Cecilie Leganger og Hans Petter Gundersen
– «Kan vi være venner resten av livet?» spurte han meg forsiktig
Kjærligheten mellom Cecilie Leganger og Hans Petter Gundersen står sterkt. Det skyldes en helt spesiell fellesnevner, som er selve limet i forholdet, avslører paret.
– Det er gøy å rokke ved folks forestillinger, synes Cecilie Leganger (49).
Hun sikter til sitt valg av partner, ektemannen Hans Petter (71), kjent som HP Gundersen. En ringrev innenfor musikkens verden, mest som bakmann og produsent, men også komponist.
Han har hjulpet mange artister å finne sine uttrykk – deriblant Sondre Lerche.
– Jo da, vi vet at folk spør seg: «Hvordan kan de to være et par?»
Den tidligere profilerte håndballkeeperen, verdens beste i sin tid, synes det er morsomt at folk grubler på det. Hun er slett ikke fornærmet.
Cecilie ler trillende.
– Jeg skjønner hva de ser: Den eksentriske, gamle musikeren, som aldri har trent, og hun spreke håndballdamen. Helt ærlig – at vi fant hverandre, var også en overraskelse for oss.
Uten pandemien hadde det neppe skjedd at de møtte hverandre. Nå har de vært et par i fire år, og gift i tre av dem.
Bor i Risnes
Cecilie og Hans Petter bor «der ingen skulle tru at nokon kunne bu». En dame i Bøvågen veileder oss vennlig videre:
«Kjør mot Risnes. De bor der grusveien ender».
Det holder å si hvem vi skal besøke.
Idet en arm av Villangerfjorden dukker opp, omkranset av snø, får vi øye på et gråmalt hus ytterst på en knaus i skjærgården.
Cecilie kjøpte det i 2008. Uten å kjenne stedet. Hun bodde og spilte håndball i København, men kjente på en dragning mot en vill natur. Et sted hvor hun kunne dyrke og fange sin egen mat. En drøm hun nå lever ut.
Da hun for ti år siden la opp håndballen, ble hun fastboende i bygda Risnes. Det skulle vise seg at mormoren vokste opp et steinkast unna. Tilfeldigvis fant Cecilie slekt i området.
– Jeg var åpenbart ment å bo her, er hennes ord.
Da vi kommer frem, blir vi stående og nyte den vakre utsikten – og stillheten. Selv om kulden river i kroppen, er det vanskelig å løsrive seg. Vertskapets klemmer vil snart varme.
– Vi bør utsette den planlagte fisketuren, slår Cecilie fast, værvant snusende i luften.
Hun tror det vil snø. Og om litt laver det helt riktig ned.
Les også: Jenny Jenssen er lei av denne julegaven: – Så lei at du aner ikke
Torsk på menyen
Planen var at hun skulle fange årets juletorsk. Cecilie er en aktiv fisker, og begge liker å spise fisk. Derfor står torsk på årets julemeny.
Annenhver jul, når de to yngste av hans tre sønner feirer med dem, seirer pinnekjøttet.
– Cecilie er en tusenkunstner, roser Hans Petter, tydelig stolt av sin driftige kone.
– Se på forsiden av huset. Der snekret hun i sommer en terrasse, sier han og ber oss trå forsiktig, siden bakken er glatt.
– Kona er mye mer praktisk anlagt enn meg, og er utendørs i all slags vær.
– Gå inn igjen i varmen, vennen, foreslår Cecilie straks, kjærlig oppmerksom.
Hun føyer til, sagt med positivt fortegn, at de er et par med mange ulikheter.
– Vi har derimot én viktig fellesnevner, som er limet i forholdet, sier hun hemmelighetsfull.
Hva det er, røper paret når vi kommer innendørs.
Ektemannen Hans Petter
Inne spraker vedkubbene i støpejernsovnen og skaper julestemning. I stuevinduet, med utsikt mot fjorden, henger den gamle adventsstjernen, den Cecilie arvet av sin 84-år gamle mor, og hun igjen av sin. Årets juletre er en lerkekvist fra hagen pyntet med kuler.
– Hans Petter og jeg liker det enkle, noe julepynten bærer preg av.
