flyttet fra bryne til karasjok
Jeanette tok med seg døtrene og flyttet langt nord: – Er forbløffet over gjestfriheten
Sommeren 2024 tok Jeanette med seg døtrene og et lite flyttelass og reiste fra Bryne til Karasjok. Hun ville realisere drømmen om et annerledes år.
På himmelen over Karasjok danser et grønt lys. I den kalde høstkvelden står en dame fra Bryne og hennes to døtre, nesten målløse, sammen med storebror Tobias, som er på besøk.
Nordlyset er akkurat så vakkert som de er blitt fortalt.
– Å komme hit har vært enda bedre enn forventet. Mange øyeblikk har vært magiske. Nordlyset, og når vi har stått på en høyde og speidet utover den uendelige vidda. ‘Her har folk gått med reinsdyrene sine i vær og vind, som de har slitt’, tenker jeg da.
Jeanette Braut Svendsen stopper opp, legger til at hun er imponert over døtrene Jenny og Frida som har tilpasset seg et helt nytt miljø på et fremmed sted.
De forfulgte en drøm og turte å ta sats for å prøve noe nytt. «Målet er å komme ut av hamsterhjulet», sa Jeanette noen uker før oppbruddet på hjemstedet Bryne.
Ektemannen Lennart og hennes eldste sønn på 17 år ble igjen fordi sistnevnte er i innspurten på videregående skole og er russ til våren.
Les også: Agnes og Lage kjøpte falleferdig småbruk som hadde stått tomt i 100 år: – Jeg er rørt
Sommer og sydentemperaturer
– Da vi kom hit i juli, var det sol, sommer og sydentemperaturer. Vi hadde sol fra knallblå himmel i over seks uker. Finnmarksmyggen vi hadde hørt så mye om, var ikke her. Det ble en pangstart, forteller hun.
Hun og innrømmer at året nordpå er selvrealisering for egen del, og at hun er glad for at det har blitt lite klaging fra Frida (11) og Jenny (5).
– Jenny sa nylig at hun gledet seg til å reise tilbake til Bryne for å se Ada, Amalie og andre venner hun har der, men det ble etterfulgt av: ‘Men jeg vil være med Inga Olea og Ravdna Marianne og de andre barna her også’.
Frida, som er eneste elev i norskspråklig sjetteklasse på skolen, får undervisning i norskklassen til de som er ett år yngre og ett år eldre.
I samisk klasse på hennes trinn er de rundt 20 elever.
Les også: (+) Katherines store lidenskap står i fare for å dø ut: – En del av vår kulturarv
Stor gjestfrihet
Bryne ligger sørvest i Norge og Karasjok helt oppi i nordøst, hvor majoriteten av innbyggerne har samisk som førstespråk.
Folk er forskjellige på de to stedene, slår Jeanette fast.
– Her i nord er det en uskreven regel som sier at hvem som helst kan komme inn der du bor, og da må du sette på kaffen. Det er også en selvfølge at man spiser sammen og deler på det man har hvis besøket kommer midt i måltidet. Gjestfriheten er stor. Her brukes det ikke ringeklokker, forteller mammaen med latter i stemmen.
Da det sto en artikkel om trioen fra Bryne i Hjemmet tidligere, sendte en Karasjok-dame en melding og inviterte Jeanette og jentene på pizza.
Dit kom også damens barn og barnebarn, så de satt mange rundt bordet.
– Vi er blitt ønsket velkomne overalt. Naboen vår, Maria Louise Sara, som driver med trekkhunder og deltar i Finnmarksløpet, har latt Frida få være med på å trene og hilse på huskyene hennes. Nå gleder hun seg til det blir snø og hun kan bli med ut på slede.
En stolt mamma viser bilder av Frida og hundene.
– Hun er en frisk jente som er glad i å være nær dyr og natur, og det gleder meg som mamma, forklarer hun.
Jeanette ville ut av hamsterhjulet, men innrømmer at det har vært et hjul i det nye livet også.
Som mor har hun vært opptatt av å følge opp jentene i deres nye liv, og samtidig finne seg til rette i en ny jobb. Det har til tider vært krevende, men mest givende.
– Stress er ikke til å unngå, føler jeg, men når det er sagt, så er det utrolig fint og fascinerende med alt det nye. Nå er det snart ordentlig vinter, og vi er forberedt på veldig lave temperaturer. Men det sies av væreksperter at det vil fortsette å være mye høytrykk, sier hun.
Magiske kvelder
Når det er klarvær, kommer nordlyset rett som det er og lyser opp himmelen i bølgende grønne border.
Bilde etter bilde er blitt tatt av dette magiske værfenomenet som hører hjemme i nordlige strøk.
– Det er befriende å være her i «sameland». Vi har helt nye rammer for livet. Her er det ikke så nøye med tiden eller andre ting. Kommer du noen minutter for sent, er det helt ok. Det er min erfaring at folk her ikke stresser så mye med klokken som vi gjør lenger sør. Her ser man an været, for eksempel.
I jobben reiser Jeanette til Kautokeino og Lakselv. Til førstnevnte by er det nesten to timer i bil hver vei. Når hun sier at det er langt, smiler finnmarkingene. «Langt» der oppe er lenger enn det!
En aldri så liten kulturkollisjon merker hun i forbindelse med rutinene hun praktiserer som mor, for eksempel med leggetider. Det er ikke så vanlig å være opptatt av sånt. Man sover når man er trøtt, spiser når man er sulten.
For barna har det blitt mange store opplevelser som de vil ha med seg resten av livet. Å få være med til reingjerdet og bli med på å sluse reinen inn, eller å se på når kalver fanges og merkes. Barna står med store øyne og ser på.
– Vi føler at vi er blitt kjent i området og er blitt kjent med folk, og vi er forberedt på den mørke og kalde årstiden. Allerede nå har vi erfart ting som har økt respekten for naturen. Skal vi ut og kjøre om vinteren, gjelder det å ha ekstra drivstoff, klær og tepper i bilen, i tilfelle det blir full stopp. Kjetting skal kjøpes inn, konkluderer mammaen.
Jeanette forteller at både et hotell i Kirkenes og en arrangør av utendørsaktiviteter i Alta har gitt dem både aktiviteter og overnatting, slik at de skal få oppleve litt av hva Finnmark har å by på.
– Julen feirer vi i Bryne, hvis været lar flyene gå som normalt. Jeg vet at det ikke alltid er en selvfølge, ler hun. Og lille Frida ser aller mest frem til å kose med familiens hund, som bor hos pappaen.
