Elisabet ble knust av sorg – nå  hjelper hun andre

«God natt, og sov godt til du blir frisk», sa Elisabet til datteren Johanna (18). Hun våknet aldri opp igjen

Da Elisabets 18 år gamle datter plutselig ble revet bort, brukte hun sorgen til noe positivt. Det tok flere år, men i dag stortrives hun med å kunne hjelpe vordende mødre.

FERIEMINNE: Her er Johanna på ferie i Tyrkia i 2011. Hun ble bare 18 år gammel.
FERIEMINNE: Her er Johanna på ferie i Tyrkia i 2011. Hun ble bare 18 år gammel. Foto: Privat
Først publisert Sist oppdatert

Mobiltelefonen ligger aldri langt unna Elisabet Tyrenius (58). Vi merker det når vi sitter ved kjøkkenbordet hennes og prater om de tragiske hendelsene som ledet henne til det hun gjør i dag.

Når hun har vakt, er hun klar døgnet rundt for å kunne bistå gravide kvinner under fødselen. Elisabet er nemlig en profesjonell doula (fødselshjelper), og hun vet at samtalen hun venter på, kan komme når som helst.

– Vi har på forhånd blitt enige om hvor vi skal møtes, og så er vi til stede under fødselen. Som en doula er det min oppgave å støtte kvinnen og formidle hennes stemme i kontakt med jordmødre og leger.

Arbeidet som doula betyr at Elisabet kan gi emosjonell og praktisk støtte. Hun skal bidra til at fødselen blir den fine opplevelsen moren og paret drømmer om.

– Det som er viktig for meg, er å gi de som ønsker min hjelp, en god mottagelse og få dem til å vokse og føle at de klarer det selv. Jeg vet fra mine egne erfaringer at man klarer betydelig mer enn man tror.

Mens vi har snakket, har Elisabet satt frem et portrett av datteren Johanna på kjøkkenbordet. Hun døde plutselig for ti år siden etter å ha fått lungebetennelse. Det var hennes død som førte til at Elisabet utdannet seg til en doula.

BILDEMINNER: Elisabet har en fotovegg med familiebilder, og Johanna har sin naturlige plass på mange av dem.
BILDEMINNER: Elisabet har en fotovegg med familiebilder, og Johanna har sin naturlige plass på mange av dem. Foto: Bosse Håkansson
  • En doulas oppgave er å gi foreldrene en positiv fødselsopplevelse.
  • Doulaen skal være en trygg, beroligende og alltid tilstedeværende ledsager som kjenner kvinnen eller paret og deres ønsker, tanker, behov og følelser rundt fødselen.
  • Vordende foreldre gjør en avtale med doulaen tidlig i svangerskapet. Ved første møtet blir det bestemt om kjemien er god mellom foreldrene og doulaen.
  • To–tre uker før termin er doulaen i konstant beredskap og er klar til å komme til fødeavdelingen eller hvor moren befinner seg, på kort varsel.
  • Doulaens oppgave under fødselen er å gi kvinnen emosjonell og praktisk støtte. Hun er også morens stemme i kontakt med jordmødre og leger, noe som kan være ekstra betryggende for førstegangsfødende.
  • Ordet doula er gresk og betyr omtrent det samme som en tjener.
  • En doula utfører ingen medisinske oppgaver og har ikke medisinsk ansvar.

Kilde: Store medisinke leksikon

Se mer

Les også: Familien på fire var på ferie da Hans Kristian dro på joggetur. Han kom aldri tilbake

Et stort traume

Men det har vært en lang og vanskelig prosess. Hun var selv nær ved å bukke under for sorgen, og selv om hun har to andre barn og en mann hun elsker, vurderte hun på et tidspunkt å avslutte livet.

– Johannas død innebar et stort traume, og i lange perioder var det vanskelig å se meningen med livet, forteller hun.

Det var høsten 2013 datteren hennes på kort tid gikk fra å være en frisk og glad 18-åring til å bli som en gammel kraftløs dame som hverken kunne spise eller gå på toalettet uten hjelp.

– Johanna ble forkjølet med sår hals, forteller moren hennes.

En lege undersøkte Johanna, men trodde at hun hadde fått kyssesyken som skulle gå over av seg selv, og hun ble sendt hjem uten antibiotika. Men etter noen dager ble Johanna mye verre. Moren hennes fryktet at milten hennes hadde sprukket, noe som kan skje ved kyssesyke, og ringte etter en ambulanse.

På sykehuset ble det konstatert at hun hadde halsbetennelse, og hun ble sendt hjem igjen – denne gangen med en tidagers kur med antibiotika.

– Antibiotikaen hjalp, og Johanna ble litt bedre. Men da tidagerskuren var ferdig, steg feberen rett opp til 41 grader.

Bekymret ringte Elisabet nødnummeret hvor de rådet henne til å gi Johanna febernedsettende medisin.

– Men da jeg kom inn til henne morgenen etter, kunne hun nesten ikke puste. Med fulle sirener kjørte ambulansen henne til sykehuset i Trollhättan der hun ble overført til infeksjonsavdelingen og fikk tilførsel av oksygen.

<b>NYE LIV:</b> Elisabet med Johanne, syv måneder gammel. I dag hjelper Elisabet nye liv inn i verden.
NYE LIV: Elisabet med Johanne, syv måneder gammel. I dag hjelper Elisabet nye liv inn i verden. Foto: Privat

Lammet av sorg

Johannas ene lunge var slått ut av en ukjent årsak, og hun kunne ikke puste ved egen hjelp. Infeksjonsspesialistene besluttet å bedøve henne og legge henne i respirator for at den andre lungen skulle tåle belastningen.