Apropos at han ikke liker å fryse. Kona har noen ord på hjertet rundt det.
– Jeg vil påstå at Hans Petter er tøffere enn meg, men på en helt annen måte. Som å være totalt uredd for å ta kontakt med ukjente folk. Han er veldig sosial.
I flere år bodde hun alene i huset på Risnes, uten å kjede seg. Hun trives i eget selskap og følte ikke stort behov for å ha kontakt med andre. Men nå har også hun blitt mer utadvendt og sosial.
– Personligheten hans har «smittet av på meg». Han har introdusert meg for en haug med spennende folk, og de vet at hos oss er det «åpent hus», forteller hun sprudlende og forklarer nærmere:
– De siste fire årene med Hans Petter har ikke bare være en reise i musikkens verden. Jeg har også erfart hvor fantastisk det er å finne et menneske du ønsker å være sammen med døgnet rundt. Takket være kjæresten min er jeg på vei ut av «skallet mitt».
Les også: (+) Karrieren var i ferd med å ta av og bryllupsinvitasjonene var sendt ut. Så skjedde det utenkelige
Bandet «GunderZheng»
Det var også Hans Petters «ureddhet» som satte dem i kontakt.
I april 2020 la Cecilie ut et egenkomponert pianostykke på Facebook. Det ble delt av mange og fanget hans oppmerksomhet. Han lyttet, ble imponert og skrev til henne: «Visste ikke at du var så musikalsk!»
– Jeg ante ikke hvem mannen var, men satte pris på at han så musikeren Cecilie. At jeg turte å legge ut pianostykket, var høyst ulikt meg.
– Og det var ren flaks at jeg kom over videoen, sier han.
– Så tilfeldig kan livet være.
En tanke som kan skremme. Hans Petter drar toppluen lenger ned mot ørene.
Etter to måneder tok han kontakt på nytt for å lage en podkast med henne om musikk.
Å ville vite mer om mennesker som begeistrer ham, er typisk for Hans Petter, ifølge Cecilie. De begynte å sende hverandre musikk og oppdaget å ha mye til felles.
Hun ble invitert med i bandet hans, «GunderZheng». Etter å ha spilt en konsert, ruslet de en tur.
– «Kan vi være venner resten av livet?» spurte han meg forsiktig. Selvsagt ville jeg det.
At hun måtte i karantene før deltagelsen i «Mesternes mester», endret statusen på forholdets karakter.
– Jeg flyttet inn slik at vi kunne spille sammen, og ble værende, forteller han fornøyd.
– Jeg visste intuitivt at «dette er rett!»
Manglende forståelse
Vi ber ham beskrive hva han falt for ved Cecilie – foruten en felles musikkinteresse. Hans Petter klør seg i skjegget.
– Det er en slik god ro ved henne. Hun har ingen problemer med å forstå at mange ting kan være utfordrende for meg. Cecilie er intelligent, også sosialt.
Han forklarer at han har en litt manglende forståelse når det gjelder det hverdagslige. At han har et noe mer snevert adferdsmønster og færre interesser enn mange.
– Jeg pleier å kalle det Asperger-lignende trekk. Cecilie lar meg være den jeg er – fullt og helt.
Hånden hans finner veien tilbake til skjegget.
– Cecilie viser meg en rørende omsorg. Jeg har bare godt å si om mine tidligere partnere, men dette med å bli behandlet med stor omsorg, er nok en ny opplevelse. Cecilie og jeg har mye omsorg for hverandre.
Hun smiler mot ham fra sofakroken.
– Nitti prosent av mitt liv har handlet om hvem jeg velger å samarbeide med. Det har gitt meg noen utrolige gaver. Cecilie er den aller største, sier han og spretter opp fra stolen og setter på en låt, «The wedding song».
Han synger en kjærlighetssang skrevet til kona. «I can see you by the things you do. I can see you by the way you see me.»
Tårene skinner i øynene hennes. Den gode roen han nevnte, brer seg i rommet. Kjærligheten mellom de to.
– Vi krangler aldri, nevner hun.
– Det er ingenting å opponere mot. Vi får begge være oss selv.
Og her kommer svaret på «limet» i forholdet.
– Respekt. Vi har en dyp respekt for hverandre, understreker hun.
