skitur med barn:
Alt lå til rette for den perfekte familieturen på ski. En bitteliten tabbe utløste det totale kaos
Vinterferie, kakao i sekken, trikkeskinner og strålende sol. Hva kan gå galt? Det aller meste, skulle det vise seg.
Solen skinner på de nypreparerte trikkeskinnene på høyfjellet. Sekken er pakket med kakao, tursjokolade og rosin.
Propagandabilder i perfekte lysforhold tas og sendes til slekt og venner.
«SE hvor fint vi har det da!»
Skiene er spent på. Det idylliske eventyret av en skitur for familien på fem, skal snart få sine første stavtak.
Et eldre ektepar passerer oss motsatt vei og smiler: «Oi, så flinke dere er til å gå på ski, da».
Stolt smiler jeg tilbake.
ALT ligger til rette for at dette skal bli en fantastisk skitur.
Det er bare ett lite problem:
Etter to dager i barneskitrekk, der man har blitt dratt opp av et skitrekk, er den vanligvis så standhaftige treåringen slett ikke klar for scenariet som møter henne etter om lag 100 meter:
Den første motbakken.
Det er som om man kan se tankene kverne under den rosa lua, mens frustrasjonen bygger seg opp:
Hæ? Må jeg GÅ SELV? Skal jeg ikke bli dratt opp av en vaier, for deretter å suse ned bakken mellom pappas bein?
Hva i huleste er dette for noe?!
Hun er fullt klar over at vi skal ut på ski, men er åpenbart ikke godt nok brifet om hva som faktisk skal skje med disse skiene.
Far og mor har gjort en liten tabbe. Men når man har med små barn å gjøre, kan selv det minste feilskjær velte et forbløffende stort lass.
– JEI VIL IKKE GÅ. UÆÆÆÆ!!!!!!!
Den lille divaen ligger plutselig med skiene på, men lent bakover ned i skisporet i en slags motsatt v-stil, med sola i øynene og med tårer og snørr.
Etter megling i noen minutter, virker situasjonen helt fastlåst.
Hun har blitt rammet av et akutt tilfelle av spagettibein, og siger sammen så fort hun forsøkes stablet på beina.
Fortvilelsen brer seg i rekkene.
Familiens rastløse følelsesmenneske (7) har fått nok.
– GÅ DA! Du ødelegger alt!
Han spenner av seg skiene og løsner rumpeakebrettene fra sekken.
– Ja, god idé, gå og ake litt dere imens. Dette kan jo ta sin … eh … Vi har jo god tid!
Noen minutter (som føles som en liten evighet) senere er vår lille «Severin Suveren» på beina igjen.
Puh.
Akkurat da høres en voldsomt hyl, mens et akebrett slynges gjennom lufta.
Noe har skåret seg totalt i akebakken. Ikke er bakken bratt nok, ikke er den glatt nok. Tvert imot består den av tørr og dyp snø.
Frustrasjonen over dette har kulminert i en konfrontasjon med søster (5), hvis akebrett nå har blitt pælmet flere meter bortover fjellandskapet.
– UÆÆÆÆ. Akebrettet mitt! Han kasta akebrettet miiitt!
– Hva?! Kastet du akebrettet?! Hent det og si unnskyld!
Men eldstemann som har tatt den mislykkede akingen som et stort personlig nederlag, har absolutt ingen planer om å hente akebrettet.
– Hent akebrettet og KOM, ellers … ellers så får du ikke … sjokolade!
– NEI! DETTE ER VERDENS VERSTE DAG OG VERDENS STØRSTE DRITT-TUR!!!
Les også (+): Foreldretabben «alle» gjør: – Det gir ikke mening for barnet
Okei. Det var det. Nå har begeret offisielt rent over hos de voksne.
– Sånn kan du ikke si!
Du SKAL hente det akebrettet!
Redaksjonen tok en uhøytidelig drodlerunde om hvilke ski-vettregler foreldre bør ha i bakhodet før en skitur med barn: Dette er resultatet:
Planlegg turen og forbered barna på hvor dere skal gå
Ha lave forventninger og ikke se på det som en nedtur å endre planene underveis
Tilpass turen etter barnas alder og ferdigheter
Vær forberedt på tissepauser, selv på korte turer
Ta med ekstra sokker og skift.
Spar på kreftene og ta pauser.
Gå ikke uten kjeks og rosiner og ha med nok kakao til hele turen.
Legg gjerne inn lek underveis.
Del ut skryt over en lav skisko!
Man skal selvsagt ikke gi opp for lett, men om det er DEN dagen der alt går på tverke, så er det ingen skam og snu.
Deretter følger mer kjefting, flere tomme trusler, skriking og skuffelse.
Når gemyttene omsider roer seg, er spagettibeina tilbake på treåringen.
UÆÆÆ, JEI VIL IKKE GÅ!
Selv den vanligvis så tålmodige femåringen virker å ha resignert.
– Pappa, jeg har snø i skoa. Jeg er våt på sokkene.
– Jeg har også snø i skoa, istemmer eldstemann.
Jeg begynner å humre.
Hele situasjonen er nå blitt så bånn i bøtta og absurd at det hele har begynt å bli tragikomisk.
Les også (+): Først da barnehagelæreren begynte å møte jenta utenfor porten, skjønte hun hva som lå bak oppførselen
Der vi står som på et postkort i de mest idylliske omgivelser man kan tenke seg, mens alt likevel rakner rundt oss.
Det vanlige ville kanskje vært å tvinge seg videre. Gjennomføre turen koste hva det koste ville. Ta noen idylliske familiebilder med kvikk lunsj og kakao – og late som om det har vært verdens beste tur og verdens beste dag.
– DETTE ER VERDENS VERST DAAAAG, blir igjen ropt utover høyfjellet.
– Jei må-på-do! Høres fra den kollapsede skiløper.
Vi voksne ser på hverandre, og nikker synkront.
– Skal vi bare … snu?
Vi snur.
Ungene leker rundt hytta. Det blir kakao og tursjokolade i hytteveggen.
På kvelden er vi enige om at det likevel ble en fin dag.
Vi har dessuten fått et minne for livet: Vi vil alltid huske dagen da vi gikk verdens korteste skitur.
Noen ganger er det faktisk ingen skam å snu.
