Min fødselshistorie
– Da klokken akkurat hadde passert 03.30, ble det trykket på alarmknappen
Tonje gikk elleve dager på overtid. Les hennes fødselshistorie her.
Dette er fødselshistorien til Tonje Cecilié Lindblom (33) fra Jessheim. Historien er gjenfortalt av journalisten.
Da termindato passerte uten at noe skjedde, var jeg både sliten og tung, utålmodig og redd.
Jeg hadde fått estimert at babyen skulle være 3,9 kilo og kjente på en stor redsel for at hun skulle bli enda større.
Jeg endte opp med å gå elleve dager over termin, og disse dagene føltes like lenge som hele svangerskapet til sammen.
Det ble tatt både ultralyd og CTG, og jeg fikk høre at alt så fint ut.
Babyen, som hadde vært svært aktiv gjennom graviditeten, var ikke lenger like aktiv. Det gjorde meg ekstra bekymret.
Ni dager over termin var jeg på nok en overtidskontroll, og jeg var så sliten at jeg bare gråt og gråt. Jeg var redd for babyen i magen, og jeg følte at noe var galt.
Ballong og stomrier
Den dagen klarte jeg å grine meg til at det skulle settes inn ballong, og i det jeg reiste meg opp etter den var plassert, så fikk jeg stormrier.
Siden jeg aldri hadde født før, så visste jeg jo da ikke at dette ikke var normalt.
Jeg krabbet meg hjem, men stod i bue i sengen og tenkte med meg selv at jeg måtte være en pingle som ikke taklet disse smertene.
Da klokken ble 18, ringte vi igjen A-hus og fikk komme inn to timer senere. CTG-undersøkelsen viste at jeg hadde harde, men uregelmessige rier og to centimeter åpning.
Mens jeg fikk smertestillende, måtte pappaen forlate sykehuset og dra hjem siden dette var under pandemien.
Den natten ble jeg liggende på observasjonsposten, og dagen etter fikk jeg komme på fødestuen.
Etterhvert fikk jeg lystgass. Babyen viste litt tegn til stress, men det gikk heldigvis etter hvert over. Da åpningen var på fire centimeter, ble det satt på drypp for å få i gang fødselen.
En times tid senere var det fem centimeter åpning, og jeg fikk epidural.
At det tok så lang tid ga meg en følelse av panikk. Da det var gått enda et par timer, fikk jeg mer smertestillende i håp om at jeg skulle slappe av og klare å sove litt.
Så begynte ting plutselig å skje ved 22-tiden på kvelden: Siden åpningen fremdeles bare var på fem centimeter, ble det bestemt at vannet skulle tas.
Les også (+): – Da jeg kjente hodet, hevet jeg overkroppen, og tok imot babyen selv
Magefølelsen stemte
Ved midnatt hadde jeg endelig full åpning og kunne begynne å presse.
På det tidspunktet var jeg så sliten etter et langt svangerskap, men også bekymringen rundt hvordan det stod til med babyen i magen.
Jeg følte at jeg ikke kom til å klare det, følte meg svak og fikk panikk. Jeg presset og presset og prøvde alle stillinger.
Jeg skrek etter hjelp. Samboeren min var nå til stede, og jeg dro i t-skjorten hans. Jeg ropte ut: Nå dør jeg!
Etter tre lange timer begynte babyen å vise veldig sterke tegn på at dette ble for tungt for oss begge. Jeg fikk feber, og den lille hadde ikke kommet langt nok ned i bekkenet.
Da klokken akkurat hadde passert 03.30, ble det trykket på alarmknappen og rommet ble med et fylt opp med masse mennesker.
I full fart løp de av gårde med sengen jeg lå i gjennom korridorene og inn på operasjonssalen.
Jeg fikk beskjed om at de ville gjøre et forsøk med spinalbedøvelse, og at det ville bli narkose dersom ikke dette virket. Babyen var sliten, og det hastet med å få henne ut.
Det føltes som om tiden gikk utrolig sent der jeg lå på operasjonsbordet. Legen beklagde, men forklarte at babyen satt bom fast. Hodet hadde kilt seg fast i bekkenet, og det måtte prøves med tang.
Så, klokken 04.05, hele elleve dager på overtid, kom lille Hailey til verden. Hun veide bare 2,9 kilo. Jeg rakk så vidt å få et glimt av bakhodet hennes før jordmor løp av gårde med henne i armene.
Hun måtte ha pustehjelp, og jeg blødde. Det skulle vise seg at morkaken hadde sluttet å virke optimalt etter termin. Babyen hadde nesten ikke fått næring, og hun hadde gått ned i vekt.
Mammafølelsen som jeg hadde kjent på mot slutten, og som fortalte meg at ikke alt var som det skulle, viste seg å stemme.