– I min begrepsverden, sier han, betyr respekt og beundring det samme som kjærlighet. Du kan ikke elske noen du ikke respekterer.
Les også: Else Kåss Furuseth om Tommy: – Visste ikke at man kunne ha det så koselig
Ny plate
– Jeg er veldig stolt av oss, sier Cecilie. – Vi er et nerdete musikerpar.
Han kommer tilbake til de Asperger-lignende trekkene som kan gjøre at én hovedinteresse kan romme hele universet.
– Hvis jeg ikke drives av entusiasme, blir jeg handlingslammet. Jeg ville ha vært ubrukelig som ansatt. Jeg måtte skape et liv for meg selv og var heldig å ha interessen for musikk.
Den uredde siden dukker også opp når det gjelder den åpne selvransakelsen.
– En dypere form for sosial intelligens må starte med en grundig selvinnsikt. Å ha mot til å stå utenfor det «normale», ser jeg på som en sosial gave.
– Jeg var heldig å finne et miljø med likesinnede. Vår vennekrets er en harmonisk familie av mennesker hvor mange sliter med sosiale utfordringer.
De har nylig vært i Los Angeles med musiker og skuespiller Bjørn Tomren og spilt inn en ny plate, som utgis på nyåret. Cecilie spiller et for henne nytt instrument, theremin.
– Det er svært vanskelig. Først da jeg så hvor fort hun mestret det, skjønte jeg hvor god hun har vært i håndball. Å spille et instrument, handler også om motoriske ferdigheter, kommenterer HP.
Som selvlært har Cecilie hatt en bratt læringskurve.
– Å spille theremin minner meg faktisk om å være keeper, sier hun og forklarer:
– Det er et elektronisk instrument som spilles uten fysisk berøring, men krever stor konsentrasjon og tilstedeværelse. Instrumentet har to antenner som kontrollerer volumet og tonehøyden, og jeg beveger hendene i luften nær dem for å endre den svevende tonen.
Det er noe overjordisk ved den syngende lyden, som griper tak i følelsene til den som lytter.
– Cecilie er veldig musikalsk og har en idrettsutøvers disiplin når det gjelder å øve og dypt fokusere, roser han.
– Jeg har deg å takke, vennen, du er rå til å oppmuntre, og sier alltid: «kjør på!», svarer hun.
– La meg få legge til noe om Cecilie, ber han. – Jeg ble umiddelbart sjarmert av hennes lyse personlighet.
Runder 50 år
Neste år, i mars, runder den flotte jenta 50 år. Hun har et avslappet forhold til å bli eldre, men reflekterer over årene som har gått.
– Det jeg kjenner på, er en stor takknemlighet over hva livet har gitt meg. I sommer jobbet jeg på et asylmottak og møtte mennesker som har vært på flukt. Det satte min reise enda mer i perspektiv. Du verden hvor heldige vi er, Hans Petter!
Tankefull ser hun ut av vinduet, ned mot den lille båten.
– I vår fisket jeg for første gang sjøørret og ble hektet. Nå har jeg lært meg «dorging», en tradisjonell linefiskemetode som ofte brukes i kystfiske, og håver inn torsk, lyr og bunnfisk. Tenk å ha en slik mulighet rett utenfor døren.
– Jeg gleder meg til juletorsken, kommenterer han og blir salig i blikket.
Les også: Etter skilsmissen ble julen forandret for Vår Staude
Feiring i mars
De liker å lage mat sammen. Han er best på indrefileten. Torsken skal hun trekke og servere med stekt bacon, gulrøtter og meierismør.
– Vi har en deilig gryterett som består av sardiner med hjemmedyrket chili, forteller hun begeistret.
Det blir også jubileumsretten på den store dagen, den 12. mars. Den feires hjemme hos dem med familie og venner.
Sympatiske Cecilie har hverken nyttårsforsetter eller bursdagsønsker.
– Jeg har jo alt jeg kan ønske meg, erklærer hun, og skinner virkelig av glede.
– Jeg er gift med min beste venn, bor på denne herlige plassen og lærer stadig mer om meg selv og musikk. Inn i de 50 skal jeg fortsette å våge. At det beriker, vet Hans Petter og jeg.