– Vi fikk snakke med henne en stund før hun ble bedøvet, og det siste jeg sa var: «God natt, og sov godt til du blir frisk».

Dagene som fulgte er som en tåke for Elisabet. Hun og mannen hennes våket ved datterens side så mye de kunne.

Etter noen dager så det litt bedre ut. Johannas feber hadde gått ned, og Elisabet trodde at det verste var over.

Men kort tid etter fikk hun sjokkmeldingen om at også Johannas andre lunge var helt ødelagt. Hun kunne ikke puste selv, og et spesialist-team fra et annet sykehus var på vei for å holde henne i live til en lungetransplantasjon kunne gjennomføres.

– Vi satt og ventet fra klokken ett til klokken fem, og jeg så hvordan Johanna ble gråere og gråere. Hun hadde blitt så tynn, og det var nesten ingenting igjen av henne. På en måte håpet jeg at hun døde der og slapp å oppleve resten.

Da ekspertteamet kom, fikk Elisabet og mannen hennes ikke være til stede, men ble flyttet til et pårørenderom. Fem timer senere kom en lege og hentet dem så de kunne komme inn til Johanna. De fikk vite at hun hadde hatt flere hjertestopp, og at det var stor risiko for at hun hadde fått hjerneskader.

– Da jeg kom inn på rommet, så jeg med en gang at Johanna ikke var der lenger. «Steng av respiratoren», sa jeg, og så kollapset jeg, skrek og gråt.

De følgende ukene er som en tåke for Elisabet. Hun var lammet av sorg, og minnene er uklare. Et halvt år etter datterens død fikk hun selv et slag – en direkte konsekvens av traumet hun hadde gjennomgått.

– Jeg var sykmeldt i to år før jeg gradvis kunne begynne med arbeidstrening og deretter kunne gå tilbake til mitt tidligere arbeid som spesialpedagog.

Les også: (+) Alma fra Revelsøy bar på en grusom hemmelighet

Lungebetennelse (pneumoni) er vanligvis forårsaket av en infeksjon med bakterier eller virus. Infeksjonen skaper betennelse i lungene, noe som gjør det vanskeligere å puste.

Vanlige symptomer er feber, hoste og tung pust. Mange eldre får ikke så høy feber. De kan bare føle seg forvirra, trøtte og svake.

Andre symptomer kan være:

  • Tungpustet
  • Nedsatt matlyst
  • Problemer med å få i seg nok væske
  • Noen får brystsmerter når de puster inn eller ut. Dette kan oppstå hvis du får lungehinnebetennelse i tillegg.

Lungebetennelse må tas alvorlig – også hos unge og i utgangspunktet friske mennesker.

Lungebetennelse er alvorlig og kan være livstruende, men med rask behandling blir de fleste helt friske.

Kilde: Helsenorge

Se mer

Bearbeidet sorgen

Den siste tiden Johanna levde, og i årene etterpå, begynte Elisabet å bruke Facebook som en måte å bearbeide sorgen på. Venner oppfordret henne til å skrive en bok. I 2018 ga hun ut «Når et barn dør – fra å leve til å overleve», som består av hennes dagboknotater etter Johannas bortgang.

– Skrivingen har hjulpet meg med å bearbeide sorgen. I dag har jeg lært meg å leve med sorgen, men savnet forsvinner aldri.

Etter at boken kom ut, begynte Elisabet, ved siden av sitt arbeid som spesialpedagog, å holde foredrag for helsepersonell om sorgen etter datterens død og hvor viktig personlig håndtering er.

– Selv om Johanna ikke fikk riktig diagnose fra begynnelsen, og selv om jeg synes de på nødsentralen burde ha spurt etter pustefrekvensen hennes da jeg ringte, er jeg ikke bitter og klandrer ingen. Sykehuspersonalet gjorde det de kunne, og de håndterte situasjonen på en fantastisk måte.

<b>ALLTID BEREDT:</b> Elisabet er klar på kort varsel når en fødende kvinne trenger hennes hjelp.
ALLTID BEREDT: Elisabet er klar på kort varsel når en fødende kvinne trenger hennes hjelp. Foto: Bosse Håkansson

Doulautdannelsen

For Elisabet selv falt de siste puslespillbrikkene på plass da hun sa opp sin kommunale stilling og begynte å jobbe som konsulent innen spesialpedagogikk.

– Min mann og jeg satt i badstuen en kveld da han plutselig sa at jeg nå hadde sjansen til å utdanne meg til doula. Jeg hørte første gang om doulayrket ett år tidligere og følte at det kunne være noe for meg.

Å få hjelpe vordende mødre var en gammel drøm for Elisabet. Da hun var ung, ville hun bli jordmor. Hun tok mesteparten av sykepleierutdannelsen, men hoppet av. I stedet ble hun lærer og hadde en lang karriere i skoleverket.

– Jeg tok doulautdannelsen under to intensive helger i Göteborg. Jeg lærte blant annet forskjellige metoder for å få moren til å slappe av. Jeg gjør det mange jordmødre ønsket de hadde tid til, men jeg blander meg aldri inn i vurderingene til jordmødrene eller legene, sier hun.

Denne artikkelen ble første gang trykket i Hemmets journal SE, men er oversatt av Norsk Ukeblad og gjengitt med tillatelse.