøte – og det gikk ikke knirkefritt

Hva skal til?

I sommerens debatt skrives det mye om ting vi gjør som kvinner ikke ønsker.

Unødvendig klipp, unødvendig bruk av overvåkning som CTG og alt for mange igangsettelser. Det er ikke sikkert vi som jobber på fødeavdelingene og Barselopprøret alltid er helt enige her.

Vi legger ikke klipp eller kobler på CTG bare fordi vi føler for det, men jeg er helt sikker på at vi kan tenke sammen og sikkert også annerledes. Jeg oppfattet debatten fra hver side litt for mye, alltid og aldri.

Legene som svarte ut var steile på sin side og snakket om alle barna som kunne bli syke eller dø, og motparten skrev som om de snakket for alle.

Jeg har skrevet mye før om de som opplever fødselen traumatisk.

En av tre opplever fødselen traumatisk, og det er selvsagt alt for mange.

Det er også alt for mange som kjenner på at barselstiden er tung og hjelpen er vanskelig å få. Uten å være samfunnsøkonom virker det på meg som at det er lurt å satse på den nye familen!

Hadde jeg vært en person med makt på toppen (helseminister eller helsedirektør eller noe annet gjevt) så hadde jeg invitert alle kloke hoder til en samtale. Hva skal til for at kvinner vil ha flere barn?

Stille barselsopprøret spørsmålet om hva de mener skal til for at kvinner har lyst til å føde. Stille samfunnsvitere og økonomer spørsmål om hvordan barnefamilier skal ønske, ha råd og klare å satse på å få barn.

Og til slutt stille oss som jobber på fødeavdelingene spørsmålet om hva som skal til for at vi kan bidra enda bedre til trygge fødsler.

Sånn. Her er ikke alle løsningene på bordet, men kanskje en liten start? Sett fra min side er ikke Norge bærekraftig uten at det kommer nye borgere som skal ta over videre.

Eldrebølgen vet vi kommer, og kanskje vi sammen klarer å demme opp fremover med en babybølge tilbake.

Jeg er klar!

Denne saken ble første gang publisert 29/10 2024, og sist oppdatert 29/10 2024.

Les også